6. juli.

Paulus # 6. En gang Paulus og Silas var på vei til bønnestedet ved elven, møtte de en slavekvinne som hadde en spådomsånd i seg. De som eide henne, tjente gode penger på spådomskunstene hennes. Hun fulgte etter Paulus og resten av følget hans mens hun skrek: «Disse folkene er tjenere for Gud, Den høyeste, og de forkynner dere veien til frelse.» Dette gjentok seg i flere dager. Paulus ble sint, og sa til spådomsånden: «Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn: Far ut av henne!» Og den forlot henne på timen. Da herrene hennes forsto at det ikke var mer fortjeneste å håpe på, grep de Paulus og Silas og trakk dem med seg til myndighetene på torget. Paulus og Silas ble anklaget for å lage bråk og innføre nye skikker. Det endte med at Paulus og Silas ble angrepet, pisket og satt i fengsel.

Ved midnatt holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger i fengselet, og fangene lyttet til dem. Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Dørene sprang opp, og lenkene løsnet fra fangene. Fangevokteren for da opp, og trodde at fangene var rømt. Han grep et sverd, og ville ta sitt eget liv fordi han hadde latt fangene slippe unna. Da hørte han Paulus, som ropte av all sin kraft: «Ikke gjør deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen.»  Vi kan lese videre i Ap.gj. 16,29: «Fangevokteren ba om å få lys, løp inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas. Så førte han dem utenfor og sa: «Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?» De svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du og alle i ditt hus bli frelst.»

Fangevokteren tok med Paulus og Silas hjem til seg selv, og de fikk mat og fikk vasket sårene sine. Paulus og Silas forkynte Herrens ord for familien til fangevokteren, og alle ble døpt.