Month: August 2023

Det er tid for å skrive litt igjen. Feriefølelsen har nådd meg, og jeg kjenner at dager som ikke er fylt av jobb og aktiviteter gir nye tanker. Ute står mannen min og kløyver ved, og i rommet ved siden av sitter datter Kristine med hjemmekontor. Kattene nyter at det er varmt i været, og at dørene står åpne.

Det er gått noe tid siden sist jeg skrev tekster. I mellomtiden har jeg byttet jobb, og jobber nå som sykepleier på en diakonal institusjon innenfor psykiatrien. Nye bøker er lest, og jeg har reist til Asia for første gang. Der besøkte jeg sønn Emil og svigerdatter Sigrid som er utsendinger for NMS (Det Norske Misjonsselskap) i Hongkong. Dette innebar blant annet å lære mer om misjonshistorien. Andre endringer siden sist er at krigen i Ukraina har minnet oss på at fred ikke er noen selvfølge, heller ikke i vår på mange måter beskyttede del av verden. Mennesker forfølges fortsatt i mange land, både på grunn av tro og legning. Mange er på flukt og i fare, til lands og til vanns. Og det er lite oppløftende nyheter når det gjelder miljøet på kloden vår. Det settes stadig varmerekorder, og ekstremvær er blitt en daglig del av nyhetsbildet. Renter og prisnivå generelt har steget betydelig. Mange kjenner på bekymringer og motløshet. I møte med livets utfordringer, er det ekstra viktig å finne, og holde fast i håpskildene.

Økologen David Orr sier om håp: «Å håpe er et verb med oppbrettede ermer. Håpefulle mennesker er aktivt engasjert i å trosse oddsene, eller endre dem.» Vi kan la oss inspirere av løvetannblomsten, som vokser gjennom asfalten. Av hun som takket ja til ny behandling, til tross for at behandlingen så langt hadde hatt begrenset effekt. Eller av politikere som tør å gå foran når det gjelder å skape endringer som tar vare på jorda vår, som håper og tror at det ikke er for seint å snu en negativ trend. Og av helsepersonell som tar humor på alvor, også når livet er på det aller vanskeligste. Forskning viser at humor, helse og håp henger sammen. En god latter kan virkelig forlenge livet.

De 14 årene jeg har jobbet som sykepleier, har jeg jobbet med ulike pasientgrupper. Noen har vært eldre. Andre har hatt en alvorlig sykdom, med kort forventet levetid, til tross for at de ifølge alder kunne hatt mange år igjen. Mange har vært gjennom en operasjon eller blitt utsatt for skade, og hatt behov for opptrening. Eller som den siste pasientgruppen jeg jobber med; har en spiseforstyrrelse, som begrenser det meste av tanker, handlinger, aktiviteter, jobb, skole, fritid og samværet med andre.

Hva betyr det å ha håp for disse pasientene? Og hva har det å si for deg og meg? Dette vil jeg komme tilbake til i de neste tekstene. Andre temaer vil være tid, stillhet, å stå på fjell, kortreist og langreist misjon, Gud som headhunter, bønn, takknemlighet, lys og løkter, en kjærlighetserklæring, Tomas som reiste lenger enn langt, at vi kan velge bort Gud, men at Gud aldri velger bort oss og at vi kan være både frie og modige.

I sentrum av det jeg skriver er Jesus. Og bibeltekster trukket inn i en hverdagslig setting. Jesus som i Matteus 11,28 sier: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.» Videre i teksten tilbyr Jesus sitt åk. Dette redskapet som brukes til å utjevne vekt, og som gjør det mulig å bære tyngre vekt enn vi ellers hadde klart, fordi belastningen blir riktig plassert. Vi er mange som har erfart at å takke ja til dette tilbudet, har gitt både hvile, trygghet, nye tanker, håp og styrke.

«For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom,» kan vi lese i Paulus` andre brev til Timoteus 1,7. Og jeg har lyst til å legge til håp. Håp som er det motsatte av motløshet, og beskrives på følgende måte i Salme 62,6: «Bare hos Gud skal jeg være stille, fra ham kommer mitt håp.»

På hvilke områder i livet har du behov for påfyll akkurat nå? Selv kjenner jeg et behov for mer tid der det ikke skjer så mye. Når jeg trapper ned på aktivitet og lyd, øker kreativitet og inspirasjon. I stillheten er det lettere å kjenne etter hva som skjer på innsiden. Når jeg bruker tid til å lese og be, blir jeg også i større grad bevisst på og minnet om håpskildene i mitt eget liv.

I arbeidet med å skrive disse tekstene har jeg opplevd noe av det samme som jeg har erfart med tidligere tekster; jeg har i utgangspunktet en tanke om hva jeg vil skrive om, og så dukker det opp mange nye tanker underveis. Dette gjør prosessen spennende, og skrivingen blir på mange måter en oppdagelsesferd.

Vel, da er vi i gang! Takk for at du vil være med på reisen ❤

Dette er den første av 18 tekster. Det vil bli delt en ny tekst hver mandag fremover. Tips gjerne andre som kan ha glede eller interesse av bloggen…