27. august.

Gud i hverdagen # 1. I Matt. 28,20 sier Jesus: «Jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» Det betyr at du og jeg aldri går aleine. Dette gjelder samme hvor vi er, eller hva vi har gjort. Bibelen beskriver hvordan Gud og Jesus leter etter hver og en av oss hele tiden, særlig når vi har gått oss bort. Når vi «kommer til oss selv», og tar imot det Gud og Jesus vil gi oss, blir det stor glede og fest, slik det beskrives i historien om sønnen kom hjem, i Lukas 15,11.

Mange mennesker beskriver at de opplever Gud som nærest ute i naturen. I naturen kan man oppleve både ro og storhet. Søren Kierkegaard har skrevet: «Tap for all del ikke lysten til å gå. Jeg går meg til det daglige velbefinnende hver dag, og fra enhver sykdom. Jeg går meg til mine beste tanker, og jeg kjenner ikke at en tanke er så tung at jeg ikke kan gå fra den.»

Når vi er i bevegelse, får vi i gang blodsirkulasjonen. Dette i kombinasjon med skogens ro, er et godt utgangspunkt for å tenke. Jeg kjenner flere som beskriver naturen som den store katedralen. I mai fortalte jeg om Nadine, som beskrev naturen i Colorado på følgende måte: «You can see the hand of God everywhere.» Og jeg har tidligere beskrevet hvordan Jesus trakk seg tilbake til naturen for å være aleine og be. Noen synes det er fint å gå til et utsiktspunkt, på åsen eller på fjellet, og be til Gud der. Andre velger nærhet til vann og hav, når de ønsker å trekke seg tilbake, få tid til å tenke eller snakke med Gud.

I boka «Store spørsmål, korte svar» skriver Kari Veiteberg: «Mange av de første moderne vitenskapsfolka var teologer. De ville forske på naturen, og kalte den Guds andre bok.» Tanken var at man kan lære om Guds storhet ved å forske på skaperverket, på sammen måte som man kan lære om Gud ved å lese Bibelen.

Om du er inne eller ute, på fjellet eller ved havet, om det er dag eller natt, om du er glad eller trist, om du er fornøyd eller angrer på noe, om du er sint eller blid er du aldri aleine. Jesus har lovet at han alltid går sammen med oss, og han er typen som holder løfter.

Hva gjør du når du ønsker litt fred og ro til å tenke? Er det steder der du opplever Gud som nærmere enn andre steder?