Det gamle testamentes brutaliteter # 4. Profeten Elisja, som i gårsdagens tekst fremsto klok og forsonende, hadde sine alvorlige, brutale feilskjær han også. I 2. Kong. 2, kan vi lese om hvordan Elisja og Elia tok avskjed med hverandre, da Elia ble tatt opp til himmelen. Vi kan videre lese hvordan Gud gjennom Elisja gjorde ulike undre. En gang slo han på vannet i Jordanelven med kappen sin, slik at vannet delte seg. En annen gang gjorde han en forurenset vannkilde frisk.
Men da noen barn ertet han fordi han hadde lite hår, svartnet det for han. Vi kan lese historien i 2. Kong, 2,23: «Fra Jeriko dro profeten opp til Betel. Mens han var på veien, kom noen smågutter ut av byen. De gjorde narr av ham og ropte: «Kom deg vekk, din flintskalle! Kom deg vekk, din flintskalle!» Da han snudde seg og fikk se dem, forbannet han dem i HERRENS navn. Og to bjørner kom ut av skogen og rev i hjel førtito av barna.»
Snakk om å overreagere, og bokstavelig talt være hårsår! Bibelen viser igjen og igjen at mennesker som var betydningsfulle, kloke og levde nær Gud, også var sårbare og gjorde sine mange feilskjær. Dette kan gi både håp og frustrasjon! Håp fordi Gud bruker helt vanlige mennesker, og ser på hver og en av oss som verdifulle og betydningsfulle. Frustrasjon fordi det å gjøre gode valg er 100 prosent ferskvare, som krever mye bevissthet av oss hver eneste dag. Ingen av oss er vaksinerte mot å gjøre dårlige vurderinger og ukloke valg.
Hverdagsbønn, hverdagsfred og hverdagsglede. 