25. september.

Hvis vi går rundt og bekymrer oss for morgendagen, er det ikke lett å være til stede i dag. Jesus er svært tydelig på at det ikke kommer noe godt ut av å bekymre seg. I Matt. 6,27 sier han: «Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde?» Så hva skal vi da gjøre med alle bekymringene som stadig popper opp i tankene våre? I Bibelen får vi mange løfter om Guds godhet og trofasthet. Å minne oss selv om disse løftene kan være god medisin når vi er bekymret. Bekymringstanker kan gi oss et overdrevent behov for sikkerhet og kontroll. Når vi ikke tør å stole på Gud, må vi jobbe ekstra mye for å være vår egen sikkerhet. Da kan det være lett å gå i ei felle med å stadig ønske å eie mer, bli overbeskyttende overfor ungene eller ha et behov for at alt skal være perfekt.

Bekymringer stjeler glede, lek og tillit. Psykolog Aksel Lindstad ved Modum Bad, minner i artikkelen «Bekymring er ikke farlig», om at å bekymre seg er normalt. Men at for noen tar bekymringer mye tid, og kan igjen føre til bekymringer for bekymringen. Man kan føle seg sliten og anspent og få angstsymptomer som hjertebank, nervøsitet, kvalme og mageproblemer.

Også her kommer Sinnsrobønnen inn. Hva får vi gjort noe med, og hva er utenfor vår kontroll? Hvordan kan vi forholde oss til det vi ikke får gjort noe med? Mitt beste råd er: Gi det til Gud. Legg det fram for Gud i bønn. Jeg har ei venninne som bruker uttrykket å stille seg i Guds kraftkilde. Når jeg spør henne om hva hun mener med dette svarer hun: «Hvis jeg blir liggende våken med bekymringstanker, og kommer på at jeg kan snakke med Gud om det jeg bekymrer meg for, føler jeg at jeg stiller meg i hans kraftkilde.» Det er som kong David beskriver i Sal. 56: «Når jeg er redd, stoler jeg på deg. Jeg stoler på Gud, jeg priser hans ord. Jeg stoler på Gud, jeg er ikke redd. Hva kan vel mennesker gjøre meg?»

Når stilte du deg sist i Guds kraftkilde? Den er tilgjengelig hele tiden. Og den kan gjøre det lettere å være til stede i øyeblikkene.