Salmedryss # 2. I Sal. 3,5 står det: «Jeg ropte høyt til HERREN, og han svarte meg fra sitt hellige fjell. Jeg la meg ned og sovnet, jeg våknet, for HERREN holder meg oppe.»
Mange kan dele historier om det samme, hvordan man har blitt holdt oppe av Herren, og at Gud svarer når vi roper til han.
I den lokale kirka har vi noen ganger kveldsgudstjenester, hvor vi kan gjøre ulike aktiviteter. En av aktivitetene er å hente en tung stein bak i rommet, og bære den frem til korset. Steinen kan symbolisere noe som er vanskelig i livet, som vi får legge fra oss hos Gud. Jeg har benyttet meg av denne muligheten noen ganger. Da har jeg satt med ned ved korset, og lagt steinen fra meg på gulvet. Så har jeg blitt sittende der i bønn i stund, og lagt fram for Gud det jeg synes er vanskelig. Det kan for eksempel være en jobbsituasjon eller en bekymring for noen jeg er glad i. Jeg merker at å legge det som er vanskelig fra meg hos Gud, påvirker meg både psykisk og fysisk. Jeg blir mindre bekymret, senker skuldrene og puster mer med magen.
Ute i naturen kan man gjøre noe av det samme. Jeg kjenner ei dame som kastet steiner i vannet, og opplevde at det gjorde at hun fikk hull på en byll av tanker og følelser, og at hun fikk satt ord på noe som var vanskelig. Å rope til Gud, med eller uten lyd, kan minne oss på at Gud alltid går sammen med oss. Han ønsker å bære våre tunge byrder, og gi oss sin fred midt i krevende hverdager. Gud ønsker å velsigne oss med trygg og rolig søvn, og minne oss på at han holder oss oppe. Hvis du skulle ropt til Gud, hva ville du sagt?
Hverdagsbønn, hverdagsfred og hverdagsglede. 