Month: May 2022

Ordspråkene # 3. I Ordspråkene 18,24 kan vi lese: «Det finnes venner som skader hverandre, men en sann venn er mer trofast enn en bror.»

Et vennskaps-quote sier: «Friends are the familiy you choose.» En god venn kan være minst like nær, eller kanskje nærmere enn noen man er i familie med. Det er fint, synes jeg! Mange har lite kontakt med sin biologiske familie. Noen familier er små, og mange har opplevd å miste noen for tidlig. Det er aldri for seint å få en ny venn. Mange har opplevd å få nære venner i voksen alder, via en fritidsaktivitet, gjennom jobb, naboskap eller fordi man blir kjent med nye mennesker gjennom ungene.

Noen av vennene mine har jeg kjent fra jeg var fire år. «Tone på bygget», Pia, Rita og jeg møtes fortsatt regelmessig. Andre er kommet til underveis. Jeg ser på vennene mine, som like viktige og nære som om de var familie. Og de er like trofaste som en bror, eller søster.

I Ordspr. 17,17 står det: «En venn viser alltid kjærlighet, en bror er født til å hjelpe i nød.» Og i Ordspr. 27,9 står det: «Olje og røkelse gleder hjertet, godt vennskap styrker sjelen.»

Hvis du har en god venn, ta godt vare på han eller henne. Hvis du ønsker deg en venn, er det aldri for seint å finne en ny.

Ordspråkene # 2. Da mannen min og jeg gikk i parsamtaler, fikk vi hjemmelekser mellom hver samtale. En gang var hjemmeleksen at vi hver for oss skulle plukke ut 10 av Salomo sine ordspråk, og begrunne hvorfor vi hadde valgt akkurat disse. Dette ga utgangspunkt for en interessant samtale sammen med terapeuten neste gang vi møttes.

Jeg vil dele flere av erfaringene fra parsamtalene neste måned, men kan nevne nå at ett av ordspråkene som jeg hadde valgt var fra 18,14: «Motet holder et menneske oppe i sykdom, men mismot, hvem kan bære det?» Vi hadde opplevd alvorlig sykdom hos mennesker som sto oss nær, og hadde også erfart at det å stå sammen i tøffe perioder kan gi mot.

I 2012 hadde yngstejenta vår, Mina, et stygt fall på trampolinen. Det førte til seks brudd i armene, hvor to av disse bruddene var åpne. Per og jeg var på padletur i nærheten, og fikk en telefon om ulykken fra naboen vår. Vi padlet til bilen så raskt vi kunne, og rakk å se luftambulansen på vei til sykehuset. Da føler man seg veldig liten som forelder!

Det ble en lang operasjon på natten, og heldigvis gikk alt bra. Mina hadde ingen skader i nakke eller rygg. Hun måtte ha behandling for to infeksjoner i etterkant og det ble noen komplikasjoner knyttet til en av naglene. Men dette er som bagateller å regne sammenliknet med hvor alvorlig dette kunne vært. Mina har i dag normal funksjon i begge armene. Hun har vært aktiv med sprangridning og jobber som frisørlærling. Takk til dyktig helsepersonell og takk til Gud!!

Mens vi var på sykehuset, og dagene var preget av smerter og usikkerhet, gjorde Per noe som jeg husker som veldig fint. Han vet at jeg setter stor pris på lukta av myr. En dag kom han innom med en vakker boks, som inneholdt en pose med myrmose. Denne overraskelsen ga meg glede, og jeg tror også at den var med på å sette mot i meg i en tøff situasjon.

Ordspråkene # 1. Resten av måneden kommer til å være ordspråk-dager, hvor jeg velger ut noen av kong Salomo sine ordspråk, som finnes i Det gamle testamentet.

I Ordspr. 1 skriver Salomo om sine egne ordspråk: «Til å gi kunnskap om visdom og formaning, til å forstå forstandige ord, til å ta imot formaning som gir innsikt om ærlighet, rettferd og rett, til å gi uvitende vett og den unge kunnskap og omtanke. Den vise skal lytte og øke sin lærdom, den kloke lære å bruke sin tanke så han forstår ordspråk og bildetale, vismenns ord og gåter.»

Salomo går frimodig ut her, og sier at ordspråkene hans gir kunnskap og forståelse til uvitende, unge, vise og kloke. Noe for enhver, med andre ord.

Salomo var en klok konge for Israel i mange år. Israel sin storhetstid var under han. Han tok over kongemakten etter faren sin, kong David, og det var kong Salomo som fikk bygget det overdådige tempelet.

Som tidligere nevnt, ble Salomo kontaktet av Herren i en drøm. Herren sa til Salomo at han kunne be om hva som helst, så skulle han få det. Salomo ba da om visdom, og ble bønnhørt. Salomo ledet landet klokt, og hans regjeringstid skal ha vært preget av fred og økonomisk fremgang.

Men historien viser også at Salomo etter hvert sporet av fra sine egne ordspråk, med alle sine koner og elskerinner. Noen av dem trodde på andre guder, og Salomo lot seg påvirke av dem. Salomo, som gjentatte ganger i Ordspråkene advarer mot å la seg friste av kvinner! Resultatet av denne avsporingen gjorde at landet etter hvert ble delt.

Mange av ordspråkene fremstår fortsatt som kloke råd for livet, også i vår tid. Hadde Salomo fulgt rådene sine selv, hele livet, ville kanskje både han og landet han ledet vært spart for mange vanskeligheter?

I desember 2018 ble menigheter i Den norske kirke invitert til å bli med på å markere at menneskerettighetene var 70 år. Den norske kirke skrev på sine nettsider: «Menneskerettighetene er under press verden over, og for at menneskerettighetenes 70-årsmarkering skal bli noe mer enn festtaler, er det viktig med økt kunnskap, bønn og handling. Menneskerettigheter er et ord som ikke finnes i Bibelen. Men, Bibelen er full av tekster som handler om hvordan Gud vil fremme rettferdighet og bekjempe overgrep, undertrykkelse og urett.»

Det norske fotballandslaget satte fokus på menneskerettigheter i kvalifiseringskampene til VM i Qatar, våren 2021. Det er kommet fram at det har vært grove brudd på menneskerettighetene under byggingen av VM-anleggene i Qatar. De norske spillerne hadde på seg t-skjorter med påskriften: «HUMAN RIGHTS on and off the pitch,» mens nasjonalsangen ble spilt. I etterkant har også Tyskland fulgt etter, og hatt en liknende markering. I møte med styresettet i Qatar kan det å ta på seg en t-skjorte fremstå som litt puslete. Men jeg har lyst til å løfte fram det gode engasjementet, som starter i det små. «Mange bekker små, blir til slutt til en stor Å,» sier ordspråket. Og vi snakker om ringvirkninger, når en enkelthendelse fører til endringer i stadig videre kretser.

I Ordspr. 14, 31 står det: «Den som undertrykker den svake, håner hans skaper, den som hjelper fattige, gir Gud ære.»

Under den andre verdenskrig skrev Nordahl Grieg: «I dag står flaggstangen naken blant Eidsvolls grønnende trær. Men, nettopp i denne timen, vet vi hva frihet er.» Frihet er ikke noe vi kan ta for gitt. Den er ferskvare. Min mormor og bestefar opplevde krigen. Det var alltid knyttet sterke følelser til det de fortalte fra disse årene. Både frykten og fortvilelsen, men også den fantastiske gleden da freden kom til Norge igjen.

I Luk. 4,16 er Jesus tilbake i Nasaret. Han var i synagogen, og leste fra profeten Jesajas bok: «Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren.» Her oppsummerer Jesus mye av oppdraget sitt, på noen få linjer.

I 1. Pet. 2,16 står det: «Dere er frie. Bruk bare ikke friheten som påskudd til å gjøre det onde, men til å tjene Gud.»

Dette kan være en nyttig påminnelse på 17. mai. Vi har alle et ansvar for å ta vare på fred og frihet, og jobbe for å bevare freden. Dette gjennom ordene vi bruker, kommentarene vi legger igjen på sosiale medier og handlinger vi gjør. God 17. mai!

Finnes det dyr i himmelen? Min aller første venn hadde fire bein, masse pels og var en riesensnauserhund av den største sorten. Hun het Beauty, og var den som sto trofast ved min side, trakk meg i pulk og alltid hadde tid og kos. Jeg var hennes bestevenn og medsammensvorne. Vi to var en enhet. Hvis jeg fikk tilgang til noe godt, delte jeg med henne. Det finnes et bilde hvor jeg er to år, og har fått tak i en potetgullpose. For at Beauty også skulle få glede av godsakene snudde jeg posen opp ned på gulvet, slik at vi begge kunne spise. Når jeg ser dette bildet, sender jeg en takknemlig tanke til foreldrene mine som hentet kameraet i stedet for å avbryte denne fine stunden.

Vi er mange som har hatt stor glede av dyrene i livet vårt. Døtrene mine har begge vært hestejenter, og kjent på stor sorg når hester har blitt syke, skadet, og avlivning har vært eneste utvei. Mange har kjent på det samme, og et spørsmål som kan dukke opp er: «Finnes det dyr i himmelen?» «Vil jeg møte igjen hunden, hesten eller katten min i himmelen?» Jeg syntes det var vanskelig å finne svar på dette spørsmålet, til jeg leste teksten i Salme 36,6:

«Herre, til himmelen rekker din miskunn, din trofasthet når til skyene. Din rettferd er som mektige fjell, som det store havdyp er dine dommer. Herre, du berger både mennesker og dyr. Hvor dyrebar er din kjærlighet, Gud! I skyggen av dine vinger søker menneskebarna ly. De får nyte av overfloden i ditt hus, du lar dem drikke av din gledes bekk. For hos deg er livets kilde, i ditt lys ser vi lys.»

Teksten sier altså at Herren berger både mennesker og dyr. Det gir håp om å få møte igjen våre firbeinte når det jordiske livet er slutt ❤

Jeg har tidligere skrevet at Jesus trakk seg tilbake mange ganger, for å være for seg selv og be. Bibelen forteller flere steder om hvordan han brukte naturen som et sted for å samle tankene, og komme nærmere Gud. I Luk. 6,12 står det: «På denne tiden gikk han en gang opp i fjellet for å be, og hele natten var han der i bønn til Gud.» I Matt. 14, 22 står det: «Straks etter fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mens han selv sendte folket av sted. Da han hadde gjort dette, gikk han opp i fjellet for å være for seg selv og be.» I Det gamle testamentet beskrives det også flere ganger hvordan Moses gikk opp i fjellet for å snakke med Gud.

Selv finner jeg mye påfyll i naturen, enten ved å være i bevegelse eller ved å sitte stille og bruke sansene. Jeg har noen faste steder hvor jeg stopper opp, og ber «Vår far i himmelen», og jeg deler bønnetanker med Gud underveis.

Da Erik Bye var på Svalbard, sa han i et intervju: «Her blir vi så små som vi var ment å skulle være.» Kanskje er storheten i naturen med på å minne oss om Gud sin storhet? I røff natur blir vi minnet på at vi trenger noen som er større enn som selv. Tryggheten vi kan kjenne på i det daglige kan forsvinne når det blåser opp til uvær i fjellheimen. Man kan kjenne på en ydmykhet, som gjør en mer mottakelig for å søke Gud. Og som min venninne Nadine sa om naturen i Colorado: «You can see the hand of God everywhere!»

Noen mennesker tror at jorda ble til ved et tilfeldig «big bang». Jeg er ikke en av dem. Når man ser hvor utrolig detaljrikt, finjustert og samstemt som både menneskekroppen og naturen er skapt, blir det umulig for meg å skulle tro at alt dette ble skapt ved en tilfeldighet. Jeg leste et sted at å tro at verden ble til ved et big bang, er som å tro at en eksplosjon i et bibliotek ville føre til et leksikon. I naturen er det rett og slett for mye godt planarbeid som ligger bak, til at jeg er villig til å se på dens tilblivelse som en tilfeldighet!

Det er ei flott tid å være ute nå. Kveldene blir lysere, og på gradestokken stiger temperaturen. På jobb er jeg med i ei uterehabiliteringsgruppe, hvor vi planlegger og legger til rette for at pasientene skal kunne gjøre en del av rehabiliteringen utendørs. Vi ser på dette som viktig. Forskning viser at det har gunstige effekter for oss når vi beveger oss og oppholder oss ute. Man trenger ikke å bli svett på ryggen for å oppnå positive ringvirkninger av dette. Å gå en tur med en pasient for å plukke blomster eller bare sitte ute i sola og spise en is, kan være viktige, hyggelige og fine opplevelser. En gang gikk jeg i skogen med en eldre pasient som støttet seg til rullatoren sin. Han ble blank i øynene da han så alle blåbærene, og fortalte at han ikke hadde kunnet komme seg ut på bærtur på mange år. Han spurte om jeg kunne støtte han, slik at han kunne plukke noen bær.

Helga Synnevåg Løvoll er førsteamanuensis i friluftsliv ved Høgskulen i Volda. Hun viser til forskning som peker på at å oppleve noe i naturen i rolig tempo kan være likeså godt for mental helse og personlig vekst, som å fokusere er på trening og aktivitet. Hun peker på at kontakt med naturen kan redusere stress, og sier at det aldri er for seint å lære så sette pris på en solnedgang, bølgeskvulp eller å sitte rundt et bål.

Mange opplever Guds nærhet aller tydeligst ute i naturen, som også kalles for den store katedralen. Kirker og bedehus er bygget av mennesker, men naturen er det Gud selv som har laget.

Kong David har laget mange lovsanger, og i salme 148 beskriver han alt Gud har skapt, med takk og lovsang: «Lov ham, sol og måne, lov ham, alle lysende stjerner! Lov ham du høye himmel, og vannet over himmelen! De skal lovsynge HERRENS navn, for han befalte, og de ble skapt. Han ga dem sin plass for alltid, bestemte en ordning som ikke forgår. Lovsyng HERREN fra jorden, store sjødyr og alle havdyp, ild og hagl, snø og skodde, stormvind som setter hans ord i verk, fjell og alle hauger, frukttrær og alle sedrer, ville dyr og alt fe, krypdyr og fugler med vinger, konger på jorden og alle folk, stormenn og alle styresmenn på jord, unge menn og jenter, gamle folk og gutter.»

Jeg har en venn som sier: “Naturen er verdens beste treningssenter. Det er døgnåpent og gratis.”

Hva er din beste utendørsopplevelse?

«Dersom ikke HERREN bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves. Hvis HERREN ikke vokter byen, våker vaktmannen forgjeves. Forgjeves står dere tidlig opp og setter dere sent ned,» står det i Sal. 127.

Har vi mennesker lett for å begynne i «feil ende»? Vi drar i gang med en masse planer. Noen ganger er de gode og andre ganger kommer det fram underveis at det var mye man burde ha tenkt på. Gud ønsker å få være med tidlig i planarbeidet vårt. Han ønsker å lede oss og velsigne gode planer. Samtidig kan det å bruke tid i bønn hjelpe oss å se hvilke planer som vi skal vente med, eller legge bort for godt. Gud har en helt annen oversikt enn det hver og en av oss klarer å ha. Han elsker oss, og vil gjerne hjelpe oss å unngå det som fører til vanskeligheter og negative konsekvenser.

Å bygge hus i denne sammenheng, kan blant annet bety å bygge familie, bosted, miljø og samfunn. Vi har et ansvar for vårt eget hus, men også for å bidra til at andre har det bra. Jeg har tidligere skrevet at når Gud velsigner noe, kan det som er lite bli stort. Ved å la Gud være byggeleder i livene våre, har vi lagt planarbeidet i de stødigste hendene. Da trenger vi ikke lenger å bekymre oss for at arbeidet er forgjeves. Det hele kan starte med en bønn.

Har du noen prosjekter eller planer som det kan være lurt å snakke med Gud om?

Vi skal snart feire 17. mai, og ute har det skjedd en hel masse i naturen de siste ukene. Jeg husker at min svigermor fant stor glede i å følge med på bjørka, når den fikk blader. Hun kalte bladene for «museører».

Huset vårt har skogen som nærmeste nabo. Da min morfar kom innom på våren, pleide han alltid å følge med på hvilke av trærne som fikk blader først. Han sa: «Eik før ask, gir plask. Ask før eik gir steik.» På denne måten mente han å kunne si noe om sommerværet som vi hadde i vente. Vi har lært oss å stole på at det samme skjer hvert år: Naturen våkner til liv!

I Bibelen beskrives også en annen form for vekst. Den som skjer når man forteller noen om Gud, Jesus og Den Hellige ånd, og dette fører til ny tro, nytt håp og en oppdagelse av kjærligheten, som er størst av alt. Paulus setter denne veksten i en større sammenheng. Han sier i 1. Kor. 3,6: «Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst.» I Mark. 16,15 sier Jesus: «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alt som Gud har skapt!» Vi kan plante, vanne og fortelle, men det er bare Gud som kan gi vekst. Tør vi stole på at det skjer noe «under jorda» når vi ber for en situasjon, og opplever å måtte vente? Eller blir vi fristet til å grave i jorda med risiko for å ødelegge ferske spirer? Noen ganger kan det å be og måtte vente, sette tålmodigheten vår på prøve. Gud har en plan. Han lar det spire og gro i rett tid.

Jeg har ei kollega som har grønne fingre. Det spirer og gror rundt henne. Hun får en vissen plante til å få nytt liv. Hun sier: «Gud er så raus. En liten pose med frø, gir uendelig mye.» Noen ganger sammenlikner hun plantene med barn, og sier: «Noen er skjøre og må passes godt på. De minste og svakeste trenger litt ekstra hjelp og stell. De kan bli like fine som de andre til slutt! Slik tror jeg Gud tenker om oss mennesker, også!»