Month: May 2022

Speiderloven # 10. «En speider arbeider for fred og forståelse mellom mennesker.»

Jesus kalles for fredsfyrste. «Salige er de som skaper fred,» sier Jesus i Bergprekenen. Speideren er en unik arena for å lære å forstå andre mennesker. Dette kan igjen danne utgangspunkt for å leve fredelig sammen.

Er det sånn for deg, som det er for meg, at det er lettere å ha negative tanker om andre når jeg ikke er sammen med dem? Det er noe rart som skjer når vi møtes ansikt til ansikt, og kan se hverandre og prate sammen.

Marina Abrimovic har gjort det til en kunstform å se andre mennesker inn i øynene. En halv million mennesker sto i kø for kunne sitte rett overfor henne og se henne inn i øynene, uten at et ord ble sagt. Mange begynte å gråte, fordi dette opplevdes så sterkt. I tre måneder holdt kunstneren på med dette prosjektet, på Museum of modern art i New York. En av deltakerne kom 21 ganger, og satt en av gangene i syv timer. Abrimovic forteller i etterkant om prosjektet at det opplevdes svært kjærlighetsfylt å sitte slik og se mennesker i øynene, uten å bruke ord. Hun sier at det er noe av det sterkeste hun har opplevd.

I speideren lærer man betydningen av å møtes, se hverandre og snakke sammen når man er uenig. Man får økt forståelse for andre og lærer også å kjenne et ansvar for å bidra til at andre har det bra.

I Bibelen lærer vi at vi både skal arbeide for fred, men at vi også kan få ta imot Guds fred. I Joh. 14,27 står det: «Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.»

I Matt. 6,22 står det at øyet er kroppens lampe, og at om øyet er klart så er det fordi kroppen er fylt av lys. Da er det kanskje ikke så rart at det gjør inntrykk på oss å møte hverandre øye til øye.

Speiderloven # 9. «En speider er nøysom og prøver å klare seg selv.» Hva vil det si å være nøysom? Synonymer til nøysom kan være: fornuftig, forsiktig, måteholden, varsom, besparende, påpasselig, oppmerksom, aktsom, ettertenksom og skånsom.

Når man skal på gåtur med sekk, gjør man seg raskt erfaringer av at det kommer med en kostnad dersom man pakker med seg for mye. Samtidig blir turen vanskelig å gjennomføre dersom man ikke har med seg det man trenger av mat, drikke, klær, kart og kompass.

Paulus trekker fram selvbeherskelse som en av de gode fruktene av Ånden, i Gal. 5,22. Og i 1. Tim. 6,6 skriver han: «Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning. For tomhendte kom vi inni verden og tomhendte må vi forlate den. Har vi mat og klær, skal vi nøye oss med det. Men, de som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange slags tåpelige og skadelige begjær som styrter mennesker ned i undergang og fortapelse. For kjærligheten til penger er roten til alt ondt. Drevet av den er mange ført vill, bort fra troen, og har påført seg selv mange lidelser.»

Paulus er tydelig her. Ordene hans er til ettertanke for oss alle, uavhengig av om vi har speiderbakgrunn eller ikke.

Speiderloven # 8. «En speider gjør sitt beste i motgang og vansker.»

Hvordan ser vi på motgang og vansker? Er dette noe som begrenser og hindrer oss, eller er det muligheter for læring, vekst og utvikling? Kan det komme noe godt ut av å måtte vente og oppleve utfordringer?

I Bibelen beskrives det i 5. Mos. 8,3 at Gud gjennom motgang og vansker ønsker å minne oss på at mennesket ikke bare lever av brød, men av hvert ord som kommer fra hans munn. Vi mennesker har lett for å ville klare oss selv, og vende oss bort fra Gud når vi synes livet går greit. Gud ønsker å gå sammen med oss i motgang og vansker. Han vil styrke oss, velsigne oss og lede oss. Gud forteller oss at han vil stride for oss, midt i motgangen. Vi kan få hvile i dette, og vite at han ikke bare går sammen med oss, men jobber for oss også når vi ikke kan se det.

Som speider lærer man at motgang og vansker er en del av livet. Man lærer å vente, samarbeide og ikke gi opp. Man lærer at det er naturlig å be andre om hjelp, og at man blir sterkere sammen. Om man ikke får til en oppgave første gangen, kan man prøve på nytt med en annen vinkling.

Hvordan ser du på motgang og vansker?

Speiderloven # 7. «En speider tenker og handler selvstendig og prøver å forstå andre.»

I 1. Kor. 13,11 står det: «Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forsto jeg som et barn. Men, da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige. Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.»

Å være speider er en fin kombinasjon av leik og læring. Å tenke og handle selvstendig, går hånd i hånd med morsomme og utfordrende oppgaver i samspill med andre. Å jobbe tett med andre, kan være med på å gi økt forståelse for hvorfor andre tenker som de gjør. I speideren blir man kjent med seg selv. Man blir oppfordret til å bidra med det man kan, for å gjøre gruppa bedre. Samtidig er speiding et kontinuerlig samarbeid, hvor man også trenger at andre bidrar med sine sterke sider for å få et godt resultat.

Jeg husker en småspeiderleir, da vi etter ei natt med lite søvn, skulle ut på en lengre gåtur. Alle var vi slitne, så den første delen av turen gikk trått. Da vi trengte det som mest, var det en av speiderne som fant fram ei kjeksepakke som han delte med oss alle. Han forsto at vi trengte litt påfyll akkurat da. En annen gang var vi på skitur, og en av jentene hadde på seg for lite klær. Hun frøys skikkelig. En av de andre jentene hadde med seg ekstra votter og en genser i sekken, og lånte bort dette. Det førte til en mye bedre turopplevelse for henne som var kald.

Å tenke og handle selvstendig, samtidig som man prøver å forstå andre, er viktige verdier som har stor overføringsverdi til familieliv, en arbeidsplass eller en menighet.

Speiderloven # 6: «En speider kjenner naturen, og verner om den.»

Den første setningen i Bibelen lyder slik: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.» I 1. Mosebok fortelles det videre om skapelsen av lys, vann, planter, dyr og mennesker. I 1. Mos. 1,31 står det: «Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt!» Utgangspunktet var svært godt, nesten perfekt. Da jeg studerte sykepleie, gjorde det et mektig inntrykk å lære hvor fantastisk kroppen vår er laget. Alt henger sammen, på en meget finstemt måte. En liten endring i hormonbalansen får store konsekvenser. Av ca. 1500 liter blod som passerer gjennom nyrene våre hvert døgn, dannes ca. 150-180 liter primærurin. 99 % av dette blir reabsorbert, slik at kun 1,5 liter ender opp som urin. Vi puster inn friskt oksygen, og dette finner veien fra lungene våre og over i de bittesmå blodårene som omgir lungene. Avfallsstoffet karbondioksid finner samme veien tilbake, og kan pustes ut. Når man gir en pasient som har brystsmerter en spray med Nitroglyserin i munnen, kan dette i løpet av sekunder utvide blodårene, slik at smertene avtar. Kroppen har mange mekanismer for å kompensere når noe kommer ut av balanse. Den fortjener heder og ære hvert minutt for sin innsats!

På sammen måte er det med naturen. Det er jo egentlig helt sprøtt hvordan alt våkner til liv om våren! De tørre, brune frøene i jorda som vokser til vakre blomster. Nytt gress spirer opp av den livløse plenen, trær skyter knopper og fugler finner på mirakuløst vis veien tilbake fra sin lange overvintring i sydlige breddegrader. Planter og trær har motsatt funksjon av lungene våre: de gir oss friskt oksygen og absorberer karbondioksid.

En viktig del av speiding er å lære om naturen, vise respekt for den og verne om den. Man lærer også om kroppen, og kroppen i samspill med naturen. Inn under dette, kommer fornuftig bekledning, fjellvettregler og førstehjelp.

Speiderloven # 5: «En speider er ærlig og pålitelig.» Jesus trekker fram at det er viktig å «holde ord.» «La et ja være et ja, og et nei være et nei,» sier han i Matt, 5,37.

Som speiderleder har man en gylden anledning til å leve disse ordene, og være et godt forbilde. Dette ved å holde avtaler og være til å stole på. Har man sagt at etter at arbeidet er unnagjort, skal vi sette av tid til å leike, så må man holde dette. Eller hvis noen har fortalt en hemmelighet, så må man vise seg verdig denne tilliten.

Som speider oppfordres jeg til å leve slik at andre kan stole på meg, og regne med meg. Både i det daglige, men også i vanskelige situasjoner. Ingen trenger å være sterke hele tiden. Å være ærlig og pålitelig kan også være å dele det man syntes er vanskelig, eller det man er redd for, i trygg forvisning om at dette ikke vil bli brukt mot en i en seinere anledning. Det kan like gjerne være en av de aktive og grenseutfordrende guttene som ønsker ei hand å holde i når man går gjennom den mørke skogen, som en av de som har virket litt forsiktig.

Synonymer til pålitelig, kan være: hederlig, med hånden på hjertet, oppriktig, real, redelig, rettskaffen, sannferdig, trofast, ærlig, fast, fullstendig, gjennomført, nøye, profesjonelt, skikkelig og trygg. Ærlig kan altså være et synonym til pålitelig. Hvis man søker synonymer for ærlig, får man i tillegg opp ord som: frimodig, korrekt, likefrem, åpen og direkte. Speidere oppfordres til å «snakke sant om livet», holde ord og holde avtaler.

Speiderloven # 4: «En speider er en god venn.» Hva betyr vennskap for deg? Og hva vil det si å være en god venn? Jeg vil beskrive en god venn, som en person som jeg føler meg trygg sammen med og kan stole på. En god venn lytter, og kan holde på en hemmelighet. Samtidig må vennskapet gå begge veier. Det kan ikke bare være den ene som lytter til den andre. En god venn prioriterer vennen sin, og finner tid til å være sammen. Da jeg opererte kneet mitt i høst, opplevde jeg å få besøk av gode venninner de neste dagene. De kom innom med blomster og mat, og lyste opp dagene. Noen tok en telefon, for å høre hvordan det gikk. En god venn tør også å vise sårbarhet, og tar sjansen på å slippe andre nær, også når det gjør vondt.

Mange finner gode venner gjennom speidergruppa. Speiderne jobber sammen for å løse oppgaver. De lærer at når man samarbeider og lytter til hverandre, så gjør man hverandre gode. Dette gjør også at hele gruppa fungerer bedre, og at man løser oppgaver på en mer konstruktiv måte. Å stå sammen i utfordrende oppgaver, ofte i ytterkant av komfortsonen, gjør at man blir kjent på en nærere måte. Både med andre og med seg selv.

Å sitte sammen ved leirbålet om kvelden er en helt spesiell opplevelse. Da kan man snakke sammen, ha underholdning for hverandre, finne fram godteposen og sitte tett inntil hverandre mens mørket senker seg. En av speidersangene som ungene ofte ønsket å synge, heter I den mørke kveld:

«I den mørke kveld, lyser bålets glør, på en gammel veg, vi har vandret før.

På en gammel veg, med så mange spor, mot det fjerne land, hvor vår lengsel bor.

Mot den fjerne kyst, der det tause savn, i mitt eget bryst, finner fredens havn.

Ved et gammelt kors, der all synd og skam, i et fattig liv, slettes ut av Ham.

I den mørke kveld, lyser bålets glør, på en gammel veg, vi har vandret før.»

Denne rolige, litt alvorlige sangen med de lange linjene traff noe hos speiderne. Sangen ga et fint utgangspunkt for å snakke om vennskap, både med hverandre, men også med Jesus.

Speiderloven # 3: «En speider er hjelpsom og hensynsfull.»

I Luk., 10,30 forteller Jesus historien om Den barmhjertige samaritanen. Bakgrunnen for at han forteller historien, er at en lovkyndig ønsket å sette Jesus på prøve. Han spurte: «Hvem er så min neste?» Jesus svarte da: «En mann var på vei fra Jerusalem ned til Jeriko. Da falt han i hendene på røvere. De rev klærne av han, skamslo han og lot han ligge der halvdød. Nå traff det seg slik at en prest kom samme vei. Han så ham, men gikk utenom og forbi. Det samme gjorde en levitt. Han kom, så mannen og gikk rett forbi. Men, en samaritan som var på reise, kom også dit hvor han lå, og da han fikk se ham, fikk han inderlig medfølelse med ham. Han gikk bort til ham, helte olje og vin på sårene hans og forbant dem. Så løftet han mannen opp på eselet sitt og tok ham med til et herberge og pleiet ham. Neste dag tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: «Sørg godt for ham. Om må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.»  «Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere?» Han svarte: «Den som viste barmhjertighet mot ham».  Da sa Jesus: «Gå du og gjør som han.»

Nok en gang viser Jesus at Gud ser på hjertene, og ikke på det ytre. Prester og levitter var tempeltjenere, og høyt aktet på denne tiden. Samaritanene ble sett på som fiender. Jesus snur hele bildet på hodet, når han forteller slik han gjør. Det er ikke nasjonalitet, utdanning eller status som er viktig for Gud, men hvordan du og jeg ser på, og møter våre medmennesker. Dette uavhengig av bakgrunn, tilhørighet og tro.

Opp igjennom historien er fortellingen om Den barmhjertige samaritan blitt et bilde og ideal for hva det vil si å være hjelpsom og hensynsfull. For speidere og for ikke-speidere.

Speiderloven # 2: «En speider kjenner ansvar for seg selv og andre.» Her kommer vi ikke utenom «Den gylne regel» fra Matt. 7,12: «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem.»

Årlig arrangeres det en speideraksjon, hvor man samler inn midler for å hjelpe barn og unge andre steder i verden. Norges speiderforbund samarbeider med speiderforbund i andre land, og de samarbeider også med Flyktninghjelpen. Noen eksempler på prosjekter som har fått støtte gjennom speideraksjonen er: Skolegang for barn i Uganda, utdanning til ungdom i Liberia og hjelp til syriske flyktninger.

Jeg husker da jeg selv var Blåmeis, og skulle samle inn penger til UNICEF sitt arbeid sammen med min venninne Pia. Vi var seks år, hadde nye speideruniformer og ringte på dører og sang: «UNICEF, et trylleord, det tror alle barn på jord.» Det gjorde et stort inntrykk på oss da ei godt voksen dame smalt igjen døra rett foran oss. Hun var ikke klar for å være med på å trylle bort noen av vanskelighetene til barn i en annen del av verden.   

«Du skal elske din neste som deg selv,» sier Jesus i Mark. 12,31. Det er altså like viktig å elske seg selv, som det er å elske og gjøre godt mot andre. I speideren lærer barn og unge å bli kjent med seg selv, og trygge på seg selv. Med dette som utgangspunkt er det også lettere å være der for andre. Å være speider innebærer også å hjelpe andre til å oppleve at de hører til og betyr noe.

Speiderloven # 1: «En speider søker sin tro, og respekterer andres.»

I Sal. 9,11 står det: «De som kjenner ditt navn setter sin lit til deg. Herre, du forlater ikke dem som søker deg.»

I speidergruppa får man mulighet til å bli bedre kjent med Gud. Som speidere deltok vi på to faste gudstjenester i året, og vi hadde besøk av den lokale presten på den årlige juleavslutningen. Det ble ofte en fin kombinasjon av grøt, andakt, leik og snøballkrig. I tillegg er speiderarbeidet i sin helhet tuftet på kristne verdier, hvor man tar vare på seg selv, sin neste og naturen. Man oppfordres og trenes til å være våken og bevisst. Valgspråket er: «Alltid beredt!»

Samtidig er det ingen krav til kristen tilhørighet for speidere. Alle er velkomne, med eller uten tro. Det å lære seg å respektere ulikhet er utrolig viktig, og i speideren er dette en integrert del av både speiderlov og speiderpraksis. Noe av det fine med speidergruppa, er at man kan komme som man er. Hos oss hadde vi en herlig miks av unger. Noen hadde tett oppfølging hjemmefra. Andre var godt kjent med barnevernet. Noen kom med velutstyrte sekker og bager. Andre sine sekker bar preg av å ikke ha mye utstyr, eller kunnskap om hva man trenger på tur. I speidergruppa ble vi like, og delte det vi hadde.

Kongen vår har holdt mange fine nyttårstaler. Han har trukket fram hvor viktig det er å respektere hverandres ulikheter, med utgangspunkt i felles grunnleggende menneskerettigheter. Han beskriver viktigheten av å snakke sammen, og at enkeltmennesker ikke skal få begrense andres livsutfoldelse.

I speidergruppa får barn en mulighet til å bli bedre kjent med seg selv, og søke sin tro. De får også mulighet til å bli kjent med hvor ulike vi mennesker er, og samarbeide til tross for det.

Man får lære som salmedikter David skiver i Salme 9,11 at Gud ikke forlater dem som søker han, og at speidere står sammen i medgang og motgang.