Paulus # 2. I Damaskus bodde det en disippel som het Ananias. I et syn sa Herren til Ananias: «Gå bort i den gaten som kalles Den rette, og i huset til Judas skal du spørre etter Saulus fra Tarsos. For se, han ber. Og han har hatt et syn og sett en mann som heter Ananias komme og legge hendene på ham, så han får synet igjen.» Men, Ananias svarte: «Herre, jeg har hørt mange fortelle om denne mannen, og alt det onde han har gjort mot dine hellige i Jerusalem. Og nå er han her med fullmakt fra overprestene for å legge i lenker alle som påkaller ditt navn.» Men, Herren sa til ham: «Gå! For jeg har utvalgt ham som mitt redskap til å bære mitt navn fram for hedningfolk og konger og for Israels folk. Og jeg skal vise ham alt han må lide for mitt navns skyld.» Da gikk Ananias, og han kom inn i huset, la hendene på ham og sa: «Saul, min bror! Herren selv, Jesus som viste seg for deg på veien hit, han har sendt meg for at du skal få synet igjen og bli fylt av Den hellige ånd. Straks var det som om skjell falt fra øynene hans, og han kunne se. Han sto opp og ble døpt. Så spiste han og kom til krefter.» Denne teksten står i Ap.gj. 9,10.
Tenk om Ananias ikke hadde lyttet til oppgaven han fikk fra Gud? Ryktet om Paulus hadde nådd Damaskus, og det er forståelig at Ananias kjente på frykt og motvilje for å oppsøke denne mannen.
Paulus ble noen dager hos disiplene i Damaskus, hvor han straks begynte å forkynne om Jesus i synagogene. Alle som hørte på ble forundret, for de hadde hørt om Saulus, og hvordan han hadde forfulgt de som trodde på Jesus.
Da jødene fikk vite om Saulus sin helomvending, ønsket de å drepe han. Men, disiplene fikk reddet han ut om natten, ved å fire han ned langs muren i en kurv. Dette ble starten på et spennende og superengasjert liv som misjonær. Jeg forteller mer om dette de neste dagene.
Hverdagsbønn, hverdagsfred og hverdagsglede. 