I Sal. 118,24 står det: «Dette er dagen som HERREN har gjort; la oss juble og glede oss på den!» Beskriver kong David her en helt spesiell dag, da alt stemmer? Nei, han beskriver dagen i dag, med alt den innebærer av gleder og sorger, bekymringer og takknemlighet. Hva kan gi oss glede akkurat i dag, midt i alt livet har å by på?
Mens jeg skriver disse tekstene mottar jeg den svært triste nyheten som at forfatteren Lucinda Riley er død, etter fire år med kreftsykdom. I løpet av disse fire årene har hun skrevet fem av bøkene i serien om De syv søstre. Jeg har hatt gleden av å lese seks av bøkene i denne serien, og er blitt grepet av varmen, innlevelsen, kunnskapen og klokskapen som Riley viser i det hun skriver. Den syvende boken, som nå topper boklister over hele verden, har jeg liggende i bokhylla. Jeg vet at jeg ikke kan begynne på den før jeg har skrevet ferdig disse tekstene, da jeg også vet at jeg ikke vil klare å legge den fra meg. Familien til Riley skriver i en pressemelding: «Lucinda utstrålte kjærlighet og godhet i alt hun gjorde, og vil fortsette med å inspirere oss for alltid. Lucinda elsket livet og levde i øyeblikket.» Pressemeldingen avsluttes med hennes egne ord: «Gjennom smerten og gleden på reisen har jeg lært den viktigste leksjonen livet kan tilby, og jeg er glad for det. Øyeblikket er alt vi har.»
Denne viktige leksjonen tror jeg er den store nøkkelen til glede i hverdagen: å være til stede i øyeblikket. Hva står i veien for å få til det? Det er det bare hver og en som vet i eget liv, men jeg har noen tanker: gårsdagens sårhet og smerte, morgendagens bekymringer, for mye på timeplanen, for lite bevissthet om hva som er viktigst og mangel på kart og kompass. I slutten av måneden vil jeg gå nærmere inn på hvert av disse punktene.
Leonard Cohen skriver vakkert om det som gikk i stykker i livene våre i sangen Anthem: «There is a crack in everything. That`s how the light gets in.» Nettopp i det vonde og vanskelige kan lys finne veier inn, og lære oss noen viktige leksjoner. En av dem kan være at øyeblikket er alt vi har.
