Month: October 2022

I Paulus sitt brev til Filemon, skriver han i 1,7: «Din kjærlighet har vært til stor glede og oppmuntring for meg. For takket være deg, bror, er de hellige ved godt mot.» Mange har midt i sorgen kjent på noe liknende. Når andre viser kjærlighet, kan det være til stor glede og oppmuntring. Det kan rett og slett gjøre at man fatter nytt mot. Hvordan kan man vise kjærlighet til noen som sørger? Man kan for eksempel vise interesse, og spørre hvordan det går og hvordan man har det? Man kan vise oppmerksomhet, sende en melding, et bilde eller noen gode ord. Be noen med på en gåtur, eller invitere til en kopp kaffe. Noen uker etter at Helle døde ble jeg invitert til en kveld på verandaen hos ei god venninne. Hun serverte et glass Prosecco, og spurte oppriktig om hvordan det gikk. Det endte med at vi delte hele flasken, og jeg gikk oppmuntret og styrket hjem, styrket av en god samtale og bobler. I ettertid har jeg vært imponert over hvordan hun rett og slett hadde satt av kvelden til å vise kjærlighet.

Jeg fikk være med Helle og mannen Helge på flere samtaler ved Radiumhospitalet. Ved den ene samtalen fikk vi gode nyheter, og nærmest danset ut av legekontoret. Vi dro rett til Bekkestua og spiste en bedre lunsj. De to andre gangene fikk vi nyheter av det verste slaget. Helge var stødig sjåfør, og Helle og jeg satt i baksetet. Alle gråt.

I en god periode i behandlingen, da det virket som om kreften var overvunnet, inviterte Helle 20 damer til sommerfest for å feire. Og gjennom hele sykdomsforløpet klarte hun å glede seg over små og store ting som jordbær fra Valldal, teaterforestilling med Ingrid Bjørnov, å sitte i sola med katten og se på resten av familiens hageprosjekter, bobiltur med Helge og onkel Lars sine frikadeller. Helle turte å invitere andre inn, og hun var omgitt av varm kjærlighet fra familie, kollegaer og venner.

Jeg må igjen vise til Paulus sitt brev til filipperne. Teksten fra 4,13 avsluttes slik: «Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk. Likevel gjorde det meg godt at dere sto sammen med meg da jeg var i nød.» Betydningen av å stå sammen i nød, kan ikke overdrives!

Hva er sorg? Som sykepleier har jeg møtt mange mennesker som sørger. Noen har mistet noen de var glade i, og mange har mistet en eller flere funksjoner som har vært viktige for dem, og som har gitt glede og god livskvalitet. Det finnes mange måter å sørge på. Noen gråter sammen med andre, andre gråter aleine. Det finnes mennesker som gråter mye, mens andre ikke gråter i det hele tatt. Noen har behov for å snakke mye, med mange. Andre trekker seg inn i seg selv. Noen går raskt videre, og finner seg en ny partner etter å ha mistet partneren sin. Andre lever resten av livet aleine. Hos noen stopper sorgen opp, og man kommer ikke videre. Andre bearbeider, og kjenner at sorgen etter hvert mister de skarpe kantene som gir smerte i hjertet. Noen nekter å gi slipp, og tviholder på det som var. Andre holder fast på de gode minnene, og lever videre. Noen ser på døden som slutten. Andre tenker at man skal møtes igjen, og finner trøst og håp i dette.

Noen ganger kan det å sørge være en ganske ensom greie. Man kan ikke forvente at andre skal forstå hvordan man har det, og det er ikke alltid man er klar for å sette ord på det som gjør vondt. Hvis vi ikke setter ord på følelsene, er det heller ikke lett for andre å møte med empati og forståelse.

Mitt råd til både meg selv og andre, er å tørre å sette ord på det som gjør vondt, selv om det gjør oss sårbare. Mange bearbeider sorgen i en sorggruppe, hvor man vet at sorg er noe man har til felles og hvor man i større grad kan forstå hverandres reaksjoner og følelser.

Det gjorde inntrykk på sykepleierutdanningen da en av lærerne fortalte om hvor vanskelig hun syntes det var å miste faren sin. Hun merket raskt hvor fort livet gikk videre for de fleste, mens hun fortsatt både sørget og savnet. Hun beskrev hvor takknemlig hun ble når noen snakket om faren, eller spurte hvordan hun hadde det, selv om det var gått måneder og år. Og ikke minst satte hun stor pris på det når noen delte et minne om faren.

I Salme 34,19 står det: «Herren er nær hos dem som har et nedbrutt hjerte, han frelser dem som har en knust ånd.»

Vi må snakke om sorgen og gleden igjen. Sommeren og høsten 2020 skrev jeg 15 tekster om dette temaet, midt i en tid hvor jeg mistet min mormor og min nærmeste venninne Helle. De var to av de viktigste damene i livet mitt. Jeg opplevde stor sorg. Begge disse damene var så kloke og omsluttet av styrke, at de klarte og ønsket å ta pauser fra det triste og vanskelige. En sommerdag satt Helle og jeg på verandaen hos meg, og vi tok innover oss at svulstene i lungene hennes var i voldsom vekst. Behandlingen virket ikke. De siste 20 årene hadde vi møttes regelmessig til kaffeprater. Dette innebar å drikke kaffe, med litt melk for Helle sin del, samtidig som vi delte smått og stort fra livene våre. Denne dagen ble kaffen kald i koppen til Helle. Hostekulene kom så tett, at hun ikke klarte å drikke. Vi hadde begge grått, og smerten og sorgen pakket oss inn. Da sa Helle: «Nei, nå må vi snakke om noe annet!» Jeg kjente at det var vanskelig å flytte fokus, men tok meg selv i nakken, og brakte på banen et tema som vi har smilt godt av tidligere. Helle tørket tårene, og tok opp tråden.

Mormor var også ei dame med en enorm kraft, varme og styrke. Hun insisterte på å fortsette å bo aleine i et treetasjes hus etter at bestefar døde. Huset hadde flere innganger, og hun var prisgitt at vi som kom på besøk husket å låse etter oss da vi dro. Mormor var avhengig av underarmsrullatoren sin. Hun sov godt, og virket ubekymret. En gang ringte det på døra hennes etter at det var blitt mørkt. Vi nærmeste kunne låse oss inn selv, så mormor visste at dette var noen ukjente. Hun kom seg ut på verandaen, og kunne se ned en etasje at det var en utenlandsk selger, som gjerne ville komme inn. Hun takket høflig nei, og gikk inn igjen. Selgeren fortsatte da å trykke på ringeklokka helt til den sluttet å virke. Mormor holdt seg like rolig.

I Salme 31,16 står det: «Mine tider er i din hånd.» Dette er ord som kan gi styrke når livet er på sitt mest krevende, og som kan gjøre at man sover godt når man er sårbar. Det er også ord som kan gjøre at man klarer å flytte fokus når sorgen tynger fra alle kanter.

Gjestfrihet # 2. Vi kunne lese i går at å vise gjestfrihet, er det samme som å vise kjærlighet eller vennlighet. «Den gavmilde får gode dager,» skrev kong Salomo i Ordspr. 11,25. «Den som øser ut til andre, får rikelig tilbake,» fortsatte han.

Jesus ble beskylt for å være en vindrikker og storeter. Han kjente betydningen av å ta imot gjestfrihet. Både gleden til den som får gi gjestfrihet, men også gleden hos den som får ta imot.

Jesus ønsket å ansvarlig gjøre oss med tanke på hvordan vi stiller opp for hverandre. I Matt. 25,35 finnes en tekst som viser dette svært konkret: «For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.» Teksten fortsetter slik: «Da skal de rettferdige svare: Herre når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?» Jesus svarte: «Det dere gjorde mot en av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.» Og han fortsetter med å si at det vi ikke har gjort mot en av de minste, har vi heller ikke gjort mot han.

Sanger, musiker og dikter Trygve Skau har lenge engasjert seg for de minste søsknene våre. Han er blant annet med på å samle inn penger til flyktninger, gjennom organisasjonen Dråpen i havet. Trygve skriver dikt som treffer mange av oss:

«Jeg kniper øynene igjen og later som ingenting (sa ingen som forandret verden noensinne.)»

«Husker du at du puttet på den pengen i den bøssa og tenkte: Ja, ja, en dråpe i havet. Også ble den plutselig til en brønn?»

«Jeg skulle ønske at det fantes en garanti for at de som hadde aller mest på hjertet også var de som hadde aller mest inni det.»

Det gamle testamentets Nehemja var munnskjenk for den persiske kongen Artaxerxes. Han tok på seg oppgaven med å bygge opp igjen Jerusalem sine murer, og sa i Neh. 5,7: «…hjertet mitt ga råd.» Slike råd er det verdt å lytte til. Jeg minner om kong Salomo sine ord fra Ordspr. 4,23: «Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det.»

Hvordan lytter vi til hjertene våre? Og på hvilke måter leder dette oss til å vise nestekjærlighet, og stille opp for våre minste søsken?

Gjestfrihet # 1. «Hold søskenkjærligheten levende!», skriver Paulus i Hebr. 13,2. Han fortsetter: «Glem ikke å være gjestfrie, for på den måten har noen hatt engler som gjester, uten å vite det. Husk på dem som sitter i fengsel, som om dere var lenket sammen med dem, og husk på dem som blir mishandlet som om det var deres egen kropp.»

Det greske ordet for gjestfrihet betyr «kjærlighet til, eller vennlighet mot, fremmede.»

Paulus løfter frem at gjestfrihet mot de vi kjenner er viktig. Han løfter også fram betydningen av gjestfrihet og omtanke overfor de vi ikke kjenner, og de som lider på ulike måter.

Bibelen beskriver at vi skal ta imot innflytterne i landet vårt, som om de var en av våre egne, og elske dem som oss selv.

Hva hindrer deg i å være gjestfri? Hva hindrer meg? For min egen del, vet jeg at alle planene mine begrenser meg. Når jeg har lagt mange planer, begrenser det min fleksibilitet og tid til å gjøre andre ting. Mitt behov for komfort og forutsigbarhet kan også virke inn. Utfordrer det meg å være sammen med mennesker som jeg ikke kjenner? Vil de bli sittende hele kvelden, slik at jeg må starte neste dagvakt med et realt søvnunderskudd? Tenk om vi har lite å snakke om, eller de ikke liker eller tåler det jeg har tenkt å servere? For min del kan jeg også kjenne på om huset er ryddig nok, eller om jeg har hatt tid til å bake. Har jeg plass i kalenderen min, i tiden min, i planene mine, i hjertet mitt?

Vi som har levd noen år, har opplevd en endring i hvordan mennesker besøker hverandre. Da jeg vokste opp, var det helt vanlig at man gikk innom noen man kjente, uten å ha avtalt dette på forhånd. Man forventet ikke at huset skulle være strøkent, eller at det skulle lukte nybakt. I dag er som regel både mor og far i jobb. Tempoet er på mange måter høyere. Kanskje er terskelen også hevet for å stikke innom noen spontant? Tenk om det ikke passer?

I Rom. 12 beskriver Paulus det kristne livet. Han skriver: «Legg vinn på gjestfriheten.»

I 1. Pet. 4,9 kan vi også lese: «Vær gjestfrie mot hverandre uten å murre.»

Gjestfrihet kan være en god motgift mot ensomhet. Det kan handle om et smil, å bli sett eller få en invitasjon. Det kan også handle om å støtte gode prosjekter, handle mat av den utenlandske dama som har åpnet en kafe, være besøksvenn eller stille opp for noen som trenger det. Når det gjelder å prioritere gjestfrihet, har jeg en del å gå på. Men jeg ønsker å ta utfordringen, Paulus. Blir du med?

Hva er samvittighet? Skapte Gud oss med en innebygd samvittighet? Hvorfor i så fall? Har noen mennesker mye samvittighet, mens andre har mindre? I Rom. 2,15 beskriver Paulus hvordan noen kjenner til jødenes lover og bud, og følger disse. Men han peker også på at mange mennesker ikke kjenner til disse lovene og budene, men at de likevel følger sin samvittighet og gjør det som er godt. Paulus skriver: «De viser ved dette at loven står skrevet i hjertene deres.»

Noen ganger kan Gud minne oss på noe. Det kan være helt dagligdagse ting, som å ta en telefon, huske en avtale eller sende en melding. Eller det kan være å ta det første skrittet til å ta en vanskelig samtale eller forsøkte å løse opp i en konflikt. Det kan også være å bruke vår tid, evner og penger på en måte som kommer flere til gode. Gud rører ved vår samvittighet.

En som lyttet til Gud, var kong Kyros i Persia. Forhistorien er at Babel-kongen Nebukadnesar hadde invadert Jerusalem, tatt innbyggerne til fange og stjålet alt av verdi. Tempelet ble ødelagt og byen lå igjen i ruiner. Da Kyros ble konge, valgte han å la judeerne vende hjem. Vi kan lese at HERREN vakte en tanke i ham. Og kong Kyros valgte å lytte til denne tanken, eller påminnelsen fra Gud. Vi kan lese kunngjøringen som Kyros sendte ut, og som ble delt både skriftlig og muntlig, i Esra 1,2: «Så sier Kyros, kongen av Persia: HERREN, himmelens Gud, har gitt meg alle kongeriker på jorden, og han har pålagt meg å bygge et hus for ham i Jerusalem i Juda. Hvem av dere tilhører hans folk? Gud være med dere, hver og en! Dere kan dra opp til Jerusalem i Juda og bygge et hus for HERREN, Israels Gud. Han er det som er Gud i Jerusalem. Alle som er igjen, hvor de enn har slått seg ned som innflyttere, skal få hjelp av dem som bor på stedet. De skal få sølv og gull, gods og buskap og dessuten frivillige gaver til Guds hus i Jerusalem.»

Gud vakte en tanke i kong Kyros, og kong Kyros valgte å følge denne tanken. Det fikk store konsekvenser. Et folkeslag fikk vendte tilbake til landet sitt, de fikk igjen sin frihet. Tempelet ble bygget opp på nytt. Er vi like lydhøre som kong Kyros når Gud vekker en tanke i oss?

Tilbake til dette med samvittigheten. Jeg tror at Gud har skapt oss med en samvittighet. Når denne fungerer, hjelper den oss å ta gode valg. Gud vekker gode tanker i oss, som kan virke som et kompass, som viser vei. Samvittighet og empati henger sammen. Når vi bryr oss om andre og vil andre vel, vil vi kjenne det fysisk og psykisk dersom andre ikke har det bra. Store norske leksikon definerer samvittighet slik: «En egenartet følelse av behag eller ubehag, hvorved en person opplever sine egne handlinger som moralsk rette eller gale.»

Hvordan påvirker samvittigheten deg og meg i livets små og store valgsituasjoner? Har du opplevd at Gud vakte en tanke i deg?

I Rom. 7,19 beskriver Paulus noe som jeg tror vi alle kan kjenne oss igjen i: «Viljen har jeg, men å fullføre det gode makter jeg ikke. Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.» Dette kan beskrive alt fra de små dagligdagse hendelsene og valgene vi står overfor, til store avgjørende handlinger som får større konsekvenser. Jeg vet at det er lurt å legge seg tidlig, og at søvnen vi får før midnatt er viktig. Jeg vet at det er sunt og lurt å spise fem frukter eller grønnsaker om dagen. Jeg vet at ei skål med smågodt inneholder like mange kalorier som en middag. Jeg vet at det vil gi meg ny energi om jeg kommer meg ut og går en tur. Jeg vet at hjernen min trenger variasjon og påfyll. Jeg vet at det er nødvendig å ta de vanskelige samtalene. Jeg vet at det er viktig å si fra når noe oppleves urettferdig. Jeg vet at vi alle trenger å stå opp mot urett. Likevel har jeg lett for å sitte lenge oppe om kvelden, finne fram usunt snacks, sette på Netflix og skyve på de vanskelige samtalene.

Noen ganger kan det være mer fristende å fylle på med aktivitet i stedet for å gå inn i det som er vanskelig eller som utfordrer. Kanskje blir vi stadig minnet på at vi burde tatt den utfordrende samtalen med ektefellen, tatt tak i utfordringer på jobb eller tilbydd en hjelpende hånd til naboen som har det vanskelig. Men så blir minste motstands vei å heller fylle på med aktivitet som trening, oppussing, handling og reising.

Ut ifra sammenhengen som teksten til Paulus er skrevet i, tror jeg at han peker på både de mindre og dagligdagse tingene, men også på de større og eksistensielle spørsmålene. Han utfordrer oss til å gjøre en statusoppdatering i livene våre. Hvor står vi, og hvor går vi? Paulus ønsker å minne oss på at Jesus døde på korset for å bære alt det vi ikke får til i livene våre. Vi har fått et sted å gå med det vi gjerne skulle gjort, men ikke makter å fullføre. Gud ønsker også å utruste oss med det vi trenger, for å sette oss i stand til å fullføre det gode som vi ønsker og trenger å gjøre.

I dag er det FN-dagen, og jeg sitter her og tenker på regnbuer. Det startet med Lillebjørn Nilsen sin sang En himmel full av stjerner:

En himmel full av stjerner, blått hav så langt du ser.

En jord der blomster gror. Kan du ønske mer?

Sammen skal vi leve, hver søster og hver bror.

Små barn av regnbuen og en frodig jord.

Noen tror det ikke nytter. Andre kaster tiden bort med prat.

Noen tror at vi kan leve av plast og syntetisk mat.

Noen stjeler fra de unge, som blir sendt ut for å slåss.

Noen stjeler fra de mange, som kommer etter oss.

Så si det til alle barna! Og si det til hver far og mor.

Ennå har vi en sjanse til å dele et håp og en jord.

Regnbuen er et vakkert bilde. Ifølge Bibelen er regnbuen like gammel som Noah. Etter storflommen opprettet Gud en pakt med menneskene. Han sa til Noah og sønnene hans i 1. Mos. 9,13: «Jeg setter buen min i skyene, den skal være et tegn på pakten mellom meg og jorden. Når jeg samler skyer over jorden og buen blir synlig i skyene, da vil jeg tenke på pakten mellom meg og dere og hver skapning av kjøtt og blod.» Etter at jeg leste dette første gang, har regnbuen fått en ny betydning. Nå er den en påminnelse om Gud sine løfter, Gud sin pakt med alt som lever. Han har omsorg for jorda, og alle oss som lever her. Han skapte den frodige jorda, med det blå havet, og alt som spirer og gror av blomster og planter.

FN har utarbeidet en felles arbeidsplan med noen bærekraftsmål, for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringer innen 2030. Du har kanskje sett den fargerike pin-en med alle regnbuens farger som mange politikere går med for å symbolisere dette? Regnbuen er også blitt et symbol for inkludering og mangfold, knyttet opp mot Pride. Men det hele startet altså med Gud og Noah. Og med løftene som gjelder for oss alle. Ennå har vi en sjanse til å dele et håp og en jord. Hvordan kan vi bidra til dette i dag?

Musikk & tro # 3. Har du noen gang sunget i kor? Jeg hadde en veldig kort karriere i Åmot barnegospel de første årene på barneskolen, og minnes et varmt felleskap og en god atmosfære. Etter hvert ble det behov for å prioritere, og da vektet ridning og håndball tyngre på vektskålen. Men å synge sammen med andre, har alltid ligget der og «blinket», som noe fristende. Da jeg ble sykepleier, og startet med turnusarbeid, ble faste aktiviteter mer utfordrende å gå inn i. Jeg har fylt dagene med andre ting, som familie, venner, turer på skogen, trening, lesing, skriving og alt som hører hverdagen til. Og sunget i bilen og dusjen. Og i kirka. Det å synge sammen med mange i kirka, setter jeg stor pris på! Da kan vi som føler oss halvtrygge på stemmene våre, henge oss på det store koret.

Visste du at korsang er bra for helsa? Flere har forsket på dette, og fått positive resultater.  Forskere ved Nord Universitetet har utviklet programmet Syng deg friskere i samarbeid med Krafttak for sang. Dette er beregnet på mennesker som har utfordringer med psykisk helse. I dag er det etablert Syng deg friskere-kor flere steder i landet. Å synge i kor kan gi en opplevelse av felleskap, glede og mestring. Det kan gi økt selvforståelse og åpne nye dører, ifølge Arve Almvik, som er en av høyskolelektorene som startet prosjektet ved Nord Universitet.

Å synge kan også, ifølge forskning, gi oss bedre holdning, øke lungekapasiteten, og frigjøre hormoner som reduserer stress og gir økt lykkefølelse. Ganske ofte tenker jeg tilbake på årene på barneskolen, hvor vi sang en god del. Jeg minnes dette med glede, og håper at det å synge fortsatt er en del av skolehverdagen til dagens barn.

Ifølge korforsker og førsteamanuensis ved Ansgarskolen, Anne Haugland Balsnes, viser et kartleggingsarbeid at vi oppnår mange av de gode sangeffektene også når vi synger aleine. Det er gode nyheter for oss som ikke finner tid til å bli med i et kor.

Det står mye om sang og det å synge i Bibelen. I 1. Krøn. 16,9 står det: «Syng for ham og spill for ham, syng om alle hans under!» Og i Ef. 5,19: «Og syng sammen, la salmer, hymner og åndelige sanger lyde!» I Matt. 26,30 kommer det fram at også Jesus og disiplene sang lovsang sammen, før de gikk ut til Oljeberget.

Er det lenge siden du har sunget? Kanskje er tiden kommet for å sette på en låt du liker, og synge med? Eller bli med andre og synge?

Musikk & tro # 2. Jeg har blitt overrasket over hvor stor bredde og variasjon det er innenfor kristen musikk. Den første overraskelsen kom da vi skulle starte opp med Holy-robic, aerobic til kristen musikk, i Åmot kirke. Vi bestilte cd-er fra USA, og sangene var like hurtige og med trøkk, som de var tydelige på sitt kristne budskap.

Da Spotify kom, åpnet det seg en verden av muligheter. Jeg oppdaget «Christian workout mix», og kombinerer nå trening med heftig, kristen musikk. På lovsangsspillelista mi er det stor variasjon. Tidløs sin versjon av Jesus, det eneste, inneholder sprek elgitar, mens Ren og rettferdig fra IMI-kirken byr på vakkert pianospill.

Når jeg hører og synger salmer, er det mange av ordene som jeg kan kjenne meg igjen i. Salmedikterne har fortsatt i kong David sin tradisjon, og beskriver livet med sine gleder og sorger, kamper og feiringer, dype fortvilelse og lovsang. Noen salmer treffer litt ekstra. Som Deg å få skode. Denne sang vi i pappas begravelse, og vers tre går slik: «Vær du i striden mitt skjold og mitt sverd. Vær du det merket som syner mitt verd. Livt for mi sjel den tryggaste vakt. Lyft meg mot himlen, du makt i mi makt.» Salmen er en irsk folketone, og jeg ser på hele salmen som en vakker bønn.

Da mannen min og jeg skulle gifte oss, sang svoger Lars Ole salmen Jeg vil gi deg, O Herre min lovsang. Det var første gangen jeg hørte denne salmen. I årene som er gått, har vi sunget salmen mange ganger i Åmot kirke. Det er en salme som uttrykker takknemlighet, og et ønske om å leve nær Gud. Den har en god realisme i seg, synes jeg. Vers tre går slik: «Og om sangen iblant skulle stilne, og forstyrres av uro og strid. Herre åpne på nytt mine øyne, så jeg ser at hos deg er min fred.»

En tredje salme som jeg har lyst til å løfte fram, er Deilig er jorden. I mange år har jeg vært i Heggen kirke på julaften, sammen med familien. Eldstemann, Emil, sang i Heggen gospel, og de deltok under gudstjenesten. På siste vers av Deilig av jordet trykket virkelig organisten til på orgelet, sammen med koret og hele menigheten. Da kunne jeg bare glemme å prøve å synge med. Tårene sto i øynene, og jeg hadde nok med å ta det hele inn: «Englenes sang den. Først for markens hyrder. Skjønt fra sjel til sjel det lød. Fred over jorden! Menneske fryd deg. Oss er en evig frelser født.»

Er det noen salmer som du liker ekstra godt, eller har minner knyttet til?