Jesus og barna # 2. Jeg har aldri vært så glad i det pene og pyntelige. Da jeg var barn, kunne jeg gjerne gå rett fra stallen til bursdag hos mine besteforeldre. Mormor var ei svært raus dame, men akkurat da sa hun fra at hun satte pris på at jeg gikk hjem og skiftet først. Jeg trives fortsatt bedre i superundertøy, enn i kjole.
I kirka kan det lett bli pent og pyntelig. Dette kan gjøre terskelen høyere for å gå dit når man sliter med livet sitt. Når angsten herjer, når lommeboka er tom eller når man ikke synes man har noe fint å ha på seg. Jeg kjenner at tanken på dette er skikkelig trist og sår! Når man virkelig trenger å høre om Gud sin kjærlighet, så lar man være å gå på grunn av at man ikke føler seg bra nok. Jesus viste svært tydelig hvordan Gud tenker. Han så alltid de som falt utenfor: den spedalske, hun som var fattig, han som oppførte seg rart, den blinde, han som var lam, hun som var uren.
Et av mine store ønsker, er at det skal være svært høyt under taket i kirkene våre, og at tersklene inn skal høvles ned. Barne- og ungdomsarbeidet må også bære preg av dette. «Velkommen som du er, slik du har det akkurat nå. Du passer perfekt inn her!»
En gang var vi på sommerleir med speiderne. En av guttene, som vi hadde forstått at hadde det vanskelig hjemme, storkoste seg. Han badet, lekte og var en av gjengen. Jeg har et bilde hvor han sitter med et stort smil på ei grein oppe i et tre og spiser ostesmørbrød. Iført badebukse og dykkerbriller. Dagen etter at leiren ble avsluttet ble han hentet av barnevernet hjemme. Det var ingen andre enn barnevernet som visste dette. Det var vondt å tenke på hvor krevende hverdagen må ha vært for han, og hvor uforberedt han var på å bli flyttet til en annen del av landet. Samtidig var det fint å tenke på hvordan han koste seg på speiderleiren, og vennskapene han opplevde der.
Et annet eksempel er fra søndagsskolen, hvor en far kom sammen med sine barn. Vi skulle lage engler av glanspapir, og datteren hans lagde en engel som var helsort. Faren sa: «Se der, ja, en svart engel. Akkurat som moren din!» Moren og faren sto i en bitter skilsmisse, og ungene ble stående midt imellom. Faren sin ukloke uttalelse bar preg av både bitterhet og såre følelser. Så bra at de likevel kom på søndagsskolen, selv om de sto midt i en krise!
På søndagsskolen fikk ungene et friminutt og en pustepause.
Barne- og ungdomsaktivitetene våre må alltid være rause, åpne og inkluderende! Vi må tåle å møte noen som tenker annerledes enn oss selv, som kler seg annerledes og snakker annerledes. Guds rike tilhører slike som dem!
I Matt. 25, 40 sier Jesus: «Det dere gjorde mot èn av disse mine miste søsken, har dere gjort mot meg.»
Hverdagsbønn, hverdagsfred og hverdagsglede. 