4. desember.

Jeg kjenner at jeg må skrive litt om det å være sykepleier igjen. Som sykepleiere skal vi møte og legge til rette for ivaretakelse av pasienten sine fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov. I en tid hvor det i det offentlige rom har vært mye fokus på nøytralitet, kan det å møte de åndelige behovene lett havne litt på sidelinjen. På en av mine tidligere arbeidsplasser ble det definert noen mål for forskning og utvikling. Et av disse målene omfattet pasientene sine verdier og ressurser. Og alle pasienten fikk spørsmål om å fargelegge et bilde. Bildet var delt inn i de ulike temaene som påvirker oss, som: kroppen, aktiviteter, søvn, kosthold, økonomi, omgivelser, osv. Et av punktene var Meningen med livet/religion. Ved å ha med dette punktet, opplevde jeg at det var lettere for pasientene å sette ord på hva som var viktig for dem, hvilke verdier de hadde og hvordan de så på egne ressurser. Noen ganger kom samtalen inn på håp, tro og eksistensielle tanker. Kanskje hadde pasienten opplevd at sykdom og begrensninger utfordret selvbildet, meningen med tilværelsen, verdiene man hadde levd etter og håpet for fremtiden. «Hvem er jeg nå?», sa flere. «Jeg vet hvem jeg var før trafikkulykken. Jeg vet hva som ga meg glede og hvilke planer jeg hadde. Men hva nå?» Eller: «Før hjerneslaget hadde jeg gledet meg til pensjonisttilværelsen. Kona og jeg hadde tenkt å reise og gå turer i fjellet. Hvordan finne mening, når alle planer er snudd på hodet?» Eller den unge jenta som hadde måttet sette studier og fritidsaktiviteter på vent på grunn av ME? «Hvem er jeg når jeg ikke lenger er studenten eller håndballspilleren?»

Vi kan være med pasienten på å stokke kortene på nytt. Hva kan du fortsatt gjøre? Hvilke mål kan være realistiske? Hva gir deg glede? Er det noe du har hatt lyst til å gjøre, som du kan prøve å gjøre nå? Skrive, tegne, male? Hvis man ikke lenger kan jogge, kan man kanskje gå? Om det ikke er realistisk å fullføre studiet akkurat nå, kan man lære å porsjonere energien fornuftig, slik at man får gjort noe av det som gir glede og påfyll? For mange virker det gunstig om man får til en bedre døgnrytme, sover nok, spiser regelmessig, får litt påfyll av frisk luft, noe bevegelse, men også nødvendig restitusjon.

Gud har skapt oss i sitt bilde. Hans horisontale målestokk for verdien til hver og en av oss er alltid er på maks. Som kristen sykepleier, skal jeg ikke «misjonere» for pasientene. Men jeg kan møte pasienten der han eller hun er. I 2. Kor. 1,22 skriver Paulus: «Han har også satt sitt segl på oss og gitt oss Ånden som pant i våre hjerter.» Dette er gaver som Gud ønsker å gi til hver og en av oss.

I 2. Kor. 1,4, står det om Gud: «Han trøster oss i all vår nød, så vi skal kunne trøste dem som selv er i nød, med den trøst vi selv får av Gud.» Vi får gaver av Gud, som det er meningen at vi skal gi videre. Vi kan lytte, være til stede, tåle, peke på muligheter og trøste. Eller som det heter i salmen Å leva det er å elska: «Spegla Guds himmel av.»

Istjern speiler stadig Guds himmel av. I salmen “Å leva det er å elska”, oppfordres vi til å gjøre som havet, og “spegla Guds himmel av.” Dagens oppgave til oss alle: Hvordan gjør vi dette?