30. september.

To av Peter sine brev er gjengitt i Det nye testamentet. Peter skriver blant annet om å holde ut i prøvelser, oppfordrer oss til å være våkne og beredt i tanke og sinn, og advarer mot falske lærere. Peter skriver i 2. Pet. 3,8: «Men en ting, mine kjære, må dere ikke glemme: For Herren er en dag som tusen år og tusen år som en dag. Herren er ikke sen med å oppfylle sitt løfte, som noen mener. Nei, han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse.»

Guds tidsregning er med andre ord en annen enn vår. Tusen år er som en dag. Og en dag som tusen år? Ikke så lett å forstå. Da jeg var med yngstedatter Mina på Soul Children-festival for noen år siden, sa leder Ragnhild Hiis Ånestad noe som jeg merket meg. Hun fortalte at hun har en «boks», hvor hun legger det hun ikke forstår her og nå, og som hun skal spørre Gud om en dag. Jeg syntes dette var kloke tanker, og kjente umiddelbart at jeg trengte en slik boks jeg, og. Gud sin tidsregning havner i den boksen, sammen med mange andre spørsmål og ting jeg ikke forstår.

Peter skriver at Gud er tålmodig med oss, fordi han ikke vil at noen skal gå tapt, men nå fram til omvendelse. Takk, Gud! For at du er tålmodig, og for at du har omsorg for hver og en av oss! Men, hvordan klare å nå fram til omvendelse? Peter hjelper oss på vei i 2. Pet. 1,5: «Sett derfor all deres iver inn på å la troen føyes sammen med et rett liv, og det rette livet med innsikt, innsikten med selvbeherskelse, selvbeherskelsen med utholdenhet, utholdenheten med gudsfrykt, gudsfrykten med søskenkjærlighet og søskenkjærligheten med kjærlighet til alle.» Jeg minner om at Paulus har sagt at troen er en gave fra Gud. Så hvis man ønsker å nå fram til omvendelse, er en god start å si: «Ja, takk!» til denne gaven, som Gud ønsker å gi til hver og en av oss. Og videre la oss inspirere av Peter sine ord. En påminnelse fra Jesus om at vi aldri går aleine, kan være viktig å ta med seg. Jesus sa i Matt. 28,20: «Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» Dette kan være gode ord til hver og en av oss.

Jeg har lyst til å legge til at ordet «gudsfrykt» utfordrer meg. Jeg ser på Gud som en god gud, og opphavet til kjærligheten. Ordet «frykt» passer for meg ikke inn når jeg skal beskrive Gud. I 1. Joh. 4,18 står det: «I kjærligheten finnes det ikke frykt: Den fullkomne kjærligheten driver frykten ut.» Kan ordene respekt, ærbødighet og ydmykhet erstatte ordet frykt, når det gjelder Gud?