Month: August 2022

Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp # 2. «Ja, men yoga er jo bare fysiske øvelser!» Har du hørt dette før? Yoga tilbys i svært mange sammenhenger. Hva er yoga egentlig? Ifølge Wikipedia, er yoga en samling mentale og kroppslige teknikker med tilknytning til de indiske religionene buddhisme og hinduisme. Store norske leksikon beskriver yoga som at man søker frelse gjennom å oppheve forbindelsen mellom objektet/materiet/psyken og subjektet, gjennom ulike stadier. Yoga beskrives som en åndelig teknikk, hvor guddommer har stor plass. Jeg tror mange ikke er klar over koblingen mellom religion og yoga. Slik yoga blir presentert i vår del av verden, er det lett å få et inntrykk av at yoga kun er fysiske øvelser som påvirker styrke, bevegelse, spenninger og energi. Dette kan virke forlokkende for mennesker med hektiske hverdager, som kjenner på stress, muskelsmerter og slitenhet. Målet mitt med å skrive denne teksten, er å øke bevisstheten om hva yoga er og hvilken opprinnelse det har. Jeg vil gjerne oppfordre alle til å søke mer informasjon om temaet selv. Et sted man kan søke informasjon, er på nettsiden «Kreativt fokus», hvor man kan bestille et gratis kompendium. Dette er skrevet av Kari Elise Liodden, og belyser i hvilken grad yoga, mindfulness og nyreligiøsitet kan løsrives fra sine religiøse opphav?

En gang da det var myk skolestart ved den lokale barneskolen, spurte læreren om det var noen av de ferske førsteklassingene som hadde et forslag til en matsang. En av elevene foreslo at de kunne synge «O du som metter liten fugl.» Læreren svarte at denne sangen kunne de ikke synge, fordi den var kristen. Læreren spurte om det var noen andre forslag til matsanger, og de endte opp med å synge Pulverheksa Abelone, spiser uten takt og tone. Da læreren i den samme klassen på et senere tidspunkt introduserte yoga for elevene, og ønsket at hele klassen skulle gjøre dette, reagerte flere av foreldrene. Yoga ble sett på som nøytralt, mens klassen ikke kunne synge en matsang med kristen bakgrunn.

Et av De ti bud sier at: «Du skal ikke ha andre guder enn meg.» Jeg tolker dette som at Gud ønsker å si til hver og en av oss at det er en jungel av tilbud der ute. Det finnes både gode og onde krefter som ønsker å påvirke oss. Gud ønsker å lede oss trygt i denne jungelen, og veilede oss med sannhet og kjærlighet.

Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp # 1. Jeg har tidligere skrevet om at vi mennesker har en fri vilje. Vi kan velge å gjøre godt, og vi kan velge å gjøre ondt. Jeg tror at vi er omgitt av både gode og onde krefter, som ønsker å påvirke oss. Vi velger selv hvor vi finner påfyll til livene våre. Noen av disse valgene er mer bevisste enn andre. Noen valg har vi tenkt mye på, mens andre valg skjer mer tilfeldig. I 1. Kor. 10,23 skriver Paulus: «Jeg har lov til alt, men ikke alt tjener til det gode. Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp.» Hva ønsker du å la deg påvirke av? Hvilke krefter ønsker du å gi plass og prioritering i ditt liv? Hva tjener til det gode, og hva bygger opp?

Da jeg var 10-12 år ble jeg kjent med noen eldre jenter som var opptatt av spiritisme. Jeg var med på dette et par ganger, men merket at dette var noe som ikke var bra. Hvis man leser om spiritisme i Store norske leksikon, står det at: «Spiritisme er en sosial og religiøs bevegelse som oppsto i USA på midten av 1800-tallet. Spiritisme er karakterisert ved troen på at det er mulig å komme i forbindelse med avdøde menneskers ånder.»

I 5. Mos. 18,10 advares det mot tegntyding, spåmenn, trollmenn, å utføre besvergelser, å spørre gjenferd eller spådomsånder til råds eller søke hjelp hos de døde. Det kommer tydelig fram at dette er av det onde.

Noen ganger og steder møter jeg på mennesker som mener at det spøker. Hvordan skal vi møte slike situasjoner? Jeg har valgt å forholde meg til dette på samme måte som jeg forholder meg til resten av livet mitt: Jeg legger det i Guds hender. Det vil si at jeg snakker med Gud om situasjonen gjennom bønn, gir det fra meg til han og ber han om å virke i det.

Hvis jeg har vært på steder hvor noen sier at det spøker, har jeg gjerne gått litt rundt samtidig som jeg ber til Gud. Jeg har da sagt noe slik som: «Kjære Gud, du ser at noen er urolig for hva som skjer her. Jeg ber om at ditt lys må fylle dette stedet, og at du må velsigne rikt alle som er her. Hvis det er noen sjeler her som ikke har funnet veien hjem til deg, så ber jeg om at du må ta de imot, og lede de frem.» Så ber jeg gjerne velsignelsen og «Vår Far i himmelen.»

Hvor henter du påfyll til livet ditt? Er det noe du velger å ta avstand fra, eller beskytte deg mot?

Salmedryss # 7. I Sal. 103,17 står det: «Hans rettferd når til barnebarn, til dem som holder hans pakt og husker hans bud, så de følger dem.» Denne teksten opplever jeg som en stafettpinne. Våre bønner bærer gjennom generasjoner. Det tok en del år, før jeg forsto at besteforeldrene mine trodde på Gud og Jesus, og at de ba. De snakket ikke om troen sin, og jeg vokste opp i en hverdag hvor det var få kristne tradisjoner. Vi gikk i kirka ved spesielle anledninger, men snakket ellers ikke om tro eller ba sammen. Det var først de siste dagene morfar levde, at han fortalte at han hadde lært å be Fadervår av sin mor, og at han og mormor hadde bedt denne bønnen hver kveld. Da vi skulle rydde etter besteforeldrene mine på pappas side, dukket boka «Veien til Kristus» opp. Det samme gjorde en av bestefars tegninger, hvor han hadde tegnet et lite stabbur med tre kors skåret inn over døra. Han hadde skrevet: «Det var en makt som fanden og underjordingene ikke rådde med.»

Jeg har erfart at små barn ofte har store spørsmål. Ta disse spørsmålene på alvor, selv om du ikke vet svaret selv. Det er bare fint å kunne si at man ikke vet, og likevel kunne tenke høyt sammen. Be gjerne for deg selv, dine kjære og andre som du kommer på. Bønner bærer gjennom generasjoner. Å be handler ikke om å prestere, eller finne de «riktige» ordene. Det handler om å snakke sant om livet til og med Gud, slik livet er akkurat nå. Han vet alt uansett. Når vi velger å snakke med Gud om alt vi har på hjertet, bruker vi vår frie vilje til å velge Gud inn i vårt liv. Ved å gjøre dette, sier vi at det er hos han vi vil høre til. Bønn handler også om å være henvendt til Gud, og være stille. Da kan vi lettere lytte til det Gud vil si oss.

Sal. 18,36 sier noe om hva Gud ønsker å gi til hver og en av oss: «Du gir meg din frelse til skjold, med din høyre hånd støtter du meg. Du bøyer deg ned og gjør meg stor.»

Det er mye vi kan gjøre for våre barn og barnebarn. Å be for dem, er kanskje det aller viktigste?

Salmedryss # 6. I Sal. 103,5 kan vi lese: «Han metter ditt liv med det gode, du blir ung som ørnen. Herren skaper rettferd, han lar de undertrykte få sin rett. Han kunngjorde sine veier for Moses, sine gjerninger for Israels folk. Barmhjertig og nådig er HERREN, sen til vrede og rik på miskunn.»

I Boka «Inspirert», skriver Rachel Held Evans: «Afrikanske slaver og deres etterkommere oppdaget noe i Bibelen som ikke var tydelig verken i deres forfedres kultur eller i deres nye og fiendtlige hjemland, nemlig en hjemmel for en rettferdig verden. Vevd gjennom Bibelens bøker fant de en blodrød tråd av guddommelig rettferdighet som sto i skarp motsetning til urettferdigheten de hadde fått kjenne så altfor godt.»

Herren skaper rettferd, og lar undertrykte få sin rett. Han metter vårt liv med det gode, er sen til vrede og rik til miskunn. Vi kan få kjenne på ny kraft og luft under vingene igjen. Salmedikteren David beskriver en ungdomsfølelse i møte med alt dette. Opp igjennom historien er det mange historier om hvordan mennesker har funnet styrke og mot til å ta tak i vanskelige og urettferdige situasjoner gjennom Bibelens tekster.

Hvordan er livet ditt akkurat nå? Er det noe som du burde tatt tak i?

Salmedryss # 5. Mannen min og jeg har vært en del av et husfellesskap i over 20 år. Jeg opplever det fint å snakke med andre om ulike temaer, og får nye tanker og perspektiver gjennom disse samtalene. En av de andre i gruppa sa noe klokt en gang. Han sa: «Vi lever i et sannhetens univers. Sannheten kommer alltid fram. Noen ganger tar det bare litt tid.» Det kan være gode ord å hvile i når man opplever at urettferdighet begås, løgner deles eller makt misbrukes. Vi har alle et ansvar for å bidra til sannhet og rettferdighet, så langt vi kan i våre liv og våre hverdager. I Sal. 9,16 skriver David: «Folkene faller i graven de gravde, føttene fanges i garnet de selv spente ut. HERREN gir seg til kjenne, han kommer med rettferd. Den lovløse fanges i sin egen ugjerning.» Gud jobber kontinuerlig for rettferdighet, kjærlighet og sannhet. Han ønsker at vi alle skal jobbe sammen, med dette som mål.

Mennesker som ønsker noe negativt for andre, rammes gjerne av denne negativiteten selv. Hvordan påvirkes ens hjerte, tanker og følelser når man «graver en grav, eller spenner ut snuble-garn» for andre? Eller hvis bitterhet tar grep om hjerte og tanker? Hvis man blir gående og kverne og gruble på det som ikke gikk slik man ønsket i livet, kan disse tankene bli energityver som fører muskelspenninger og nedsatt søvnkvalitet. Slike tanker kan også gi næring til sinne og hevntanker. Gud ønsker å møte oss i det som er vanskelig. Han ønsker å hjelpe oss med å sortere vanskelige tanker og bringe rettferdighet inn i livene våre. Når urettferdighet er begått, når noen har gravd en grav for andre eller spent ut et snublenett, møter Gud det med sannhet, oppgjør og rettferdighet. Vi lever i et sannhetens univers, og sannheten kommer alltid fram.

En som opplevde urettferdighet og at andre spente ut garn for han, var Nelson Mandela. Han har sagt: «Bitterhet er som å drikke en gift, og håpe det vil drepe dine fiender. Da jeg gikk ut av døren mot porten som ville føre til min frihet, visste jeg at hvis jeg ikke la min bitterhet og mitt hat bak meg, ville jeg fortsatt være i fengsel.»

Salmedryss # 4. I Sal. 9 beskriver kong David stor takknemlighet: «Jeg vil takke deg, Herre, av hele mitt hjerte. Jeg vil fortelle om alle dine under. Jeg vil glede og fryde meg i deg. Jeg vil lovsynge ditt navn, du Høyeste.» Som jeg har skrevet tidligere, beskriver kong David livets ytterpunkter i salmene sine. De siste dagene har jeg delt salmer hvor David beskriver rop og gråt. I dag er det takknemlighet, glede, fryd og lovsang på Davids lepper.

Hva gjør det med oss når vi kjenner på takknemlighet, og setter ord på dette? Ragnhild Bakke Waale har skrevet diktet «Silkevinger»:

«Takknemlighet og glede er tvillinger. Sett ord på takknemlighet,

så kommer gleden listende på silkevinger og vever et mykt teppe som gir varme til frostnettene.»

Vi lever i ei tid hvor vi kontinuerlig blir minnet på at vi kunne fått og hatt mer. Kjøkkenet kunne vært byttet, og huset pusset opp. Av klær, sko og pynt er det stadig noe som frister oss. Bilen begynner å bli noen år, og det jo vært fristende å prøve båtlivet?

I teksten fra Salmene beskriver kong David takk, glede og fryd. Han har lagt vekk alt som skurrer og som kunne vært annerledes for en periode. Han har gitt seg selv et friminutt fra sorg, bekymringer, frykt, at han mangler et sted å bo og blir jaget og forfulgt, for å kjenne etter og virkelig ta innover seg alt han kan takke for. Kanskje er dette friminuttet med på å veve myke tepper til frostnettene, slik Waale skriver i diktet sitt?

Hva om vi hver kveld, før vi sovner, tar oss tid til å tenke på tre ting som vi kan takke for akkurat denne dagen. Noen dager vil det være lett, og andre dager vanskelig. Når vi vet at takknemlighet kan føre til at gleden kommer listende, er det fristende å prøve likevel?

Salmedryss # 3. I Sal. 7,7 setter David ord på sin fortvilelse: «Jeg er trett av å klage. Jeg dynker mitt leie med tårer hver natt, sengen drypper av gråt. Mitt øye er sløvet av bitter sorg, eldet fordi mange står imot meg. Bort fra meg, alle som gjøre utrett! For HERREN hører min gråt. HERREN lytter til mitt rop om nåde, HERREN tar imot min bønn.»

Når livet oppleves som en eneste lang motbakke, og at mange står en imot, er Gud aldri langt borte. Jeg ser på kong David som et forbilde når det gjelder å komme til Gud med alt han har på hjertet. Ingen beskriver livets opp- og nedturer som David.

Vers to i sangen Jesus det eneste, beskriver noe av dette: «Motganger møter meg, aldri du støter meg bort fra din hellige, mektige favn. Mennesker glemmer meg, Herre du gjemmer meg fast ved ditt hjerte og nevner mitt navn.» Det er et vakkert bilde, synes jeg, å bli gjemt fast ved Gud sitt hjerte. Han ser meg, kjenner meg og nevner mitt navn. Kong David erfarte igjen og igjen, at Herren hørte hans gråt, lyttet til hans rop om nåde og tok imot han. Det fantes ingen motbakke som var for bratt eller natt som var for mørk for Gud.

Salmedryss # 2. I Sal. 3,5 står det: «Jeg ropte høyt til HERREN, og han svarte meg fra sitt hellige fjell. Jeg la meg ned og sovnet, jeg våknet, for HERREN holder meg oppe.»

Mange kan dele historier om det samme, hvordan man har blitt holdt oppe av Herren, og at Gud svarer når vi roper til han.

I den lokale kirka har vi noen ganger kveldsgudstjenester, hvor vi kan gjøre ulike aktiviteter. En av aktivitetene er å hente en tung stein bak i rommet, og bære den frem til korset. Steinen kan symbolisere noe som er vanskelig i livet, som vi får legge fra oss hos Gud. Jeg har benyttet meg av denne muligheten noen ganger. Da har jeg satt med ned ved korset, og lagt steinen fra meg på gulvet. Så har jeg blitt sittende der i bønn i stund, og lagt fram for Gud det jeg synes er vanskelig. Det kan for eksempel være en jobbsituasjon eller en bekymring for noen jeg er glad i. Jeg merker at å legge det som er vanskelig fra meg hos Gud, påvirker meg både psykisk og fysisk. Jeg blir mindre bekymret, senker skuldrene og puster mer med magen.

Ute i naturen kan man gjøre noe av det samme. Jeg kjenner ei dame som kastet steiner i vannet, og opplevde at det gjorde at hun fikk hull på en byll av tanker og følelser, og at hun fikk satt ord på noe som var vanskelig. Å rope til Gud, med eller uten lyd, kan minne oss på at Gud alltid går sammen med oss. Han ønsker å bære våre tunge byrder, og gi oss sin fred midt i krevende hverdager. Gud ønsker å velsigne oss med trygg og rolig søvn, og minne oss på at han holder oss oppe. Hvis du skulle ropt til Gud, hva ville du sagt?

Salmedryss # 1. De neste sju dagene vil jeg dele fra Salmenes bok, som er en del av Det gamle testamentet. Jeg har delt en del fra salmene i tidligere tekster. Det er mye å ta av, så jeg velger å lage ei egen salmeuke, som starter nå.

Mange av salmene er skrevet av kong David. Han levde med store kontraster i livet sitt. Han opplevde enorm fremgang og suksess, og han gråt og kjempet seg gjennom tap og sorg. David var ofte på flukt fra mennesker som ville drepe han, og han tok en del ukloke valg. Kong David var hverken spesielt sterk eller stødig. Det som gjorde han spesiell, var at han alltid kom til Gud med livet sitt, samme hvor kronglete det var blitt. Han la alt fram i bønn, og kunne både lovsynge Gud, be om tilgivelse, sørge og «øse ut» sin frustrasjon.

I Sal. 1 skriver David: «Salig er den som ikke følger lovløses råd, ikke går på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete, men har sin glede i Herrens lov og grunner på hans lov dag og natt. Han er lik et tre plantet ved rennende vann.»

David skriver videre at et tre som er plantet ved rennende vann gir frukt i rett tid. Det kan være gode ord å ta med seg, når man opplever at egne grener er tørre og at det er lenge siden man har kjent «sevja stige.» Så lenge røttene er plantet ved rennende vann, vil frukten komme. Noen ganger må vi vente, og det kan være utfordrende. Bibelen løfter fram at å vente ikke er forgjeves. «Herren skal stride for dere, og dere skal være stille», står det i 2.Mos. 14,14. Dette er gode ord å hvile i, synes jeg. Det skjer ting, selv om jeg ikke merker det her og nå. Så lenge jeg har røttene plantet ved rennende vann, vil sevja stige og frukten komme. Når tiden er moden.

I Paulus sin tid var det mange diskusjoner om hvem frelsen gjaldt for, og hvor strengt man skulle følge Moses sine lover. Mange av jødene mente at frelsen kun var for dem. Paulus sa at det ikke var forskjell på jøde og greker, og at frelsen var for alle. Jødene holdt strengt fast på reglene fra Moseloven om hva man kunne spise, at man skulle omskjæres, osv. Jesus sa i sine taler at det ikke er hva vi spiser som gjør oss urene, men hva vi har i hjertene våre og hvordan dette omsettes i handlinger. I Rom. 14 skriver Paulus om samhold i menigheten. Han skriver: «Ta imot den som er svak i troen, uten å gjøre dere til dommere over hans tanker. En har tro som tillater han å spise alt, den svake spiser bare grønnsaker. Den som spiser, skal ikke se ned på den som ikke gjør det. Og den som ikke spiser, skal ikke dømme den som spiser. Gud har jo tatt imot ham. Hvem er du som dømmer en annens tjener? Om han står eller faller, er hans herres sak. Og han skal bli stående, for Herren har makt til å holde ham oppe. En gjør forskjell på dager, en annen holder alle dager for like. La enhver være fullt overbevist over sitt syn. Den som legger vekt på bestemte dager, gjør det for Herren, og den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud. Og den som ikke spiser, gjør det for Herren og takker Gud. For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv.»

Takk, Gud, for at du holder oss oppe. Og takk for at ingen av oss hverken lever eller dør for oss selv! Så kan vi la oss inspirere til å møte hverandre med raushet når vi tenker og gjør ulikt.