Parterapi # 2. Jeg har fortsatt en gul lapp hvor legen vi gikk i samtaler med tegnet opp fire ruter, i en stor firkantet rute. Dette skulle illustrere hvordan vi organiserer livene våre. Vi kan velge å jobbe med det som er viktig før det haster, eller vi kan vente til det haster. Og vi kan jobbe med det som ikke er viktig før det haster, eller vente til det haster. Å tenke gjennom dette, kan gi økt bevissthet på hva som er viktig for meg, og for oss som par. Det kan lede til samtaler om verdier og valg. Hva vil vi bruke tid på? Hva ønsker vi å prioritere i en verden full av mange muligheter? Hvis man har definert hva som er viktig, og klarer å jobbe med og løse disse oppgavene før de haster, har man skaffet seg en hverdag med mindre stress.
I koronatiden har mange satt ord på at det har virket positivt inn, at tempoet hjemme er skrudd ned. Det er færre aktiviteter og mindre man skal rekke. Kanskje kan vi ta med oss noe av dette når koronatiden endelig er over? Bevissthet rundt disse spørsmålene kan være like aktuelt dersom man lever aleine. Døgnet har 24 timer for oss alle. Hvis vi har tenkt igjennom hva som er viktigst for oss, kan vi sørge for å få tid til dette først.
I Bibelen omtales «tid» blant annet i Fork. 3,1: «Alt har sin tid, det er en tid for alt som skjer under himmelen: en tid for å fødes, en tid for å dø, en tid for å plante, en tid for å rykke opp.»
Hverdagsbønn, hverdagsfred og hverdagsglede. 