5. juli.

Paulus # 5. På tur tilbake, dro Paulus og Barnabas innom byene de hadde besøkt, en gang til. Det står i Ap.gj. 14,22: «De styrket disiplene og formante dem til å holde fast på troen og sa: «Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler.»

Mange hedninger begynte å tro på Jesus. Tilbake i Jerusalem ble det diskusjoner om i hvilken grad hedningene skulle pålegges å holde Moseloven. Fariseerne mente at hedningene måtte omskjæres, og at det ikke kunne bli frelst dersom de ikke gjorde dette. Disippelen Peter sto tydelig fram og sa at Gud ikke gjorde forskjell på folk da de fikk Den hellige ånd. «Ved troen renset han hjertene deres,» sier Paulus i Ap.gj. 15, 9. Han fortsatte med å si at det er Herrens nåde som frelser.

Paulus dro ut på sin andre misjonsreise, sammen med Silas. De la veien gjennom Syria og Kilikia, og styrket menighetene der. Paulus hadde et syn om natten. I Ap.gj. 16,9 står det: «Han så en makedoner som sto og kalte på ham og ba: «Kom over til Makedonia og hjelp oss!» Paulus forsøkte straks å komme til Makedonia, for han skjønte at Gud hadde kalt de til å forkynne evangeliet der.

Fillipi var en by som lå i det første distriktet i Makedonia. Der talte Paulus og Silas til noen kvinner som var samlet ved et bønnested ved en elv. Der var blant annet en kvinne som het Lydia. Det står i Ap.gj. 16,14 at Herren åpnet hennes hjerte, så hun tok til seg det Paulus sa. Det er en bønn vi kan få be alle sammen: At Gud må åpne hjertene våre, så vi tar til oss det som er sant.

Men Paulus hadde mer dramatikk i vente. Det forteller jeg mer om i morgen.