Salmedryss # 4. I Sal. 9 beskriver kong David stor takknemlighet: «Jeg vil takke deg, Herre, av hele mitt hjerte. Jeg vil fortelle om alle dine under. Jeg vil glede og fryde meg i deg. Jeg vil lovsynge ditt navn, du Høyeste.» Som jeg har skrevet tidligere, beskriver kong David livets ytterpunkter i salmene sine. De siste dagene har jeg delt salmer hvor David beskriver rop og gråt. I dag er det takknemlighet, glede, fryd og lovsang på Davids lepper.
Hva gjør det med oss når vi kjenner på takknemlighet, og setter ord på dette? Ragnhild Bakke Waale har skrevet diktet «Silkevinger»:
«Takknemlighet og glede er tvillinger. Sett ord på takknemlighet,
så kommer gleden listende på silkevinger og vever et mykt teppe som gir varme til frostnettene.»
Vi lever i ei tid hvor vi kontinuerlig blir minnet på at vi kunne fått og hatt mer. Kjøkkenet kunne vært byttet, og huset pusset opp. Av klær, sko og pynt er det stadig noe som frister oss. Bilen begynner å bli noen år, og det jo vært fristende å prøve båtlivet?
I teksten fra Salmene beskriver kong David takk, glede og fryd. Han har lagt vekk alt som skurrer og som kunne vært annerledes for en periode. Han har gitt seg selv et friminutt fra sorg, bekymringer, frykt, at han mangler et sted å bo og blir jaget og forfulgt, for å kjenne etter og virkelig ta innover seg alt han kan takke for. Kanskje er dette friminuttet med på å veve myke tepper til frostnettene, slik Waale skriver i diktet sitt?
Hva om vi hver kveld, før vi sovner, tar oss tid til å tenke på tre ting som vi kan takke for akkurat denne dagen. Noen dager vil det være lett, og andre dager vanskelig. Når vi vet at takknemlighet kan føre til at gleden kommer listende, er det fristende å prøve likevel?
Hverdagsbønn, hverdagsfred og hverdagsglede. 