Egypt song # 7. Vi var heldige, og hadde muligheten til å finne et hotell som så ut som et hotell. Etter å endelig ha fått tisset, dusjet, spist og drukket, føltes verden som et litt bedre sted. Det ble noen rare dager i Kairo. Turister ble anbefalt på det sterkeste å holde seg inne etter mørkets frembrudd. Vi ble derfor stående i vinduet på hotellet og følge med på livet i byen. På toppen av husene hadde folk terrasser. Her oppholdt de seg på kveldene. De lagde mat og spiste. En dag vi gikk i byen, så vi ei jente på 8-9-år, som bar et svært brett med oppvask på hodet. Hun hadde et blikk som røpte en modenhet og hardhet som et barn burde få slippe og ha. Møtet gjorde inntrykk, og jeg husker henne fortsatt!
Vi kunne fortsette ferien vår, og besøkte pyramidene, templene i Luxor, var på båttur på Nilen, besøkte byen Aswan og kunne avslutte med bading og dykking ved Rødehavet. Fantastiske steder med lang historie, men hvor turister dessverre har vært et mål for terror, både før og etter at vi var der.
Opplevelsene i Kairo gjorde et mektig inntrykk! På sykepleierutdanningen lærer vi om grunnleggende behov. Jeg hadde nå fått oppleve hvor frynsete jeg ble av å oppleve alt jeg gjorde på turen fra Tel Aviv til Kairo. En dag med store svikt i grunnleggende behov. Mange mennesker er på flukt i verden, på grunn av krig, nød, sult og naturkatastrofer. De lever slik over lang tid! Ikke rart at mange i etterkant sliter med PTSD – posttraumatiske stress lidelser.
I dag avslutter jeg med 3. Mos, 19,33 sine ord om hvordan vi skal ta imot innflyttere i landet vårt: «Når en innflytter bor i landet hos dere, skal dere ikke gjøre urett mot ham. Innflytteren som bor hos dere, skal være som en av deres egne landsmenn. Du skal elske ham som deg selv.»
Hverdagsbønn, hverdagsfred og hverdagsglede. 