13. september.

Forkynneren # 1. Det store norske leksikon omtaler Forkynneren som en tekst med en pessimistisk grunntone, hvor menneskets strev etter goder fører til tomhet. Jeg har gjort en del notater i Bibelen min. Ved starten av Forkynneren står det: «Jeg lurer på hvordan Forkynneren ville har skåret på MADRS?» MADRS står for Montgomery and Åsberg Depression Rating Scale, og der jeg jobbet tidligere ble den særlig benyttet for å kartlegge behov for selvmordsrisiko eller akuttinnleggelse hos pasienter som virket svært nedstemt. Her kommer starten på tekstene i Forkynneren, skrevet av kong Salomo:

«Forgjeves, sier Forkynneren, forgjeves og forgjengelig – alt er forgjeves! Hva har mennesket igjen for sitt strev, for alt det strever med under solen? Slekter går, og slekter kommer, men jorden er alltid den samme. Solen går opp og solen går ned, så lengter den tilbake til stedet der den går opp. Den skinner og vandrer mot sør, så vender den og vandrer mot nord, mens vinden snur og skifter og tar fatt på sin rundgang igjen. Alle elver renner ut i havet, men havet blir ikke fullt: dit elvene før har rent, fortsetter de å renne. Alle ting går sin strevsomme gang, menneskets ord strekker ikke til. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre. Det som har skjedd skal atter skje, og det som ble gjort, skal gjøres på nytt. Intet er nytt under solen. Blir det sagt om noe: «Se, dette er nytt», har det likevel hendt i tidligere tider, lenge før oss. Ingen minnes det som før har hendt. Og det som skal komme, vil heller ingen minnes i slektene som følger.»

Dette er altså skrevet av han som hadde 1000 koner, og som levde i en velstand som det gikk gjetord om over landegrenser. Jeg lurer på om Rune Rudberg har kjent på noe av det samme? Han har skrevet sangen «1001, 1002 og 1003.» Ikke for å minne oss på å holde avstand i trafikken, men for å fortelle hvor mange damer han har fått til sengs.

Jeg synes det er svært fascinerende å lese om Kong Salomo. Han hadde så mye, rotet det på mange måter til og endte opp med å føle seg tom. Jeg tror mange kan kjenne på liknede følelser, i alle fall i perioder i livet. Noen ser tilbake på valg som de angrer på. Andre sørger over noe som er skjedd, som de ikke kunne påvirke selv. Tap av helse, anseelse eller funksjon, for eksempel. Når alt kommer til alt er det kanskje ikke gull, edelstener eller antall erobringer som er de viktigste bærebjelkene i livet? Hva er bærebjelker i livet i ditt? Mens jeg skriver dette, hører jeg på sangen: «Det strømmer glede – En mektig vind» fra Oslo kristne senter. En større kontrast til Salomo sitt tungsinn i Forkynneren skal man lete lenge etter.