Håpet.

«Hvis plan A ikke virker, så har alfabetet 29 bokstaver.» Dette er en ganske håpefull påminner fra en Facebook-quote.

Bladet «Hele – Tidsskrift for fag og tro» gis ut av organisasjonen Kristent forum for sykepleiere og sykepleierstudenter. Det er litt flaut å si, men jeg kjente ikke til denne organisasjonen før jeg ble kontaktet av en i redaksjonen, med spørsmål om å trykke noen av tekstene jeg har skrevet om bønn og sykepleie. Organisasjonen gjør et viktig arbeid med å ivareta og styrke den åndelige dimensjonen i sykepleiens teori og praksis. Det andre «Hele-tidsskriftet» i 2023 handler i sin helhet om håpets betydning. Lederen spør: «Hva er dine kilder til håp og styrke?» Hun beskriver hvordan vi kan kjenne at håpet svinner når vi er slitne, syke eller opplever krevende tider. Da kan det kjennes som en mager trøst at alfabetet har mange bokstaver, når plan A, B, C, D og E har gått svært dårlig.

I tidsskriftet HELE, beskrives det at bønn kan være en sikkerhetsventil for bekymringer og mørke tanker, og at mange opplever en form for lindring eller fred ved bønn. Jeg kommer tilbake til dette med en bønn i en egen tekst litt senere. I tidsskriftet vises det også til at naturen i seg selv er et under, og at å være i naturen, underlagt naturens lover, for mange gir fred i sinnet og håp for fremtiden. Det å oppleve våren, hvor alt våkner til liv på nytt. Trærne som får nye blader, blomster som spirer opp av det visne og tørre, gresset som vokser seg frodig og grønt. Igjen og igjen. Sola som bryter gjennom skydekket. Morgenlyset som vinner over nattemørket. Regnet som gir livgivende fuktighet til en tørr åker. Alt som vokser fram som vi kan spise.

Jesaja skriver i 40,32: «Men de som venter på Herren, får ny kraft, de løfter vingene som ørnen, de løper og blir ikke slitne, de går og blir ikke trette.» I naturen er det hviletid og ventetid. Slik kan det være i livene våre, også. Teksten fra Jesaja gir håp om nye krefter når ventetiden er over.

Janicke Langford skriver i en av sine tekster: «Vet du hva håp er? Det er den rare lille superkraften som gjør at du fortsatt ikke har kasta alle korta og lagt deg ned og gitt opp. DEN har du. Tenk på det, du.» Vi kan hjelpe hverandre til å oppleve litt mer av denne superkraften, ved å være der for hverandre. Sende ei melding, tilby litt hjelp eller stikke innom. Si noen gode ord, minne om Gud sine løfter og tilby å be for hverandre. Det kan være så hverdagslig som å gå innom med litt blåbærlyng, til noen som ikke kommer seg ut for å plukke blåbær selv.

Håpet kan gi kraft til å holde ut når livet er vanskelig. I den aller første teksten jeg delte på bloggen Hverdagsbønn, hverdagsfred og hverdagsglede, beskrev jeg noe jeg opplevde da jeg var 12-13 år. Livet var krevende med to skilte foreldre i tøff konflikt, og jeg var i ferd med å miste fremtidshåpet. Da jeg minst ventet det, fikk jeg en opplevelse av å se meg selv ovenfra. Jeg fikk en kraftig fornemmelse av å være omsluttet av noe varmt, lyst og trygt. Dette ga fornyet tro på av at jeg hadde mye godt i vente, og at livet ville bli bedre enn hva det var der og da. Denne opplevelsen ga trøst, håp og økt tro på framtida.

Sykepleierforsker Travelbee definerer håp som en mental tilstand preget av et ønske om å nå et mål, kombinert med en viss grad av forventning om at dette målet er oppnåelig.

Hva sier Bibelen om håp? Ganske mye. Paulus skriver i sitt første brev til korinterne 13,13: «Så blir de stående disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.» Kjærligheten er det aller største. Men håpet er plassert blant topp tre.

I Hebreerbrevet 6,19 beskrives det at Gud ville gi oss en mektig trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe dette håpet som ligger foran oss. «Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen.»

Jeremia fra Det gamle testamentet sier det slik i 29,11: «For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.»

Håpet sammenliknes med et anker som er trygt og fast. Håpet peker fremover. Håpet gir nye krefter. Hva er med på å gi håp i ditt liv? Kjenner du noen som er gode til å løfte tanken, når det er mye som trekker ned? Er naturen et sted, hvor du kan finne noe å glede deg over? Er det bibeltekster som du henter fram når du trenger styrke og retning? Kan bønn være med på å gi lindring eller fred? Er det noe i kalenderen som du ser frem til med god forventning? Finnes det et arbeid, frivillig eller lønnet, som du kan engasjere deg i, som kan gi en opplevelse av å være med på å skape en endring til det bedre?

Ankerets funksjon er å holde båten fast, slik at den ikke blir drivende rundt i utrygt farvann, eller kastet på land av store bølger. Noen ganger er det nok akkurat her og nå.