Month: April 2022

Kong David # 1. Kong David er den mest kjente av de mange kongene som regjerte i det gamle Israel. I Bibelen beskrives Kong David som vakker og musikalsk. Han kjente godt til Moses sine tekster og lover, og ønsket å være tro mot disse.

Men David gjorde sine feilskjær han også. Jeg vil komme tilbake til da han forførte Batseba, og la til rette for hennes ektefelles død. David har skrevet mange av salmene i Bibelen. Han beskriver livets ytterpunkter på en svært ærlig og troverdig måte. Han levde midt i disse ytterpunktene selv. Han var konge, men han var også stadig på flukt og under angrep. Han elsket og mistet, lo og gråt.

David var gjeterguttens som etter mange dramatiske hendelser ble idealkongen. Historien om han er en av de lengste og mest begivenhetsrike i Det gamle testamentet, og jeg vil derfor bruke de neste dagene til å skrive om han. Kampen mellom David og Goliat er en av de mest kjente historiene fra Bibelen. Den vil jeg komme tilbake til.

I Salme 4,7 skriver David: «Mange sier: Hvem kan gi oss lykke? La lyset fra ditt ansikt skinne over oss, HERRE! Du gir meg større glede i hjertet en andre får av korn og vin i overflod. I fred vil jeg legge med ned og sove. For du, HERRE, du alene lar meg hvile trygt.»

Den 19. februar fortalte jeg om da jeg mistet min nærmeste venninne Helle, og sorgen som fulgte. I 2020 skrev jeg også flere tekster her på bloggen, om det å miste Helle.

I den tøffeste sykdomsperioden, da Helle sitt liv gikk mot slutten, var jeg en kveld sammen med tre andre damer. Vi kaller oss for Begjengen. Og vi møtes en gang i måneden, snakker sammen, spiser et måltid, deler fra livene våre og setter av god tid til bønn. Kvelden avsluttes med at vi tar en runde hvor vi «legger fram» hver og en for Gud i bønn, og ber Gud gi oss bilder, tekster og liknende som vi kan få dele med den vi ber for. Den siste gangen vi var samlet før Helle døde, «ga» en av de andre damene meg teksten til «Vem kan segla,» mens vi ba:

«Vem kan segla forutan vind? Vem kan ro utan årer? Vem kan skiljas från vennen sin utan att fella tårar?

Jag kan segla forutan vind, jag kan ro utan åror. Men, ej skiljas från vennen min, utan at fella tårar.»

Teksten traff meg både i hjertet og i tårekanalene, og jeg kjente nok en gang hvor smertefullt det ville bli å miste Helle. Etter at Helle døde, forberedte jeg tekster som jeg skulle lese i kirka, og jeg forberedte også en tale til minnesamværet. Jeg tenkte mye på teksten fra Vem kan segla, men landet på at det ville bli for mektig å skulle lese denne.

Åse Kleveland var også i begravelsen. Hun ble godt kjent med Helle gjennom jobb. Plutselig reiste Åse seg opp i kirka, og sang med sin kraftfulle røst: «Vem kan segla.» Snakk om å bli truffet midt i hjertet! Gud kan bruke oss alle, også humanetikeren Åse. Jeg var glad for at det var ei stund til jeg skulle lese tekster, slik at jeg kunne samle meg litt.

I Matt. 18,20 står det: «For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.» Dette har jeg fått erfare mange ganger på Begjengen sine samlinger. Og jeg erfarte det på nytt i Helle sin begravelse. I dag er det Helle sin bursdag. Savnet er der, og vil alltid være der. Det er fint å snakke om henne og dele noe av alt det gode som er knyttet til henne. Det er mye å ta av.

På en sykehusavdeling der jeg var i praksis som sykepleierstudent, var det også en legestudent. Han skulle for første gang aleine gjennomføre en samtale med en operasjonspasient. Pasienten var satt opp til en hofteproteseoperasjon neste dag. Det viste seg at pasienten var med i et prøveprosjekt, hvor han brukte et blodfortynnende preparat. Turnuskandidaten kjente ikke til navnet på preparatet, og spurte heller ikke pasienten mer inngående om dette.

Pasienter som står på blodfortynnende medisiner skal la være å ta disse noen dager før operasjonen, for å unngå komplikasjoner. En av de erfarne legene oppdaget at pasienten sto på det blodfortynnende medikamentet. Operasjonen ble utsatt, og det som kunne blitt en risikofylt situasjon for pasienten ble unngått. Men turnuskandidaten ble hudflettet foran oss andre på vaktrommet. Stakkars fyr! Da jeg dro hjem den dagen, lurte jeg på om han ville klare å komme tilbake og fortsette praksisen sin. Men neste dag var han på plass. Han hadde tydeligvis gått noen runder med seg selv, og virket enda mer motivert. Jeg var med han på en pasientsamtale i etterkant, og aldri har jeg opplevd en lege som er mer våken, interessert og stiller viktige spørsmål! Jeg var mektig imponert over hvordan han snudde en ydmykende opplevelse til ny læring.

Under sykepleierutdanningen lærte vi at refleksjoner over ulike situasjoner som oppstår, gir ny og viktig læring. Bibelen løfter kunnskap, visdom og læring høyt. I Ordspr. 2,10 står det: «Visdom skal komme inn i ditt hjerte, kunnskap skal gi deg glede, omtanke skal vokte deg, forstand bevare deg og berge deg fra de ondes vei.»

1. Påskedag. I Joh. 10,18 sier Jesus: «Ingen tar mitt liv, jeg gir det frivillig. For jeg har makt til å gi det og makt til å ta det tilbake igjen. Dette er oppdraget jeg har fått fra min Far.»

Jesus hadde fortalt disiplene at han kom til å stå opp igjen fra de døde. Trodde de på han? Eller var dette for godt til å være sant? Det står i Mark. 16,9 at Jesus først viste seg for Maria Magdalena, etter at han sto opp igjen fra de døde. Han valgte altså en kvinne som sitt vitne til den største hendelsen i historien. Likestilling var et fremmedord på Jesu tid. Kvinner ble ikke sett på som troverdige vitner i rettsaker. Så Jesus snudde, også her, opp-ned på det etablerte. Senere viste Jesus seg også for de andre disiplene. Disippelen Thomas fikk kjenne på naglemerkene hans, og Jesus spiste også sammen med disiplene. Jeg vil anbefale å lese tekstene om påsken i evangeliene etter Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Disse tekstene står sist i hvert av evangeliene. Det kan også være interessant å sammenlikne tekstene. Til sammen beskriver de detaljer, som det blir for omfattende å nevne her.

I Lukas-evangeliet avsluttes teksten med at Jesus ber disiplene om å bli i byen, til de blir utrustet med kraft fra det høye. Jesus viser da til det som skal skje i pinsen, når disiplene får Den hellige ånd. Dette kommer jeg tilbake til i juni.

I Luk. 24,50 kan vi lese avslutningen på evangeliet til legen Lukas: «Så førte han (Jesus) dem ut mot Betania, og han løftet hendene og velsignet dem. Og mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble tatt opp til himmelen. De falt på kne og tilba ham. Så vendte de tilbake til Jerusalem i stor glede. Siden var de stadig i tempelet og lovpriste Gud.»

Hva betyr dette for meg i dag? Og hva betyr det for deg?

Har du noen gang lett etter nøklene dine? Mellom langfredag og 1. påskedag skjedde historiens aller viktigste funn av nøkler. Jesus var i dødsriket og hentet ut nøklene derfra, står det i Bibelen.

Intet funn av nøkler har fått større betydning for historien og for hver og en av oss. Hva skjedde i dødsriket, har jeg spurt meg selv mange ganger. Måtte Jesus kjempe? Visste han hvor nøklene var? Måtte han overtale noen for å få dem? Var han redd? Hva ville skjedd hvis han ikke klarte å hente ut disse nøklene? Ville da døden vært slutten for hver og en av oss? Ved at Jesus var villig til å dra ned til dødsriket og hente disse nøklene, åpnet han veien til himmelen for oss mennesker. Det betyr at livet kan fortsette etter det jordiske livet.

Kjærligheten vant over ondskapen. Lyset vant over mørket. Livet vant over døden. Vi har fått håp i møte med sykdom og død. Når vi mister noen vi er glade i, kan vi få tro og hvile i at vi skal møtes igjen. Det er større enn hva jeg kan fatte.

I Joh. Åp., 1,18 kan vi lese: «Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet, og jeg har nøklene til døden og dødsriket.»  Ord blir fattige i denne sammenhengen, men jeg prøver likevel: TAKK, JESUS!!!

Langfredag er dagen da Jesus blir pint og korsfestet. Etter at Jesus ble tatt til fange kvelden før, var han blitt forhørt og torturert hos den romerske stattholderen Pontius Pilatus. Han ble anklaget for å ha utropt seg selv til jødenes konge, og å ha gjort seg selv lik Gud. Jesus ble spyttet på, banket opp, pisket og fikk dyttet en tornekrone på hodet. Soldatene hånte han, og sa i Mark. 15,18. «Vær hilset, du jødenes konge!» Simon fra Kyrène ble tvunget til å bære tverrbjelken til korset langs smertens vei, Via Dolorosa. Jesus ble hamret til korset med store nagler, gjennom håndledd og føtter. Det er så brutalt, at det er vanskelig å se det for seg. Hvis du ikke har sett filmen «The Passion of the Christ» fra 2004, så anbefaler jeg den. Men, vær forberedt på sterke scener.

I Mark. 15,33 beskrives det at Jesus dør, etter seks timer på korset. Han roper høyt, og utånder. I Mark. 15,38 står det: «Og forhenget i tempelet revnet i to, fra øverst til nederst. Da offiseren som sto rett foran han så hvordan han utåndet, sa han: «Sannelig, denne mannen var Guds sønn.» Før Jesus døde, ropte han med høy røst: «Min Gud, min Gud, hvorfor han du forlatt meg?» Jesus måtte dra ned til dødsriket aleine.

Noen ganger kan livet føles som en eneste lang langfredag. Sykdom, angst, ensomhet og sorg kan male tilværelsen svart. Det kan føles som om vi er aleine i det smertefulle, men Jesus er aldri langt unna. Det er som supporterne til Liverpool synger: «You`ll never walk alone.»

På langfredag valgte Jesus å gå aleine, for å sørge for at ingen av oss noen gang skal være aleine igjen.

Skjærtorsdag: Jeg synes at det er fint å gå til nattverd. Som oftest dypper vi brødet i vinen mens vi står. Noen ganger kneler vi ved alterringen. Min svigerinne Trine fortalte meg en gang at grunnen til at alterringen er en halvsirkel, er fordi den andre halvdelen av ringen er i himmelen. Trine forter seg derfor frem til alterringen, for å kunne sitte nærmest den himmelske nattverdringen. Hun har mistet flere mennesker som hun var og er svært glad i, og jeg tror at det særlig er tanken på å sitte ved siden av moren sin som gjør henne ekstra rask.

I mange år har jeg fått være med på å dele ut nattverd i menigheten. Det er sterke saker, selv om vinen er alkoholfri. Å si ordene: «Jesu blod, utøst for deg.» Eller: «Jesu kropp, gitt for deg,» er noe jeg gjør med ydmykhet og takknemlighet. Å få møte mennesker med Gud sine evige gaver er en velsignelse! Noen er rørt til tårer, andre tegner seg selv med korsets tegn. Mange virker tankefulle. Noen gir meg et smil, et varmt blikk eller en vennlig berøring. Når barn kommer frem, får vi komme de i møte ved å bøye oss ned. Slik Jesus ser barna, og sier: «La de små barna komme til meg.» Noen orker ikke å komme frem, men vil gjerne ha nattverd der de sitter. Da går vi til dem. Nattverden er for alle.

Jesus var villig til å dø på korset, for å gjøre opp for alt som går galt i våre liv. Hans kropp og hans blod er gaver til hver og en av oss. 

I Matt, 18,23 forteller Jesus en liknelse om å få tilgitt sin gjeld. Han forteller om den ubarmhjertige tjeneren, som kongen fikk inderlig medfølelse med, slapp fri og etterga gjelden han skyldte. Etter dette viste tjeneren hardhet mot en annen tjener som skyldte han penger. Han grep fatt i ham, tok strupetak på ham og sa: «Betal det du skylder!»

Hvor flinke er vi til å møte andre med den samme nåden, tilgivelsen og gjeldsslettingen som Jesus møter oss med? I Matt. 18,21 spør Peter Jesus hvor mange ganger han skal tilgi sin bror. «Sju ganger?», spør Peter. Jesus svarer «sytti ganger sju!» Hvordan kan vi overføre dette til våre liv?

Hvorfor snudde folket sin innstilling til Jesus fra palmesøndagens jubel, til langfredagens rop om korsfestelse?» Det står i Mark. 14,1: «Det var nå bare to dager igjen til påske og de usyrede brøds høytid. Overprestene og de skriftlærde prøvde å finne ut hvordan de kunne gripe ham med list og få ham drept. «Men ikke under høytiden,» sa de, «ellers blir det uro i folket.»

Disippelen som het Judas Iskariot tilbød seg å utlevere Jesus til overprestene, og det ble de glade for.

I morgen er temaet skjærtorsdag. Da var disiplene samlet til et måltid om kvelden, og det var her Jesus tok et brød, takket, brøt det og sa: «Ta imot, dette er min kropp.» Han tok også et vinbeger og ga disiplene, slik at alle kunne drikke av det. Han sa: «Dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange.» Jesus viste med dette til at han kom til å bli korsfestet. Og at han gjennom korsfestelsen åpnet veien til himmelen og gjenopprettet nærheten til Gud for alle, med sin kropp og sitt blod.

Jesus fortalte disiplene om hva som kom til å skje. Etter måltidet gikk de ut i Getsemane, hvor Jesus ba disiplene om å våke med han, fordi han kjente at han ble grepet av angst og gru. Han sa i Mark. 14, 34: «Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk!» Jesus kastet seg ned til jorden og ba til Gud. Han sa: «Far! Alt er mulig for deg. Ta dette begeret fra meg! Men, ikke som jeg vil, bare som du vil.»

Jesus visste hva han hadde i vente. Jeg tror det var derfor mange av folket snudde seg mot han. Fordi han ikke gikk til kamp, men lot seg ta til fange og korsfeste. Det står også i Mark. 15,11 at overprestene egget opp folkemengden slik at de skulle be om å få Jesus korsfestet.

Hvorfor opplevde lederne og presteskapet Jesus som en trussel? I Bergprekenen står det at folket var slått av undring over Jesus sine ord, fordi han lærte dem med myndighet og ikke slik som de skriftlærde. I fra de gammeltestamentlige tekstene, kjente ledelsen i Jerusalem til at det skulle komme en frelser og konge.  Fariseerne og de skriftlærde ønsket å holde på sine maktposisjoner, og så på Jesus som en utfordrer og trussel. Jesus var blitt enormt populær blant folket, og svært mange fulgte han der har gikk. Jesus var knallhard mot fariseerne og de skriftlærde fra dag en. Han kalte dem hyklere, og sa at de var som hvitkalkede graver, fine å se på utvendig, men fulle av forråtnelse på innsiden. Han sa at de var opptatt av å se fromme og flinke ut, men at hjertene deres var på avveie.

I dagene mellom palmesøndag og skjærtorsdag underviste Jesus rundt på forskjellige steder i Jerusalem. Han lagde uro på tempelplassen, da han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker. I Mark. 11,17, sier Jesus: «Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk? Men dere har gjort det til en røverhule.» Videre kan vi lese: «Overprestene og de skriftlærde fikk høre dette og de prøvde å finne ut hvordan de kunne få tatt livet av ham. For de var redd ham fordi folket var overveldet av hans lære.»

Overprestene og de skriftlærde forsøkte stadig å få Jesus til å si noe som de kunne arrestere han for. Det står i Mark. 12,13: «Siden sendte de noen av fariseerne og herodianerne til ham for at de skulle fange ham i ord. De kom og sa: «Mester, vi vet at du alltid holder deg til sannheten og ikke bryr det om hva andre synes. For du ser ikke på person eller rang, men lærer sant om hva som er Guds vei: Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke? Skal vi betale eller la det være? Men Jesus gjennomskuet hykleriet deres og sa til dem: «Hvorfor setter dere meg på prøve? Kom hit med en denar og la meg få se den!» De ga ham en, og han spurte: «Hvem har bildet og navnet sitt her?» «Keiseren,» svarte de. Da sa Jesus til dem: «Gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud!» Og de undret seg over ham.

I morgen skal vi se nærmere på sammensvergelsen mot Jesus. Morgendagens tekst vil bli publisert på kvelden.

Hvorfor jublet folket da Jesus red inn i Jerusalem på palmesøndag? Ryktet om Jesus hadde gått foran han. Folket så på Jesus som frelser, konge og redningsmann. Jesus hadde helbredet mange. Folk hadde med sine egne øyne sett at lamme kunne gå igjen etter et møte med han, blinde kunne se og døde ble levende. Jødene var under okkupasjon av Romerriket. Folket håpet at Jesus ville befri dem ved makt. De var godt kjent med kriger, uroligheter og hyppige maktskifter. Dette var på mange måter historien deres. Men Jesus kom ikke for å utøve noen maktdemonstrasjon ved å bruke vold. Han kom for å vinne hjerter, frelse mennesker og vise hvem Gud er. Jesus var sammen med de som falt utenfor i samfunnet. I Luk. 5,31 sier Jesus: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.» Jesus snudde opp ned på det etablerte. Han sa at de siste skal bli de første og at de minste er de største. I Luk. 5,26 står det om da Jesus helbredet en lam mann: «Alle ble helt ute av seg av undring og priste Gud. De ble grepet av frykt og sa: «I dag har vi sett det utrolige!»

Jeg tror at folket jublet fordi kjente på håp, glede og forventning. De hadde sett og hørt at Jesus kunne gjøre det utrolige, og nå håpet de på en endring av en vanskelig livssituasjon. Og Jesus kom for å gjøre endring. Men, endringen var av en annen karakter enn det mange forventet og håpet på. Jesus kom ikke til Jerusalem for å styrte romermakten. Han kom for å vinne over ondskap, død og mørke, for alltid. Dette gjorde at Jesus åpnet veien til himmelen for alle, og fortsatt kan skape gode endringer i menneskers liv i dag.