Tro, tvil og håp # 1. Tvil en naturlig del av det å tro. Vi som kaller oss kristne tror på noe vi ikke kan se og heller ikke kan fatte eller forstå fullt ut. Vi har mange spørsmål, som vi ikke får svar på her på jorda. Men vi har et håp om et liv etter det jordiske livet, og vi kan få hvile i at når vi kommer dit vil vi i større grad forstå og få svar.
Halvdan Sivertsen har skrevet sangen «Tvil, håp og kjærlighet»:
Kjære Gud vil blir så små, nu mot mørketida.
Gi dem håp som alltid må, lev på skyggesida.
Vis oss kjærlighetas makt, mer en truas styrke.
Tru kan bli til kald forakt, tru kan brenne brua.
Tru kan flytte fjell, tru kan gjør oss redde førr hverandre.
Kjære Gud vi har det godt, vis oss dine veia.
Sånn at trua vi har fått, blir et lys langs leia.
La det skinne mjukt og mildt, og med liten flamme.
Og ikke brenne hett og vilt.
Tvil ska styre trua. Håp ska nære håp.
Kjærligheta kjenne ingen grensa.
Disse få linjene rommer så mye av det mest sentrale i Bibelen. Som kristne har vi fått i oppdrag å gi håp til de som lever på skyggesida. Paulus sier i 1.Kor.: «Så blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men, størst blant dem er kjærligheten.»
Det finnes mennesker som har opplevd at tru har blitt til kald forakt, og som er blitt møtt med fordømmelse i stedet for kjærlighet.
Og hva skjer når vi er redde for andre sin tro? Det skaper i alle fall avstand.
Lyset som Gud har gitt oss, skal få lyse for andre, og føre til gode gjerninger. Ikke gi brannskader, som mennesker må bruke et helt liv på å lege.
Hvilke møter har du hatt med mennesker som tror? Og hva slags forhold har du selv til å tro?
Hverdagsbønn, hverdagsfred og hverdagsglede. 