Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp # 3. I Jak. 4,8 står det: «Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere.» Har du hørt uttrykket Små barn – små bekymringer, store barn – store bekymringer? Det er ikke sikkert det stemmer like godt i alle sammenhenger. Jeg husker selv alle bekymringene da ungene var små, med tanke på amming, søvn og beskyttelse mot farer. Men så kommer tiden da ungene blir større, og skal begynne å strekke på vingene i stadig større grad. Kanskje skal de sove borte hos noen man ikke kjenner så godt, reise på utenlandstur med venner eller bo i et annet land. Jeg tror at å bekymre seg er en del av det å være foreldre, samme hvor store eller små barna er.
Mange ganger lurer jeg på hvordan Gud har det med tanke på bekymringer, han som er Far til oss alle. Han elsker oss med en betingelsesløs kjærlighet, samtidig som han har skapt oss med en fri vilje. Det betyr at vi kan velge og gjøre det som gjør oss godt, og vi kan velge å gjøre det som skader oss. Vi kan velge å ha en nær relasjon til Gud, og vi kan velge han bort. I Bibelen er det mange fortellinger og liknelser, som viser oss at Gud alltid ønsker å holde seg nær til hver og en av oss. Han leiter etter oss, slik Jesus forteller i Luk. 15, når han bruker liknelsene om sauen som ble funnet igjen, sølvmynten som ble funnet igjen og sønnen som kom hjem, som bilder på hvordan Gud leter etter oss og tar imot oss. Det er vi som kan velge bort Gud. Gud velger aldri bort oss. I Det gamle testamentet viser historien igjen og igjen hvordan israelittene forlot Gud, og valgte å tilbe andre guder enn han.
I 1. Joh. 5, 21 står det: «Mine barn, vokt dere for avgudene.»
Jeg fortsetter med å belyse dette utfordrende og viktige temaet i morgen.