Salmedryss # 1. De neste sju dagene vil jeg dele fra Salmenes bok, som er en del av Det gamle testamentet. Jeg har delt en del fra salmene i tidligere tekster. Det er mye å ta av, så jeg velger å lage ei egen salmeuke, som starter nå.
Mange av salmene er skrevet av kong David. Han levde med store kontraster i livet sitt. Han opplevde enorm fremgang og suksess, og han gråt og kjempet seg gjennom tap og sorg. David var ofte på flukt fra mennesker som ville drepe han, og han tok en del ukloke valg. Kong David var hverken spesielt sterk eller stødig. Det som gjorde han spesiell, var at han alltid kom til Gud med livet sitt, samme hvor kronglete det var blitt. Han la alt fram i bønn, og kunne både lovsynge Gud, be om tilgivelse, sørge og «øse ut» sin frustrasjon.
I Sal. 1 skriver David: «Salig er den som ikke følger lovløses råd, ikke går på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete, men har sin glede i Herrens lov og grunner på hans lov dag og natt. Han er lik et tre plantet ved rennende vann.»
David skriver videre at et tre som er plantet ved rennende vann gir frukt i rett tid. Det kan være gode ord å ta med seg, når man opplever at egne grener er tørre og at det er lenge siden man har kjent «sevja stige.» Så lenge røttene er plantet ved rennende vann, vil frukten komme. Noen ganger må vi vente, og det kan være utfordrende. Bibelen løfter fram at å vente ikke er forgjeves. «Herren skal stride for dere, og dere skal være stille», står det i 2.Mos. 14,14. Dette er gode ord å hvile i, synes jeg. Det skjer ting, selv om jeg ikke merker det her og nå. Så lenge jeg har røttene plantet ved rennende vann, vil sevja stige og frukten komme. Når tiden er moden.
Hverdagsbønn, hverdagsfred og hverdagsglede. 