22. desember.

Kjell Aukrust har skrevet diktet Musa som ville til Julestjerna:

«Det skjedde i desember-kvelden, at det gikk musespor sørover Kristentru-teigen.

Utpå Brenna stoppa de.

Der satt ei utkjasa fjellmus, med kulrunde pepperkornauer, fastnagle i julestjerna.

Den hang rett over Blåvol, tel høyre for Bakaldkjøl`n.

Fjellmusa var itte kømmi stort nærmere.

Den gnei frampotene mot værhåra og gransket avstanden.

– Ville nok bli kjasete å ta seg fram i djup snø. – Da hørte den Alvdal kirkeklokker ringe jula inn.

For ei ørlita fjellmus må vel det rekke?»

Noen ganger kan vi kjenne oss som utkjasa fjellmus, noen og enhver. Livet byr på rikelig med djup snø, hvor vi sliter og tråkker. Sangen Som et barn av Bjørn Eidsvåg setter ord på hvordan Gud ønsker å møte oss i dette:

«Herre, jeg trodde jeg ville klare å gå min egen vei.

Herre, jeg trodde jeg ville klare å finne fram til deg.

Men nå er jeg tvilende, ensom og sliten,

Herre, jeg føler meg redd og liten, hvor går jeg?

Herre svar meg!

Som et barn ble du båret til meg.

Som et barn må du overgi deg.

Slutt å gå, det er jeg som skal komme til deg.»

Gud ønsker å gi oss tro. Han tilbyr seg å være en kjærlig medvandrer gjennom livet. Og Bibelen inneholder mange håpstekster. Tro, håp og kjærlighet symboliseres ofte som et hjerte, et kors og et anker. Hjertet er symbolet for kjærlighet, korset for troen og ankeret for håpet. Ankerets funksjon er å gi feste i vær og vind, storm og høye bølger. For at ankeret skal kunne ha denne funksjonen må vi kaste det ut av båten. Ankeret minner oss om Jesus sine mange løfter. Han holder oss fast i stormen. I Hebr. 6,19 kan vi lese: «Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når innenfor forhenget, dit Jesus gikk inn som forløper for oss.»

Bjørn Eidsvåg synger i sangen Som et barn: «Slutt å gå, det er jeg som skal komme til deg.» Så hva kreves da av her og en av oss, for å få del i troen, håpet og kjærligheten? Egentlig bare å si: «Ja, takk!» Og å ta sjansen på å kaste ankeret ut av båten.

I Joh.Åp., 3,20 kan vi lese: «Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.»