Month: August 2022

I Matt. 18,21 spør Peter Jesus: «Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg og jeg likevel tilgi ham? Så mange som sju?» «Ikke sju, ganger», svarte Jesus, men jeg sier deg: sytti ganger sju!»

Sytti ganger sju er mange ganger. 490, for å være helt eksakt. Jesus var svært radikal på sin tid. Fra Moselovene var det lov om gjengjeldelse som gjaldt. I 2. Mos., 21 23 kan vi lese: «Men, skjer det en skade, skal du bøte liv for liv, øye for øye, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot, brannsår for brannsår, flenge for flenge, skramme for skramme.» Og så kommer Jesus og sier at vi skal elske vår neste som oss selv. Han sier også at vi skal vende det andre kinnet til, og be for våre fiender. Og tilgi vår bror 490 ganger.

Denne teksten kan sees i sammenheng med teksten fra Matt. 5,40 om å gå den ekstra milen. Jesus sier: «Vil noen saksøke deg og ta skjorten din, så la ham få kappen også. Om noen tvinger deg til å følge med èn mil, så gå to med ham. Gi til den som ber deg, og vend ikke ryggen til den som vil låne av deg.»

Har du noen gang gått i vranglås, og tenkt at nå er det den andre sin tur til å ta en telefon, strekke ut en hånd eller komme deg i møte? I så fall har vi noe til felles. Det kan være lett å føle seg forsmådd, og urettferdig behandlet. Da trekker man seg gjerne tilbake. Dette er med på å opprettholde avstand eller konflikt. De gangene jeg har klart å se litt stort på situasjonen, ta en telefon eller være den første til å komme noen i møte, har jeg ikke angret på det.

Kan kristne drikke alkohol? # 3. De to siste dagene har temaet vært alkohol. Jeg har blant annet vist til en tekst skrevet av Paulus i brevet i galaterne, og delt en tekst som beskriver bryllupet i Kana. Man finner ikke ett svar med to streker under i Bibelen når det gjelder dette temaet. Det advares flere steder mot å drikke seg full, da det påvirker dømmekraft, evne til å ta vare på seg selv og andre, samt evne til å kunne stå i arbeid. Noen kan drikke litt vin iblant, og la det bli med det. Andre får et sug og en avhengighet, som gjør det vanskelig å drikke alkohol. Hvis man har det slik, opplever man mange utfordringer. På arbeidsplasser er det ofte vinlotteri, og i sosiale lag og julebord serveres det som regel alkohol.  Mennesker som har en utfordring med alkohol kan derfor oppleve sosiale sammenkomster som så vanskelige, at det tryggeste er å la vær å gå.

Jeg kjenner en som er soldat i Frelsesarmeen. Frelsesarmeen har tatt et tydelig valg om at de som er soldater der, må avstå fra alkohol. Frelsesarmeen driver et betydelig hjelpearbeid for mennesker med rusproblemer, og ønsker å være en organisasjon hvor ingen skal oppleve fristelser når det gjelder alkohol. Det er fint å vite at det finnes noen sammenhenger hvor man kan føle seg trygg på alkoholfrie rammer.

Jeg avslutter temaet om kristne og alkohol, med å vise til noen flere bibeltekster:

Ordspr. 20: «Vinen er en spotter, sterk drikk en skrålhals, vettløs er den som raver i rus.»

Efeserne 5,18: «Drikk dere ikke fulle på vin, det fører til utskeielser, bli heller fylt av Ånden.»

I kirka kan vi gå til nattverd, og ta imot brød og vin som tegn på Jesu kropp og blod. Dette siste og kraftfulle måltidet, som Jesus delte med vennene sine, og som vi spiser til minne om han. I kirka der jeg hører til, er brødet glutenfritt og vinen alkoholfri. Dette for å ikke ekskludere noen. Kanskje kunne vi i større grad lagt til rette for noen alkoholfrie sammenkomster, både på jobb og privat, for å i større grad å unngå å skape vanskelige situasjoner for noen?

Når jeg skal forsøke å svare mer konkret på om kristne kan drikke alkohol, så kommer måtehold opp som et aktuelt ord. Da kan man unngå å bli full, skrålhals og vettløs, som igjen kan føre til utskeielser. Samtidig kan drikking med måtehold oppleves utrygt for barn, og vanskelig for noen som har problemer med alkohol. Så jeg forlater spørsmålet bare løselig besvart. Hvor synes du at grensa går?

Kan kristne drikke alkohol? # 2. Vin var en del av måltidet for Jesus og disiplene. Hvor mye drakk de? 1 – 2 glass til maten? Drakk de mer enn dette? Ble de påvirket av alkoholen, og endret atferden? Ikke vet jeg.

Selv vokste jeg opp i et hjem hvor det var en del festing i helgene. Det var mange flasker på bordet med betydelig høyrere prosentinnhold enn hva vin kan by på, og det var voksne som oppførte seg mer og mer annerledes etter hvert som timene gikk. Det finnes flere bilder fra min oppvekst hvor du ser et bord som er så fullt av flasker at det ikke er plass til å sette fra seg en flaske til, voksne i mildt sagt hurra-stemning og jeg som står i et hjørne med pysj, smokk og røde kinn. For å si det rett ut: Dette var ikke greit! Hvis du har barn eller barnebarn, og drikker sammen med dem på en måte som gjør at du endrer atferd, skjerp deg! Slutt! Dette er situasjoner som skaper enorm utrygghet for barn.

Hvor går forresten grensa for når man begynner å endre atferd når man drikker alkohol? Jeg tror denne grensa treffer før man tror. Barn er vare, og fanger opp små forandringer i atferd. Jeg skriver denne teksten fra et glasshus. Og da skal man som kjent ikke kaste stein. Selv er jeg med i to vinklubber, og jeg har aldri vært avholds selv. I ungdommen vokste jeg opp i ei bygd hvor det var en festkultur blant ungdommen, og jeg tok del i denne. Da jeg ble mamma, kom noen av minnene fra barndommen tydeligere fram. Det ble viktig for meg å skape en oppvekst for ungene som var preget av forutsigbarhet og trygghet. Samtidig har det vært fester hvor jeg har drukket mer enn jeg hadde tenkt.

I Ordspr. 31,4 advarer Kong Lemuel om at å drikke vin eller trakte etter sterk drikk kan påvirke dømmekraften slik at man «glemmer lovbudene og fordreier retten for alle undertrykte.»

For noen fører alkohol til en avhengighet som gjør det vanskelig å gå på jobb, eller ta vare på de man har rundt seg. En periode da jeg var tenåring, var min mor samboer med en mann som var alkoholiker. Det gjorde inntrykk å se en mann med gode intensjoner endre seg fordi han drakk, eller fordi abstinensene herjet.

Vi må visst bruke en dag til på dette temaet. Hvilke erfaringer har du selv med alkohol?

Kan kristne drikke alkohol? # 1. Paulus har skrevet at fyll og festing er «frukt» av en negativ påvirkning. Samtidig skriver Paulus til Timoteus i 1.Tim. 5,23: «Drikk ikke lenger bare vann, men bruk også litt vin for magen og fordi du så ofte er syk.»

Hvis vi går til Joh. 2, kan vi lese om bryllupet i Kana. Det var her Jesus gjorde sitt første tegn eller under. Historien går slik:

«Den tredje dagen var det et bryllup i Kana i Galilea. Jesu mor var der. Også Jesus og disiplene hans var innbudt. Da vinen tok slutt, sa Jesu mor til ham: «De har ikke mer vin.» «Kvinne, hva vil du meg?» sa Jesus. «Min time er ennå ikke kommet.» Men moren hans sa til tjenerne: «Det han sier til dere, skal dere gjøre.» Det sto seks vannkar av stein der, slike som brukes i jødenes renselsesskikker. Hvert av dem rommet to eller tre anker. «Fyll karene med vann», sa Jesus til tjenerne. De fylte dem til randen. «Øs nå opp og bær det til kjøkemesteren», sa han. Det gjorde de. Kjøkemesteren smakte på vannet. Det var blitt til vin. Han visste ikke hvor den kom fra, men tjenerne som hadde øst opp vannet, visste det. Da ropte han på brudgommen og sa: «Alle andre setter først fram den gode vinen og når gjestene blir beruset, kommer de med den dårlige. Men, du har spart den gode vinen til nå.»

Det er mye å reflektere over i møte med denne teksten: Hva mente Jesus med at hans time ennå ikke var kommet? Hvilke erfaringer hadde Maria, som gjorde at hun var helt trygg på at Jesus kunne løse denne situasjonen? Jeg skulle gjerne hatt en kaffeprat med Maria, eller lest noe hun hadde skrevet, om hvordan det var å være mamma til Jesus i hans barndom og oppvekst.

I møte med Jesus opplever jeg at rammene som jeg trodde var satt, oppheves. Han kan gjøre vann om til vin. Han kan helbrede sykdom som det ikke finnes noen kur for. Han kan hente ut nøklene fra dødsriket.

Tilbake til dagens spørsmål: «Kan kristne drikke alkohol?» Paulus advarer mot fyll og festing. Jesus gjør om vann til vin på en bryllupsfest hvor det har vært rikelig med vin allerede. Vi som leser i Bibelen, oppdager tidlig at enkelttekster kan motsi hverandre. Det er derfor det er så viktig å lese hele Bibelen, for å forstå et bredere, mer sammensatt og nyansert bilde.

Vi får fortsette på temaet i morgen.

Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp # 8. En gang satt jeg i en samtale med en pasient, hvor han sa: «Jeg er bekymret for en i familien min. Han er langt oppe i frimurerlosjen, og de ber til Lucifer.» Pasienten fortalte om hvordan inngangen til et medlemskap i frimurerlosjen kan se både hyggelig og utviklende ut, men at det etter hvert som man stiger i gradene er en stadig mørkere utvikling i det som skjer. Lucifer er et annet ord for djevelen. Pasienten fortalte om en gang det hadde kommet en person til menigheten han gikk i, som ønsket forbønn for å bli satt fri fra de mørke kreftene han hadde kommet i kontakt med via frimurerlosjen. Det hadde gjort et mektig inntrykk å se hvor kraftfullt dette ble, og hvor fri den som ble bedt for følte seg i etterkant.

Etter samtalen med pasienten, ønsket jeg å vite mer om frimurerlosjen. Jeg leste blant annet om tidligere frimurer Roger Aase, som brøt med losjen. Han har i etterkant beskrevet makabre seremonier med gravkister, knokler og skremmende ritualer. Han reagerte også på økonomiske forhold innad i frimurerlosjen, men opplevde at det ikke var rom for å sette spørsmålstegn ved sine overordnede sine beslutninger. 

En annen tidligere frimurer, Knut Renslemo beskriver at en del av opptaksspørsmålene til nye medlemmer er om de er villige til å forlate sin tro. Han svarte ja til dette, og opplevde det som svært vanskelig å skulle si fra seg sin barnetro. Gjennom bønn og sjelesorg i flere år i etterkant, ble han ble han løst fra de båndene som frimureriet påførte han. I et intervju med avisa Hallingdølen 12.01.2019 sier han: «Å være kristen og frimurermedlem er uforenelig. Det er et okkult og lukket samfunn. På toppen sitter Lucifer. Det er han de tilber.» Renslemo brukte de samme ordene som pasienten jeg tidligere hadde snakket med.

Losjebrødre avlegger et taushetsløfte. Lojaliteten til dette er så stort at utenforstående vet svært lite om hva som skjer i frimurernes samfunn. I A-magasinet 09.10.2009 omtales frimurernes hemmeligheter, og taushetsløftet beskrives slik: «Den som røper frimurernes hemmeligheter, samtykker i at hans hals afhugges, hjerte uddrives og involde udslites.» Det blir ikke mye innsyn, åpenhet og sannhet av slikt! De som bryter ut kalles forrædere.

A-magasinet gjengir en beskrivelse av interne maktkamper og en nærmeste diktatorisk struktur, hvor mennesker skvises ut dersom de sier fra om ting de mener er galt. Det beskrives også et kameraderi, som forplanter seg fra losjen til samfunnet utenfor. Dette er bekymringsfullt når man vet at mange av losjemedlemmene er politifolk, advokater, mediefolk og prester. A-magasinet skriver at det lukkede nettverket en rekke ganger har vært kritisert på grunn av faren for kameraderi og korrupsjon.

I Luk. 12,2 står det: «Ingenting er tildekket som ikke skal bli avdekket, og ingen ting skjult som ikke skal bli kjent. Derfor skal alt dere har sagt i mørket, bli hørt i lyset, og det dere har hvisket i enerom, skal bli ropt ut fra takene.» Jesus er verdens lys. Han er sannhet og kjærlighet. Han leter etter alle som er kommet på avveier. Han leter også etter de som er fanget i usunne og destruktive miljøer.

Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp # 7. I boka «Farvel Buddha,» forteller den tibetanske munken Tenzin Lahkpa om sin søken etter sannhet. Han levde mange år av livet sitt i templer, og dedikerte livet til en søken etter opplysning. Han brukte år av livet sitt til å be, faste, lese skriften, leve asketisk og bo uten kontakt med foreldre og søsken. Tenzin forteller om en hverdag i stor kontrast til inntrykk man får av buddhisme fra Facebook-quotes og kjøleskapsmagneter. Han forteller om frykt, fysisk avstraffelse og kontakt med svært mange ulike guder. Noen av disse gudene var kjent som onde. Han forteller også at seksuelle overgrep foregår, uten at man har noen mulighet til å varsle om dette. Tenzin skriver: «For mange som ikke vet så mye om Dalai Lama, kan det virke som om ansiktet hans påkalte tanker om fred og ro sjelen, men det gjorde det ikke for meg. Bildet av ham bringer bare fred til den som ikke fullt ut kjenner hvilket mørke som befinner seg i tibetansk buddhisme.» Han skriver videre: «Tibetanerne frykter demonenes vrede og forsøker å behage dem, samtidig som de vet at det er demonene selv de må beskytte seg mot.»

Tenzin erfarte han at til tross for alle årene med søken etter sannhet og opplysning, satt igjen med en opplevelse av tomhet. Etter hvert tok en slektning som var bosatt i USA kontakt med Tenzin. Slektningen var kristen, og fortalte at han hadde hatt drømmer om Tenzin, og at han hadde våknet på natten og bedt for han. Slektningen hadde reist hele veien tilbake til Dharasalam, for å fortelle Tenzin om Jesus.

Tenzin ville vite mer om Jesus, men erfarte at det var forbudt å snakke om Jesus i klosteret. Han ble møtt med voldsomme reaksjoner når han forsøkte å gjøre dette. Etter hvert ble Tenzin innlagt på sykehus. Der møtte han en kristen lege, som han kunne snakke med. Legen ba for Tenzin, som ble en kristen. Da Tenzin kom tilbake til de andre munkene, og fortalte at han var blitt kristen, ble han banket opp. Munkene ville drepe han, men han fikk hjelp til å flykte på natten. Huset til moren ble satt fyr på, og hele familien var i fare. Les gjerne boka selv. Den gir et innblikk i en lukket verden, og en spennende vei på søken etter sannhet.

Tenzin skriver: «Igjen og igjen følte jeg at ordene i Bibelen talte direkte til meg. Alt Jesus sa ga gjenklang dypt i mitt indre og avdekket det voldsomme savnet jeg hadde kjent på som munk.»

I Sal. 112,7 kan vi lese: «Hans hjerte er rolig og trygt i HERREN.» Kanskje var det dette Tenzin fikk oppleve og erfare?

Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp # 6. I brevet til galaterne beskriver Paulus at Kristus har frigjort oss til frihet. I Gal. 5,6 skriver han: «For i Kristus kommer det ikke an på om en er omskåret eller uomskåret: her gjelder bare tro som er virksom i kjærlighet.» Litt seinere i brevet skriver Paulus hva som er Åndens gode frukter: Kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. Paulus sier at dersom vi søker påfyll fra de gode kildene, så er dette frukten vi kan høste.

Paulus beskriver også hva slags frukt som kommer fra negativ påvirkning: hor, umoral, utskeielser, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, strid, sjalusi, sinne, selvhevdelse, stridigheter, splittelser, misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag.

Paulus kan være svært tydelig. I Gal. 6,11 skriver han: «Se hvor store bokstaver jeg bruker når jeg egenhendig skriver dette til dere.» I Gal. 4,8 skriver han: «Den gang dere ikke kjente Gud, var dere slaver under guder som ikke er virkelige guder. Men nå når dere kjenner Gud – ja, mer enn det, når dere er kjent av Gud – hvordan kan dere da vende tilbake til disse svake og fattige grunnkreftene? Vil dere slave under dem igjen?»

Med utgangspunkt i Paulus sin tekst: «Jeg har lov til alt, men ikke alt tjener til det gode. Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp,» skriver jeg nå på den sjette teksten hvor jeg forsøker å belyse dette i vår tid. Jeg går inn i dette med et åpent og ydmykt sinn, vel vitende om at jeg på ingen måte har alle svarene. Målet med disse tekstene er å belyse, stille spørsmål og øke bevisstheten din og min. Gjennomgangsspørsmålene er «hva tjener til det gode», og «hva bygger opp»? Hvordan påvirker dette igjen våre tanker, ord og handlinger? Og hvordan påvirkes våre relasjoner, til mennesker og Gud? Hvem og hva bruker vi tiden vår på?

Jeg vil fortsette å belyse dette temaet i noen dager til.

Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp # 5. I flere dager har jeg nå omtalt betydningen av å velge hvem og hva vi lar oss påvirke av. Som Bob Dylan skriver i sangen Gotta serve somebody: «But, you`re gonna have to serve somebody, yes you are. You`re gonna have to serve somebody. Well, it may be the devil and it may be the Lord. But you`re gonna have to serve somebody.»

I 2007 startet prinsesse Märtha Louise en engleskole sammen med Elisabeth Nordeng. De ga engleskolen navnet Astarte. Astarte ble regnet som en fruktbarhetsgudinne, og i Det gamle testamentet kommer Gud med mange advarsler mot å dyrke Astarte. Det at Martha og Elisabeth valgte å bruke navnet Astarte til sin engleskole, kunne oppfattes som et signal om at de ønsket å ta avstand fra Gud og kristendommen.

I 2010 beskrev Märtha i et intervju med Stavanger Aftenblad, at hun kunne kommunisere med de døde. Som jeg skrev for noen dager siden, er Bibelen tydelig på at vi som kristne ikke skal kommunisere med de døde. Biskop Halvor Nordhaug uttalte i et intervju med Bergensavisen, 13.09.2010: «I den kristne verden tenker vi at de som er døde er i Guds hånd. De som lever, skal ikke søke kontakt med de døde. Det er et landskap hvor det finnes åndelige krefter som vi ikke skal oppsøke, sier han og viser til Bibelen.»

Bibelen beskriver at det finnes gode engler og onde engler. I Åp. 12,7 beskrives Satan som en som ønsker å forføre hele verden. Det står at en dag skal Satan og alle hans engler overvinnes og styrtes.

Hvem vil du tjene? Det finnes mektige krefter som ønsker å forføre hver og en av oss. Satan kjenner vår sårbarhet, og vet hvor vi er lettest påvirkelige. Han kjenner våre sår og vår smerte. Men, som jeg lærte en gang jeg gikk pilegrimsvandring: «Deus semper major!» Det betyr Gud er alltid større! Det onde er kraftfullt til stede i vår hverdag. Men lyset har vunnet over mørket. Jesus har vært i dødsriket og hentet ut nøklene. En dag skal Satan og hans engler styrtes, en gang for alle. I mellomtiden står hver og en av oss overfor mange valg hver eneste dag. Gud ønsker å beskytte oss og lede oss midt i dette.

Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp # 4. I 1. Joh. 4, står det: «Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden. På dette kjenner dere Guds ånd: Hver den som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud. Men, enhver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud.»

Det er mange som tilbyr hjelp til sårbare mennesker. Men det er bare en vei til evig liv. Jesus har sagt at han er veien, sannheten og livet, og at ingen kommer Gud uten ved han.

Nyreligiøsitet er en samlebetegnelse for et bredt spekter av åndelige og religiøse retninger som har dukket opp i vår del av verden de siste hundre årene. Det er ingen klare grenser for hva som kan regnes med. Bevegelsene har hentet inspirasjon fra vestens okkultisme og østens mystikk, og omfatter også engleskoler og sjamanisme.

Jeg kjenner et behov for å si som min amerikanske vertsmor sa engang hun hadde bestilt mat som take-away, og oppdaget at det hun hadde fått var noe annet enn det hun forventet og ønsket. Hun gikk tilbake til restauranten og sa tydelig ifra. På tur ut sa hun til kunder som sto i kø: «Buyer beware!»

Vær på vakt når du skal kjøpe noe, skaffe deg noe eller ta imot en tjeneste. Hvem står bak? Hvis noen tilbyr seg å legge en hånd på meg med bønn om velsignelse eller helbredelse «i Jesu navn», vil jeg være mye mer positivt innstilt enn hvis noen tilbyr healing uten å kunne forklare hvem sin kraft de ønsker å påkalle for å klare dette. Jeg var en gang på et foredrag, hvor foredragsholderen ønsket å gi noen råd når man skal velge klokt i et mylder av åndelige og religiøse tilbud. Han sa at han ikke ville tatt imot noe som helst fra en klinikk eller liknede hvor det var åndelige symboler fra andre religioner. Dette betød blant annet at en akupunktør som hadde buddhasymboler ikke ville få noe besøk av han.

Mange ganger i Det gamle testamentet, advares det mot Baal-guder og Astartebilder. Det fantes religiøse retninger som Gud advarte kraftig mot, hvor de blant annet ofret sine barn til avgudene.

I Det nye testamentet knyttes Baal til onde ånder og djevelen. I Matt. 10,24 advarer Jesus om konsekvensene av å følge den onde. Han sier: «Har de kalt husherren for Beelsebul, kan da husfolket hans vente noe bedre?»

Hvor vil du høre til? Hvem vil du la påvirke deg?

Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp # 3. I Jak. 4,8 står det: «Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere.» Har du hørt uttrykket Små barn – små bekymringer, store barn – store bekymringer? Det er ikke sikkert det stemmer like godt i alle sammenhenger. Jeg husker selv alle bekymringene da ungene var små, med tanke på amming, søvn og beskyttelse mot farer. Men så kommer tiden da ungene blir større, og skal begynne å strekke på vingene i stadig større grad. Kanskje skal de sove borte hos noen man ikke kjenner så godt, reise på utenlandstur med venner eller bo i et annet land. Jeg tror at å bekymre seg er en del av det å være foreldre, samme hvor store eller små barna er.

Mange ganger lurer jeg på hvordan Gud har det med tanke på bekymringer, han som er Far til oss alle. Han elsker oss med en betingelsesløs kjærlighet, samtidig som han har skapt oss med en fri vilje. Det betyr at vi kan velge og gjøre det som gjør oss godt, og vi kan velge å gjøre det som skader oss. Vi kan velge å ha en nær relasjon til Gud, og vi kan velge han bort. I Bibelen er det mange fortellinger og liknelser, som viser oss at Gud alltid ønsker å holde seg nær til hver og en av oss. Han leiter etter oss, slik Jesus forteller i Luk. 15, når han bruker liknelsene om sauen som ble funnet igjen, sølvmynten som ble funnet igjen og sønnen som kom hjem, som bilder på hvordan Gud leter etter oss og tar imot oss. Det er vi som kan velge bort Gud. Gud velger aldri bort oss. I Det gamle testamentet viser historien igjen og igjen hvordan israelittene forlot Gud, og valgte å tilbe andre guder enn han.

I 1. Joh. 5, 21 står det: «Mine barn, vokt dere for avgudene.»

Jeg fortsetter med å belyse dette utfordrende og viktige temaet i morgen.