9. mars.

Det sjuende budet sier: «Du skal ikke stjele.» Eller som Frida på 6 år har sagt: «Du skal ikke stjele fra de fattige hvis de ser det.»

Vi som bor i Norge, er mer heldige enn mange av oss forstår. Alle har tilgang på samme skolegang og helsevesen. Og om helsa svikter eller man mister jobben, finnes det ordninger som gjør at man fortsatt har penger å leve for. Det kan være lett å ta dette for gitt. Reiser til andre deler av verden kan bli en øyeåpner i så måte. Til USA for eksempel, hvor man ikke skal langt fra en bykjerne før man møter på «trailer parks», hvor mennesker bor i campingvogner og enkle hus året rundt.  Eller inne i bykjernene, hvor mange står i matkø, for å ta imot dagens måltid fra en frivillig organisasjon. For ikke å snakke om hverdagen for alle som er på flukt. Eller da vi som familie besøkte Frelsesarmeen sitt arbeid i slummen Kibera i Nairobi. Her bor ca. en million mennesker. På tur inn i området oppdaget en av ungene fra bilvinduet at det lå en død mann i en grøftekant. Det gjorde et mektig inntrykk. Inne i slumområdet renner kloakken i åpne grøfter, grunnet manglende kloakksystem. Sykdommer sprer seg lett, og mange er smittet med hiv.

Og hvorfor skriver jeg om dette, når overskriften er det sjuende budet: «Du skal ikke stjele?» Vi har alle et forvalteransvar. Når vi bruker, kjøper eller eier noe, har vi også et ansvar for å forvalte det klokt og dele med andre. I Norge selges mange klær som er sydd av mennesker i andre land, som har fått minimalt betalt for jobben. I mobilene våre har vi batterier som inneholder kobolt fra gruver i Kongo, hvor det foregår en utnytting av barn som arbeidskraft.

Bordbønnen «Herre din Jord», rommer kloke tanker som kan utfordre hver og en av oss:

«Herre din jord bærer mat nok for alle, takk for den delen du vil vi skal ha.

Lær oss å dekke et langbord i verden, som alle kan reise seg mette fra.

Amen, amen, amen.»