7. mars.

Det femte budet lyder: «Du skal ikke slå i hjel.»

Hvor mye er et liv verdt? Har alle liv like stor verdi? Disse spørsmålene er helt avgjørende for hvordan vi ser på prioritering av helsetjenester, hjelp til de som faller utenfor, abort, dødsstraff og aktiv dødshjelp.

Stig Heskestad og Finn Egil Tønnesen har skrevet et interessant innlegg i Legetidsskriftet. Artikkelen heter «Verdien av et menneske.» Den kan anbefales i sin helhet, og jeg deler noen utdrag her. Forfatterne viser til Paulus sine utsagn i Galaterbrevet om at «her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann eller kvinne.» I Paulus sin samtid var dette radikale utsagn om likestilling. Forfatterne skriver at det hellenistiske og det romerske riket var klassedelt, med en nedvurdering av det svake og ufullkomne. Ved kristningen av Norge tusen år seinere var tanken om enkeltmenneskets verdi et brudd med gamle holdninger og normer. «Ifølge Paulus», skriver forfatterne, «lever ethvert menneske med en indre tvekamp mellom det onde og det gode. Selv om mennesker dras mellom det gode og det onde, er deres verdi uforanderlig, på samme måte som en pengeseddel har samme verdi enten den kommer rett fra trykkeriet eller er krøllet og slitt.»

Forfatterne viser også til Jesus, og hvordan han formidler Guds kjærlighet. Jesus fortalte om den barmhjertige samaritan, hvor han utvidet neste-begrepet til å gjelde alle mennesker uavhengig av alder, kjønn, rase, status og tro.

Det har lett for å bli harde fronter, demonstrasjoner og sinte innlegg i sosiale medier og aviser når spørsmål om menneskers verdi diskuteres. Med det femte budet sier Gud at alle menneskeliv har like stor verdi, og skal vernes og beskyttes. Han ser hele bildet på en måte som vi ikke er i stand til.