Month: June 2022

Egypt song # 4. Mens vi satt og ventet i bussen på grensa mellom Israel og Egypt, kom (den nå mer enn småfulle) dansken og satte seg i setet foran oss. Han virker svært stresset, redd og snakket på både inn- og utpust: «Vi får håpe det går bra denne gangen!» «Hva mener du?», spurte vi. Og dansken fortalte at dette med en bussrute fra Tel Aviv til Kairo var et prøveprosjekt i et land med store spenninger. Sist bussen kjørte denne ruta, gikk det ikke bra. Den ble utsatt for et angrep på egyptisk side, og alle om bord ble skutt. Det er et uttrykk som heter at «blodet fryser til is.» I tillegg til å på en brutal måte å ta inn over meg at researchen før ferieturen var svært mangelfull, kjente jeg på en kraftig fysisk reaksjon som kan beskrives som at blodet frøs til is. Jeg ble livredd. Men, det var ingen vei tilbake. Dansken avsluttet med noen trøstens ord: «Det kan jo hende at det går bedre denne gangen. Nå venter vi på en bevæpnet vakt som skal sitte foran i bussen, og vi skal kjøre i kolonne.»

Gud vet at vi mennesker har lett for å gi oss i vei med ulike prosjekter uten å ha gjort grundig research. Selv har jeg gjort dette mange ganger, og jeg takker Gud for at jeg stort sett har landet på beina. Du skal få høre mer om bussturen i morgen, men først vil jeg gjenta en fortelling fra Luk. 15, hvor Jesus beskriver seg selv som den gode hyrden. Han sammenlikner oss med sauer, som har lett for å gå oss bort. Når det skjer, forlater Jesus de trygge sauene for å lete etter den ene. Og han gir seg ikke før han finner den.

Egypt song # 3. Da vi gikk om bord i bussen med 52 seter forundret det oss at det var kun var tre andre passasjerer som skulle være med: To svensker og en danske. Det var tidlig på dagen, men de virket småfulle allerede. Vi kjørte utover i ørkenen, og det ga mange inntrykk av et helt annet liv enn hva vi var vant til. Noen steder sto nedrustet krigsutstyr som vitnet om en historie med mye uroligheter. Rett ved veien huket en mann seg ned, dro opp kjortelen og gjorde sitt fornødne rett foran øynene våre. Det var ikke bimmelim, for å si det sånn. Her var det snakk om det vi på sykepleierspråket kaller for en stor A! 😊

Vi kjørte videre mot grensen, hvor vi skulle passere en grensekontroll og vise fram papirene våre. I kontrollen gikk Per foran meg. Han viste fram pass og papirer og fikk mange spørsmål. For å unngå at dette skulle ta lenger tid enn nødvendig, forberedte jeg meg på hva jeg selv skulle svare. Da det var min tur, rakte jeg fram papirene, og sto med ordene klare. Men det var kun et blikk på meg og et stempel i passet. Jeg hadde liten egenverdi som kvinne. Jeg reiste med Per, og hørte han til. Jeg kjente at jeg ble provosert, men forsto samtidig at det ikke var tid eller sted for å ta en likestillingsdiskusjon.

Paulus var radikal i likestillingssammenheng. Han snudde en del oppleste sannheter på hodet med teksten sin i Gal. 3,27: «Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle en i Jesus Kristus.»

Og da Jesus skulle dele den aller viktigste nyheten som noen gang har vært kunngjort, at han var stått opp fra de døde, valgte han å vise seg for en kvinne først. Det ble derfor en kvinne som fortalte dette videre til de andre.

Men, det var fortsatt en lang vei til likestilling i Egypt. Vi kom oss på bussen og ble sittende å vente…

Egypt song # 2. Sommeren 1992 hadde Per og jeg vært kjærester i et halvt år, og skulle på vår første ferie sammen. Planen var å reise med ryggsekk i Israel og Egypt. I Israel leide vi bil i noen dager, og kjørte på kryss og tvers, til de fleste steder som var tilgjengelige. Vi besøkte de bibelske stedene, men ble skuffet over hvor kommersielle og gjenbygget stedene var. På Genesaretsjøen var det partybåter med høy musikk og blinkende diskolys, og fødekirken i Betlehem bar ikke mye preg av å ha vært en landlig stall.

Genesaretsjøen er Israels største ferskvannsinnsjø. Jesus og disiplene gikk mye langs Genesaretsjøen, og Jesus underviste her. En gang var det så mange mennesker som trengte seg på, at Jesus lånte båten til Simon for å legge litt ut fra land og tale fra båten. Slik står det videre i Luk. 5,4: «Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: «Legg ut på dypet og sett garn til fangst.» «Mester, svarte Simon, vi har strevd hele natten og ikke fått noe fisk. Men på ditt ord vil jeg sette garn.» Så gjorde de det, og fikk så mye fisk at garnet holdt på å revne.»

Simon og alle som var med han, ble grepet av forferdelse over fangsten de hadde fått. Simon sa til Jesus: «Gå fra meg Herre, for jeg er en syndig mann.» Men Jesus svarte: «Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker.» Så rodde de båtene i land, forlot alt og fulgte Jesus. Vi er mange som har erfart at vi har strevd både dager og netter uten å få til det vi har jobbet for. Simon svarte klokt da Jesus ba han om å prøve en gang til: «På ditt ord vil jeg sette garn.»

 Tilbake til ferieturen: Vi hadde gjort en del undersøkelser på forhånd, så etter en uke i Israel møtte vi opp på busstasjonen i Tel Aviv. Jeg hadde via Israels ambassade i Oslo fått vite at det gikk buss derfra til Kairo en gang i uken. Det passet oss utmerket. Billig var det, og. Jeg forteller mer om bussturen i morgen..

Egypt song # 1. Elvira Nikolaisen har skrevet sangen Egypt song. I programmet «Hver gang vi møtes» ga Anne Grete Preus en sterk tolkning av denne sangen. Sangen handler om å komme seg bort fra noe som ikke er bra. Den handler om ensomhet i livets labyrinter og selskapelighet. Elvira stiller spørsmål ved om hun var modig som ble? Og synger om veien ut av det vanskelige. Hun har funnet en vei ut av «Egypt», og hun har funnet en som leder vei ut av feilskjærene og smerten. Hør gjerne på sangen. Å bruke uttrykket «jeg har funnet min vei ut av Egypt» som metafor, strekker en linje tilbake til Det gamle testamentet. Etter svært mye motgang og rikelig med utfordringer, ledet Moses israelittene ut av slaveforholdene de hadde levd under i Egypt. «Å finne en vei ut av Egypt» blir et sterkt bilde på å måtte stå i det som er vanskelig, og samle mot til å gjøre noe med det. Moses motsatte seg å ta på seg oppgaven som Gud ga han. Gud svarte i 2. Mos. 3,12: «Jeg vil være med deg!» Og dette er hele forskjellen. Med Gud på laget kan man finne mot til å ta tak i det som er vanskelig.

Det neste dagene vil jeg fortelle om en tur til Egypt, med motsatt reiserute. Den går med buss fra Tel Aviv til Kairo. For Moses og israelittene tok det 40 år å bevege seg fra Egypt til det som nå er Israel. Bussturen vår tok 11 timer.

Godhet # 3. «Smak og se at Herren er god! Salig er den som søker tilflukt hos ham,» står det i Sal. 34,9. Det heter seg at eplet ikke faller langt fra stammen, som et bilde på at et barn likner på foreldrene. Jesus kom til jorda for å vise oss hvem Gud er, for å helbrede, vise godhet og frelse mennesker. Vi kan vite mye om Guds godhet ved å se på Jesus sin godhet. Denne kan også si noe om hvordan Gud «smaker.» Når vi smaker på noe, kan vi enten spise fort, eller stoppe litt opp og koble på sansene. Hvordan tenker du at Gud «smaker»? For meg smaker Gud kjærlighet, godhet, trygghet, ny start og seier. Vi kan få søke tilflukt hos han, og få ta imot saligheten som han ønsker å fylle oss med.

Ifølge Det norske akademis ordbok betyr salig: «Fylt av dyp, intens lykke; fullkomment lykkelig.» Å kunne få søke tilflukt hos Gud, i en verden som kan være både uforutsigbar, brutal og utrygg, ser jeg på som en dyrebar gave! Å få en smak av Guds kjærlighet, godhet og trygghet. Og bli minnet på at han har seiret over ondskap og mørke, og ta imot en ny start når vi trenger det. Helge Gutuen har beskrevet dette på en vakker måte i diktet Påfyll. Diktet finnes i boken «Tid for hvile – sjelesorg i lyrisk form»:

«Jeg trenger påfyll, Herre. Det har vært lite drivstoff lenge nå.

I dag har jeg kjørt på reservetanken. Det går ikke lenger.

Drar jeg ut igjen nå, uten påfyll, vil alt stoppe.

La meg få komme inn på din servicestasjon.

Andre servicestasjoner er ikke oppe nå. Det er bare til deg jeg kan komme bestandig.

Så er det ikke bare påfyll jeg trenger, Herre, men en omfattende service.

La meg få komme inn i det rommet der du smører alt som knirker.

Så får jeg kjenne at alt går glattere igjen.

Så må du justere rattet, Herre, og gasspedalen. Etterpå må jeg få en grundig vask.

Og Herre, når jeg drar ut igjen, må du vise meg rasteplassene.»

Godhet # 2. For en del år siden startet IMI-kirken i Stavanger opp med noe de kalte for Godhetsfestival. Denne festivalen har spredd seg til hele landet, og i Modum menighet har vi arrangert Godhetsfestival fem år på rad. Dette har gitt mange gode møtepunkter og mye glede! Og de som har vært med på å gjøre noe hyggelig for andre, har vært minst like positive som de som har fått ta imot. Mange har fått hjelp i hagene sine, og med vask av huset. Det har blant annet vært hyggelige turer «ut i det blå», konserter ved sykehjemmet, maling av hus, datahjelp, snekring, kaffebesøk, gruvetur og pizzafest for flyktningene, vask av biler og fotpleie. Noen har gitt bort blomster, som andre har fått hjelp til å plante på graven til en de har kjær. Dette skjer gjennom et godt samarbeid med Flyktningtjenesten, barnevernet, helsesøstre og kreftkoordinator.

Så vil det alltid være noen som er negative til gode ideer. Det trenger man ikke å bry seg så mye om! Godhetsfestivalen varer i tre-fire dager hvert år. Vi som arrangerer har fått noen tilbakemeldinger som: «Å ja, skal man bare vise godhet tre dager i året?!» Selvfølgelig ikke. Men at festivalen varer i en begrenset periode gjør at det er lett for mange å være med, både som deltaker og mottaker. Også har godhet den fine effekten at den smitter! En som har fått ta imot godhet, gir ofte noe godt videre. Gjennom Godhetsfestivalen er det også blitt knyttet bånd som varer mye lenger enn selve festivalen. Mottoet til Godhetsfestivalen er: «Små ting gjort i kjærlighet, vil forandre verden!»

Lukas skriver i 6,36: «Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig.» Og i 1. Pet.: «Til slutt til dere alle: Ha samme sinn, vis medfølelse og søskenkjærlighet, hjertelag og ydmykhet. Gjengjeld ikke ondt med ondt eller hån med hån. Nei, velsign heller, for dere er kalt til å arve velsignelse.»

Godhet # 1. I mars i fjor fylt jeg 50 år. Fire dager før bursdagen kom de aller strengeste restriksjonen som har vært under hele koronapandemien. Man ble anbefalt å ikke ha besøk i det hele tatt. Førstereaksjonen min var en skuffelse over å ikke kunne være sammen med de aller nærmeste. Men koronasituasjonen var en krevende tid, og det var viktig at vi alle fulgte restriksjonene og gjorde det vi kunne for å unngå smittespredning. Så skuffelsen ble raskt snudd til: «Hva kan vi gjøre, innenfor de rammene som gjelder?» Plan D ble til plan E, og tapasmåltidet ble pakket til to og to. Mannen min og jeg dro ut på tapasturne, og delte maten med barn, svigerbarn og foreldre. Da fikk vi sett hver og en, og både gitt og tatt imot luftklemmer på trygg avstand ute. Jeg fikk også erfare hvor mye det varmer når noen deler gode ord og bilder, synger på verandaen, kommer for å gi velsignelse, gir blomster, blåser såpebobler, baker kake, sender frokost som morgenlevering og fyrer av smell-bonboner. Jeg ønsker å ta med meg dette videre, og la andre få den samme opplevelsen av godhet. Hva om vi alle i større grad handler på de gode innskytelsene vi får? Og på denne måten gjør verden til et bedre sted? Jeg har lyst til å oppfordre oss alle til å tenke stort om små handlinger gjort i godhet.

Bibelen løfter godhet og barmhjertighet høyt! Det står i Bibelen at Jesus gikk omkring og gjorde godt. Paulus beskriver i Gal. 5,22 at Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. I Matt. 9,13 sier Jesus: «Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer.» Hvis du leser i Mosebøkene i Det gamle testamentet, vil du se at svært mye handler om ofring av dyr. Jeg takker Jesus for at han kom og tegnet opp kartet på nytt! For meg er Jesus selve bildet på godhet. Hvordan kan vi la andre få ta imot godhet, akkurat i dag?

Den hellige ånd # 4. C. S. Lewis, mannen som skrev fortellingen om Narnia, kaller det «god smitte» når vi lar oss påvirke av Gud, eller Den hellige ånd. Han var selv ateist, men ble kristen underveis. Lewis har blant annet skrevet boka Se det i øynene. Han skriver: «Hvis du vil bli varm, må du stå like ved ilden, og hvis du vil bli våt, må du gå ut i vannet. Hvis du ønsker glede, kraft, fred eller evig liv må du komme deg inntil eller til og med inn i det som har disse tingene.»

Overført til våre liv, kan dette bety å ta sjansen på å be til Gud, selv om han føles langt borte. Eller å lese i Bibelen, til tross for at mye av det som står der kan være vanskelig å forstå når man leser en enkelt tekst. Man kan lytte til en kristen podkast, som for eksempel Søndagsskole for voksne, snakke med andre om tro, høre på morgenandakten på NRK Radio, lese en kristen bok eller en gå på gudstjeneste.

I Jer. 29,12 står det: «Når dere kaller på meg og kommer for å be til meg, vil jeg høre på dere. Dere skal søke meg, og dere skal finne meg. Når dere søker meg av et helt hjerte, lar jeg dere finne meg, sier HERREN.»

Tidligere opplevde jeg teksten «å søke Gud av et helt hjerte», som utfordrende. Dette fordi jeg tolket det som et feilfritt hjerte. En dag hørte jeg en klok taler, som forklarte teksten på en annen måte.  Han sa at å komme til Gud med et helt hjerte, betyr at vi legger fram for Gud alt vi har på hjertet vårt, også det vi ikke er stolt av, som vi skammer oss over og som vi gjerne skulle hatt ugjort. Gud vet alt uansett. Når vi velger å legge det fram for han, inviterer vi han inn i livet vårt. Vi bruker vår frie vilje til å velge side, og si at «det er hos Gud og Jesus jeg vil høre til.»

Hvor ønsker du å høre til? Har du forsøkt å legge alt du har på hjertet fram for Gud i bønn?

Den hellige ånd # 3. Sommeren 2010 var jeg i New York sammen med storfamilien. Vi ville rekke mest mulig på få dager, og var på beina fra morgen til kveld. Det var mange inntrykk.

En av dagene skulle vi innom Harlem på en gospelgudstjeneste. Jeg hadde alle inntrykkene fra byen med meg da jeg gikk inn til gudstjenesten, og var bare delvis til stede da jeg fant et sted å sitte. Da jeg fikk satt meg ned, ble jeg sittende å lese på teksten på veggen foran i kirken. Det var teksten fra Matt. 9,37: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.»

Det skjedde noe med meg da jeg leste teksten. Jeg ble kraftig berørt av ordene, og tårene sto i øynene. Så jeg satt bare rolig noen minutter, og kjente at Den hellige ånd rørte ved hjertet mitt. Hele teksten lyder slik: «Jesus vandret nå omkring i alle byene og landsbyene. Han underviste i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og plage. Og da han så folkemengdene, fikk han inderlig medfølelse med dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten gjeter. Da sa han til disiplene sine: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.»

Jesus inviterer oss alle til å bli med på laget. Vi er født med en fri vilje, og kan velge selv. Vi kan alle være med på å fortelle om Gud og Jesus, undervise, hjelpe, be og vise omsorg og godhet. Jesus har inderlig medfølelse med alle, og ønsker å omfavne, helbrede, trøste, frelse og beskytte. Han ønsker å gi oss sin kjærlighet, nå og i all evighet. Blir du med på laget?

Den hellige ånd # 2. Hvordan kan vi merke Den hellige ånd? Selv tror jeg at Den hellige ånd minner meg på ulike ting. På jobb kan jeg bli minnet på en avtale som jeg har med en pasient. Hjemme kan jeg bli minnet på å ringe til noen, be for en situasjon eller sende en melding. Den kvelden jeg ble kristen, åpnet jeg Bibelen på en tilfeldig tekst. Plutselig fremsto denne teksten som «levende», og at det var Gud selv som snakket til meg.  Dette tror jeg at kunne skje ved hjelp av Den hellige ånd. Når jeg ber for noen, og blir brennende varm i brystet eller fredfylt, tror jeg også at er Den hellige ånd som er på ferde. Når jeg som er mørkredd, kjenner en fred når jeg skal sove aleine – nok en gang Den hellige ånd. Eller hvis jeg ber for en konfliktfylt situasjon, og denne løser seg på en god måte. Eller forstår en bibeltekst på en måte jeg ikke har gjort tidligere. Jeg tror at Den hellige ånd kan hjelpe oss å ta gode valg. Den hellige ånd hjelper oss, gir oss styrke og går i forbønn for oss. Der Den hellige ånd er, der er det frihet, står det i Bibelen.

Jeg har også opplevd at noen har sendt meg ei hyggelig melding akkurat da jeg trengte det. Eller kommet innom når jeg trengte noen å prate med. Jeg har opplevd at noen har sendt meg en bibeltekst, og skrevet: «I dag kom jeg på denne teksten, og da tenkte jeg på deg.» Ofte er dette ord som det gjør meg godt å få lese akkurat der og da, og som passer inn i en situasjon som jeg står i.

Den hellige ånd er Gud sin måte å være til stede på jorda. Den hellige ånd har mulighet til å være tilsted overalt på en gang, og jobber kontinuerlig for det gode.