I Rom. 1,16 skriver Paulus: «For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker.»
Skammer du deg over evangeliet? Tør du fortelle andre at du tror på Gud? Eller opplever du det som minste motstands vei å la vær? Hvorfor i så fall?
Nettstedet iTro har delt en tekst som heter: «Jeg skammer meg ikke over evangeliet.» Her kan vi lese: «En ting vi kan begynne med hvis vi synes det er vanskelig å fortelle venner om Jesus kan være å starte med å be for dem. At Gud må åpne hjertene deres og øynene deres for sannheten i hans ord. Vi kan tross alt uansett ikke få noen til å tro, det er bare Gud som kan «gi vekst», som Paulus kaller det i 1. Kor. 3,6. Men Gud bruker oss som sine vitner, og vi kan be til ham om at han må bruke oss, og at vi må være villig til å bli brukt av ham.»
Har du en venn, venninne, kjæreste, søster eller en kollega som du kan be for?
Selv om jeg i mange år har ønsket å dele troen min på en trygg måte, har jeg mange ganger erfart at jeg har blitt svett og følt meg uforberedt når jeg har havnet i en situasjon hvor dette har vært aktuelt. Det har gjort at jeg har formulert denne bønnen som en av mine faste bønner til Gud: «Må du forberede situasjoner der jeg skal få dele troen min på Deg, og må du hjelpe meg å se disse situasjonene, og stå i de på en trygg og god måte. Må du velsigne meg med trygghet og varme.»
Når det gjelder frimodighet til å dele tro, er jeg underveis. Det er en spennende reise. Hvor på veien er du? Er du i ferd med å reise deg, og komme deg på beina, eller begynner du å bli en erfaren vandrer? Gud elsker deg og meg like mye, samme hvor på veien vi befinner oss.
I 1. Krøn. 16,23 får vi en stafettpinne med oss: «Syng for HERREN, all jorden! Forkynn hans frelse fra dag til dag! Fortell blant folkeslag om hans herlighet, blant alle folk om hans under!» Din historie kan bety mye for en annen person.