De siste 30 årene har jeg samlet på dikt, tekster, kort, avisutklipp og liknende, som har betydd noe for meg. Et av disse avisutklippene er gult, falmet og krøllet. Det hang på kjøleskapet i 10 år. Teksten har overskriften Det fineste, er klippet fra avisen Vårt Land og er skrevet av Per Eriksen:
«Du spør meg om det fineste jeg har opplevd underveis gjennom livet? Det har vært noen skinnende øyeblikk fylt av fest og glede. Men jeg går forbi dem. Til nettene. Det finnes netter hvor jeg har fått lov til å ligge tett inntil et lite feberhett barn, og kjenne den lille kroppen falle til ro. Der ligger jeg i en situasjon som langt fra er ønsket. Ikke vil jeg at barnet skal være sykt. Ikke vil jeg vekkes av barnegråt eller vaske oppkast fra gulvet midt på natta. Ikke vil jeg møte en ny, krevende arbeidsdag med solid søvnunderskudd. Likevel ligger jeg våken i sengen med den lille kroppen inntil meg og er fullkomment lykkelig. Det er hellige øyeblikk mettet med nærhet og mening.
Kanskje er dette noe av det nærmeste jeg kommer meningen med mitt lille liv på jorden? Å gi trygghet og omsorg til et lite menneske som er overlatt i min varetekt for noen år. En av de få jeg virkelig kan bety noe for.
Må Gud bevare oss alle fra å tro at det er gitt oss noen større oppgaver enn dem som ligger oss nærmest. «Jeg gir deg skatter som er skjult i mørket, og rikdommer gjemt på hemmelige steder, for at du skal vite at jeg er Herren, Israels Gud, som har kalt deg ved navn.» (Jesaja, 45,3.)
Det er vanskelig å finne skatter skjult i mørket om vi alltid vil befinne oss i rampelyset. Der blir jeg bare blind for alt annet enn meg selv. I vår kulturs stadige flukt fra ansvaret også i mørket, mister vi dybder av velsignelser som mørket skjuler. Noen av livets fineste skatter kan vi finne i noe så trivielt som et sykt barn ved midnatt.»
Takk for kloke ord!
Hverdagsbønn, hverdagsfred og hverdagsglede. 