Hverdagskilder.

Vann er av avgjørende betydning for liv og vekst. I vår vågale og optimistiske ferd ut i verdensrommet, er leting etter tegn til vann helt sentralt. Finnes det vann, finnes kanskje også liv? Kroppene våre består av mellom 50 og 75 % vann. Vi er helt avhengige av å få tilført mellom to og tre liter vann hver dag, for å erstatte væsken som tapes i både aktivitet og hvile. Alle som har vært skikkelig tørste vet hvor forfriskende det kan være å drikke seg utørst etter å ha kjent på ubehaget dehydrering fører med seg. Kanskje har du som meg feilvurdert vannbehovet på en fjelltur, hatt omgangssyke eller være på ferie et svært varmt sted og kan nikke gjenkjennende til dette? I Bibelen finnes mange tekster hvor vann er temaet.  I Johannes 4, kan vi lese om den samaritanske kvinnen som møtte Jesus ved en brønn. Jesus ba kvinnen om å hente opp vann fra brønnen til han. Videre brukte han denne situasjonen til å snakke om det levende vannet, som Jesus tilbyr. Det levende vannet blir ifølge Jesus til en kilde i oss som veller fram og gir evig liv. Jesus brukte også ordet tørst som et bilde på menneskets åndelige lengsel. I Salme 42,2 kan vi lese: «Som hjorten lengter etter bekker med vann, lengter min sjel etter deg, min Gud. Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud.»  Hjortens behov for vann blir et bilde på sjelens behov for noe som er større enn oss selv, en Gud som kan gi håp, mening, framtid, svar og sammenheng.

I Bibelen brukes også vann som et symbol på ydmykhet og tjenerskap, gjennom å vaske andres føtter. På Skjærtorsdag vasket Jesus disiplenes føtter, og beskrev at den største skal være som den yngste, og at lederen skal være som en tjener. I Det gamle testamente kan vi lese om vann relatert til renhet i Esekiel 36,25: «Jeg stenker rent vann på dere, så dere blir rene. Jeg renser dere for all urenhet og for alle avgudene. Jeg gir dere et nytt hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dere. Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres og gir dere et kjøtthjerte i stedet.» Vi kan ikke leve uten vann. Vann har mange ulike funksjoner. Vi kan forflytte oss på vannet, slik sjøfarere har gjort til alle tider. Jesus kunne til og med gå på vannet. Vann gir vekst. Vi døpes med vann. Vi kan leke i vann, bade, svømme, padle og ro. Vi vasker oss med vann. I Salme 36, 8 beskrives Gud sin kjærlighet som en gledes bekk og en kilde til liv: «Hvor dyrebar er din kjærlighet, Gud! I skyggen av dine vinger søker menneskebarna ly. De får nyte overfloden i ditt hus, du lar dem drikke av din gledes bekk. For hos deg er livets kilde, i ditt lys ser vi lys.»

At en vannkilde som springer fram kan være et bilde på noe nytt, beskrives godt i Ola H. Hauge sitt dikt Det er den draumen.

Det er den draumen me ber på

at noko vedunderleg skal skje,

at det må skje –

at tidi skal opne seg

at dører skal opne seg

at berget skal opne seg

at kjeldor skal springa – at draumen skal opne seg,

at me ei morgonstund skal glida inn

på ein våg me ikkje har visst um.

Diktet sier noe om håp. At det kan åpne seg veier og muligheter som vi tidligere ikke kjente til. Det kan oppstå nye våger (bukt eller smal vik) i relasjoner. Kanskje fordi du våget å ta den vanskelige samtalen, be om hjelp eller si unnskyld? Eller kanskje tok du sjansen på å sette en plan ut i livet, som du har tenkt på lenge? Eller sette noen nødvendige grenser? Mange har opplevd at kilder spinger fram etter å ha satt ord på det som er vanskelig. Sorg, skam, angst, bekymring og skyldfølelse kan gi ørkenlignende indre landskaper. Som sykepleier har jeg mange ganger opplevd betydningen av å lytte, og la pasienter få dele det som tynger. Privat har jeg også mange erfaringer av at å snakke med andre kan være livgivende. Å stoppe opp litt i hverdagen kan også være nyttig. Sette en fot eller to i bakken. Kjenne etter hva jeg trenger, hvem jeg ønsker å være og hva som er viktigst. Vende tilbake til kilden og utgangspunktet. Søke klarhet og sammenheng. En gang fikk jeg et spørsmål fra ei jeg kjenner som har vært kristen hele livet, om på hvilke områder jeg merket en endring når jeg selv ble kristen? Svaret er fortsatt under bearbeiding, men dette med å ha en kilde å vende tilbake til er sentralt. Det å ha denne kilden å vende tilbake til har bidratt til mer glede, mindre bekymring, mer mening og en større opplevelse av sammenheng i livet mitt.

Temaet i de neste tekstene er Hverdagskilder. Jeg setter pris på hverdagene, og de opples som det naturlige stedet og starte når jeg skriver tekster. Tekster om kilder i hverdagen har vokst fram over tid, og nå er jeg klar for å dele dem. Underveis er jeg nysgjerrig på å lære mer. Hva er kildene i ditt liv? Hvor finner du påfyll og nye krefter?