Før jeg begynte på sykepleierutdanningen, var mitt eneste forhold til behovsteori, Maslows behovspyramide. Den russisk-amerikanske psykologen som forklarte via en pyramide, hvordan våre grunnleggende behov henger sammen med vår atferd og motivasjon. Han mente at behovene må oppfylles nedenfra i pyramiden, i denne rekkefølgen: Fysiologiske behov (sult, tørst og søvn), trygghets behov (sikkerhet og beskyttelse), sosiale behov (tilhørighet og kjærlighet), anerkjennelse (selvaktelse og status) og selvrealisering (personlig og åndelig.)
Hvis man bruker denne modellen, og ser på livet til en flyktning, så er det lite som ligger til rette for å få dekket behov av noe som helst slag.
På sykepleierutdanningen lærte vi også om grunnleggende behov, og mange kloke mennesker har skrevet teorier om dette. En av dem er Virginia Henderson. Hun beskriver følgende 14 grunnleggende behov: Å puste, å spise, å få fjernet avfallsstoffer, å kunne bevege seg, å få søvn og hvile, å få kledd av og på seg, å kunne opprettholde kroppstemperaturen, å holde kroppen ren, å unngå farer fra omgivelsene, kommunikasjon, å utføre en handling i pakt med sin religion, å ha oppgaver som gir følelse av prestasjon, å leke og å lære og oppdage. Som sykepleiere skal vi legge til rette for at pasientene klarer og mestrer mest mulig av dette selv. Samtidig skal vi hjelpe pasienten med det han eller hun ikke får til på egen hånd.
Gud kjenner alle våre behov. I Sal. 139 får vi et innblikk i hvor godt han kjenner oss: «For du har skapt mine nyrer, du har vevd meg i mors liv. Jeg takker deg for at jeg er så underfullt laget. Underfulle er dine verk, det vet jeg godt.» Salmen fortsetter slik: «Dine øyne så meg da jeg var et foster. Alle dager er skrevet opp i din bok, de fikk form før en av dem var kommet. Dine tanker, Gud, er dyrebare for meg, summen av dem er ufattelig! Teller jeg dem, er de talløse som sand, blir jeg ferdig, er jeg ennå hos deg.»
Gud ser og kjenner hver og en av oss. Om vi er på flukt, om vi er en pasient som trenger hjelp til det mest grunnleggende, om vi er glade eller om vi er redde.
Hverdagsbønn, hverdagsfred og hverdagsglede. 