5. november.

I forbindelse med at det var 10 år siden angrepet på regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011, delte tidligere biskop Per Arne Dahl en tekst, både på Facebook og i lokalavisa Bygdeposten. Per Arne beskrev sterke øyeblikk i Domkirken i dagene etter angrepet: «Midt på dagen satte jeg meg noen minutter alene i sideskipet i kirken, og fant fram den salmen jeg alltid leser på de vonde dagene, skrevet av Svein Ellingsen. En bønn, av en mann som vet hva det vil si å miste et kjært barn:»

Midt i alt det meningsløse som vi møter her på jorden, blir vårt hjertes skrik vår bønn.

Gud, vi roper: Om du finnes, finn oss, redd oss når vi synker i vårt eget tomhetsmørke.

Per Arne skriver videre: «Mange har ropt: Hvorfor? Og mange har vært sinte og såre i sin sorg. Som prest har jeg vært inderlig glad for at den kristne tro aldri har væt noen lykkereligion med løfte om fravær av lidelse og sorger. Halvparten av Bibelens salmer er klagesalmer. Job var så fortvilet over sine tap at han forbannet den dagen han ble født, og Jesus avsluttet sitt livs lengste fredag med å rope: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»

Første søndag i november er det allehelgensdag. Allehelgen handler om å minnes de døde. Det er en dag for minnes våre kjære, og tenke på de vi har mistet. Mange tenner lys på gravene. Per Arne beskriver den kristne troen, som romslig nok til å ramme alt vi møter i livet. Her beskrives lidelse og sorg av mennesker som kjente smerten i sitt eget liv. Vi møter hudløse klager i Bibelen, ærlig fortvilelse, frykt, savn og ensomhet.

Ektheten i bibelfortellingene er noe av det jeg setter mest pris på med den kristne troen. Vi kan komme som vi er, og vi møtes med kjærlighet. Vi får oppleve et fellesskap med Gud og Jesus, og vi får oppleve et fellesskap i en menighet. I menigheten favnes alle livets følelser og faser. Fødsel og glede, dåp og fest, konfirmasjon og ungdomstid, bryllup og kjærlighet, sorg og begravelse og alle hverdagene imellom.