4. juli.

Paulus # 4. Der Paulus talte, kom det mange mennesker. Paulus sa i Ap.gj. 13,47: «For dette er Herrens befaling til oss: Jeg har satt deg til et lys for folkeslag, for at du skal bringe frelse helt til jordens ende.» Hedningene ble glade for dette budskapet, men jødene hisset seg opp, og forfulgte Paulus og Barnabas. Paulus og Barnabas ristet støvet av føttene og dro videre til Ikonium. Det står i 13,52 at: «Disiplene ble fylt av glede og Den hellige ånd.»

Paulus helbredet en mann som ikke hadde kraft i føttene, og som hadde vært lam helt fra han ble født. Dette skapte stor oppstandelse i Lystra, og folkene trodde at Paulus var guden Zevs. Paulus sa: «Hva er det dere finner på? Vi er jo alminnelige mennesker akkurat som dere. Vi forkynner evangeliet, at dere må vende om fra disse tomme gudene til den levende Gud, han som skapte himmel og jord og havet og alt som er i dem.» Noen jøder fikk menigheten over på sin side og de steinet Paulus. Paulus ble slept utenfor byen, og de trodde han var død. Men disiplene slo ring om ham, og han kom seg opp og gikk inn i byen. Neste dag dro han ut til Derbe sammen med Barnabas.

Paulus var på ingen måte en godværssupporter! Da Ananias oppsøkte Paulus i Damaskus, hadde Herren sagt til han at han ville vise Paulus alt han kom til å lide for Herrens skyld. Paulus gikk inn i oppdraget med åpne øyne, et utrolig mot og en motivasjon av de sjeldne.