Parterapi # 4. Da vi gikk i parsamtaler var en av hjemmeleksene våre å hver for oss gjøre opp en status på hvordan det står til fysisk, psykisk, sosialt og åndelig i forholdet vårt. Dette var ganske interessant, og ga oss en mulighet til å snakke mer i dybden om temaer som det i hverdagen er lett å snakke overfladisk om. Hvis man klarer å legge bort egen sårhet eller skuffelse i samtalen, kan den bli lærerik og bevisstgjørende. En slik samtale kan bære preg av spørsmål som:
Det fysiske: Hvordan har vi det med nærhet i forholdet vårt? Hva med sex? Er det aktiviteter eller trening vi liker å gjøre sammen? Er det rom for lek?
Det psykiske: Legger vi til rette for å kunne dele felles opplevelser? Noen eksempler kan være å lese bok sammen, eller lese den samme boken etter tur, gå på foredrag, teater eller konsert, diskutere aktuelle temaer og nyheter.
Det sosiale: Hvordan er nettverket vårt? Er vi passe eller masse sammen med andre? Tar vi vare på hverandre som par? Setter vi nødvendige grenser, eller har vi lett for å si ja til forespørsler?
Det åndelige: Dette kan høres luftig ut, hvis man ikke er vant til å snakke om tro, håp og kjærlighet. Et annet ord for dette, kan være «det eksistensielle» eller verdier. Hva er viktig for oss? Hvilke verdier ønsker vi at skal ligge i bunnen? Hva er meningen med livet? Hva tenker vi om at vi mennesker har et forvalteransvar? Hva tror vi på? Er det et liv etter døden? Hvilket syn har vi på miljøvern? Skal vi døpe barna våre, og fortelle dem om Jesus?
I 1. Kor. 6,12, sier Paulus: «Jeg har lov til alt, men ikke alt tjener til det gode. Jeg har lov til alt, men jeg skal ikke la noe få makt over meg.» Dette kan være kloke ord å ta med inn i en verdisamtale. Hva tjener til det gode? Hvordan kan vi merke det når noe får makt over oss?