27. mai.

Ordspråkene # 9. Salomo trekker flere ganger fram farer ved fristelser. I 7,6 skriver han: «Jeg sto ved vinduet mitt, kikket ut gjennom gitterverket. Da så jeg ham blant de uerfarne, la merke til han blant de unge, en ung mann uten forstand. Han krysset gaten ved hennes hjørne og styrte skrittene mot huset hennes mens det skumret mot kveld og nattemørket falt på. Da kommer kvinnen imot ham, kledd som en hore, med listig hjerte. Rastløs og ustyrlig er hun, hjemme har føttene ingen ro. Snart er hun på gaten og snart på torget, ved hvert gatehjørne står hun på lur. Hun tar tak i ham og kysser ham, med frekk mine sier hun: «Jeg hadde lovet å bære fram et fredsoffer, i dag har jeg innfridd mine løfter. Derfor gikk jeg ut for å møte deg, jeg lette etter deg og fant deg. Jeg har lagt tepper på sengen min, fargerikt lin fra Egypt, og over leiet har jeg strødd myrra, aloe og kanel. Kom, la oss drikke dypt av kjærligheten, fryde oss i elskov til morgenen gryr. For mannen min er ikke hjemme, han er på reise langt herfra. Pengepungen tok han med seg, først ved fullmåne kommer han hjem.» Hun overtalte ham etter beste evne, med glatte lepper forførte hun ham. Straks følger han etter henne, lik en okse som føres til slakting, lik en hjort som går rett i fellen til pilen borer seg inni leveren. Han likner fuglen som flyr mot snaren, han forstår ikke at livet står på spill.»

En gang var jeg på et foredrag med en eldre prest. Han fortalte at han hadde over 100 sjelesorgsamtaler i året, og at han hadde til gode å høre en samtale som ikke inneholdt elementer som han kunne kjenne seg igjen i fra eget liv, som en tanke eller erfaring. Jeg har også møtt flere pasienter som har delt erfaringer, hvor de underveis i livet mistet noe som hadde stor verdi, fordi det hadde dukket opp noe som virket forlokkende der og da. Må Gud lede oss ut av fristelser!