17. august.

Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp # 8. En gang satt jeg i en samtale med en pasient, hvor han sa: «Jeg er bekymret for en i familien min. Han er langt oppe i frimurerlosjen, og de ber til Lucifer.» Pasienten fortalte om hvordan inngangen til et medlemskap i frimurerlosjen kan se både hyggelig og utviklende ut, men at det etter hvert som man stiger i gradene er en stadig mørkere utvikling i det som skjer. Lucifer er et annet ord for djevelen. Pasienten fortalte om en gang det hadde kommet en person til menigheten han gikk i, som ønsket forbønn for å bli satt fri fra de mørke kreftene han hadde kommet i kontakt med via frimurerlosjen. Det hadde gjort et mektig inntrykk å se hvor kraftfullt dette ble, og hvor fri den som ble bedt for følte seg i etterkant.

Etter samtalen med pasienten, ønsket jeg å vite mer om frimurerlosjen. Jeg leste blant annet om tidligere frimurer Roger Aase, som brøt med losjen. Han har i etterkant beskrevet makabre seremonier med gravkister, knokler og skremmende ritualer. Han reagerte også på økonomiske forhold innad i frimurerlosjen, men opplevde at det ikke var rom for å sette spørsmålstegn ved sine overordnede sine beslutninger. 

En annen tidligere frimurer, Knut Renslemo beskriver at en del av opptaksspørsmålene til nye medlemmer er om de er villige til å forlate sin tro. Han svarte ja til dette, og opplevde det som svært vanskelig å skulle si fra seg sin barnetro. Gjennom bønn og sjelesorg i flere år i etterkant, ble han ble han løst fra de båndene som frimureriet påførte han. I et intervju med avisa Hallingdølen 12.01.2019 sier han: «Å være kristen og frimurermedlem er uforenelig. Det er et okkult og lukket samfunn. På toppen sitter Lucifer. Det er han de tilber.» Renslemo brukte de samme ordene som pasienten jeg tidligere hadde snakket med.

Losjebrødre avlegger et taushetsløfte. Lojaliteten til dette er så stort at utenforstående vet svært lite om hva som skjer i frimurernes samfunn. I A-magasinet 09.10.2009 omtales frimurernes hemmeligheter, og taushetsløftet beskrives slik: «Den som røper frimurernes hemmeligheter, samtykker i at hans hals afhugges, hjerte uddrives og involde udslites.» Det blir ikke mye innsyn, åpenhet og sannhet av slikt! De som bryter ut kalles forrædere.

A-magasinet gjengir en beskrivelse av interne maktkamper og en nærmeste diktatorisk struktur, hvor mennesker skvises ut dersom de sier fra om ting de mener er galt. Det beskrives også et kameraderi, som forplanter seg fra losjen til samfunnet utenfor. Dette er bekymringsfullt når man vet at mange av losjemedlemmene er politifolk, advokater, mediefolk og prester. A-magasinet skriver at det lukkede nettverket en rekke ganger har vært kritisert på grunn av faren for kameraderi og korrupsjon.

I Luk. 12,2 står det: «Ingenting er tildekket som ikke skal bli avdekket, og ingen ting skjult som ikke skal bli kjent. Derfor skal alt dere har sagt i mørket, bli hørt i lyset, og det dere har hvisket i enerom, skal bli ropt ut fra takene.» Jesus er verdens lys. Han er sannhet og kjærlighet. Han leter etter alle som er kommet på avveier. Han leter også etter de som er fanget i usunne og destruktive miljøer.