2. august.

I Paulus sin tid var det mange diskusjoner om hvem frelsen gjaldt for, og hvor strengt man skulle følge Moses sine lover. Mange av jødene mente at frelsen kun var for dem. Paulus sa at det ikke var forskjell på jøde og greker, og at frelsen var for alle. Jødene holdt strengt fast på reglene fra Moseloven om hva man kunne spise, at man skulle omskjæres, osv. Jesus sa i sine taler at det ikke er hva vi spiser som gjør oss urene, men hva vi har i hjertene våre og hvordan dette omsettes i handlinger. I Rom. 14 skriver Paulus om samhold i menigheten. Han skriver: «Ta imot den som er svak i troen, uten å gjøre dere til dommere over hans tanker. En har tro som tillater han å spise alt, den svake spiser bare grønnsaker. Den som spiser, skal ikke se ned på den som ikke gjør det. Og den som ikke spiser, skal ikke dømme den som spiser. Gud har jo tatt imot ham. Hvem er du som dømmer en annens tjener? Om han står eller faller, er hans herres sak. Og han skal bli stående, for Herren har makt til å holde ham oppe. En gjør forskjell på dager, en annen holder alle dager for like. La enhver være fullt overbevist over sitt syn. Den som legger vekt på bestemte dager, gjør det for Herren, og den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud. Og den som ikke spiser, gjør det for Herren og takker Gud. For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv.»

Takk, Gud, for at du holder oss oppe. Og takk for at ingen av oss hverken lever eller dør for oss selv! Så kan vi la oss inspirere til å møte hverandre med raushet når vi tenker og gjør ulikt.