1. desember.

Har du hørt historien om Marta og Maria? Den er å finne i Luk. 10,38: «Da de dro videre, kom han (Jesus) til en landsby der en kvinne som het Marta, tok imot ham i huset sitt. Hun hadde en søster som het Maria, og Maria satte seg ned ved Herrens føtter og lyttet til hans ord. Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun kom bort til dem, og sa: «Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.» Men, Jesus svarte: «Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.»

Hva mente Jesus med dette? Jeg har sett ulike tolkninger av denne teksten. Den kan belyse to forskjellige måter å være kristen på. Den ene måten kjennetegnes ved at man ønsker/føler at man må gjøre en masse og setter i gang med en rekke aktiviteter. Den andre måten å være kristen på, kan kjennetegnes ved at man «setter seg ved Jesu føtter», lytter, leser og ber. Begge disse måtene kan ha både styrker og svakheter. Bibelen oppfordrer oss til hjelpe de som lider, dele troen med andre, være lys og være salt. Samtidig er det mange som har opplevd å slite seg helt ut ved alltid skulle gjøre mer, eller som opplever å ikke være gode nok. Da kan det bli som Jesus sier til Marta, at hun gjør seg strev og uro med mange ting.

Ved å lande ved Jesu føtter, kan vi gi oss tid til å koble oss på kilden. Jesus sier jo dette mange ganger i Det nye testamentet: «Kom til meg!» Det kan hjelpe oss til å holde fokus, og se hva som er viktig. I 1.Kor. 13 er Paulus mer enn tydelig på at det er kjærligheten som er størst av alt. Om vi ikke har kjærlighet har det ingen verdi om vi taler med englers tunger, har profetisk gave eller gir alt vi eier til brød for de fattige.

Kan det være en god og farbar middelvei å søke Gud og Jesus gjennom bønn, lesing, samtaler med andre og delta i et kristent fellesskap, samtidig som man gjennom denne søken også spør Gud: «Hva gjør du nå?» og «Hvor kan jeg bidra med det jeg har og kan?»

Jeg velger å dele denne teksten på tur inn i desember. En måned hvor mange med meg har lett for å gå inn i en Marta-rolle, med et stort fokus på alt som skal gjøres.