Da mormor døde hadde hun rukket å bli 95 år. Vi hadde vært nær hverandre så lenge jeg kunne huske, og hadde en varm relasjon. For meg var mormor en klippe! Hun var alltid der, og var uforanderlig. Jeg stolte på henne 100 prosent! I dagene før begravelsen skrev jeg dette diktet:
«Mormor er kjærlighet, god tid og omsorg.
Mormor er smaken av kjøttkaker, kålstuing og Berits Brune pinner.
Mormor er Rødbrus og drops når man er syk og er hjemme fra skolen.
Mormor kan gjøre opp en hel elg, gå lange fjellturer og plukke multer en hel dag.
Mormor kan ta en multelikør i godt selskap, og hun har kokesjokolade i kjøkkenskapet.
Mormor er Sanitetsforeningen, fastelavnsris og varme strikkesokker.
Mormor veit hva man skal gjøre.
Hun veit hvor det er gode tilbud, og hun kaster nesten ikke noe.
Mormor har grønne fingre, og kan virkelig brodere.
Hun er leiken, og har god humor.
Mormor er raus, men hun kan også sette grenser.
Mormor har smakt på alle ølslagene til Solumsmoen Gårdsbryggeri.
Mormor er svært glad i barnebarna og oldebarna.
Mormor elsker Bestefar.
Mormor savner Bestefar.
Mormor er hos Bestefar.»
Det har vært en del fokus på hvor viktig det er for barn og unge å ha den ene, som ser, som har tid og som viser omsorg. For meg var mormor en av de viktigste personene i livet mitt.
Vi kan alle få være den ene for hverandre. Hvem kan du og jeg være den ene for? Behovene er store. Det er dessverre ekstra mange som kjenner på ensomhet og psykiske utfordringer akkurat nå.
I Lukas 6,36 står det: «Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig.»
Hverdagsbønn, hverdagsfred og hverdagsglede. 