2. mai.

Speiderloven # 1: «En speider søker sin tro, og respekterer andres.»

I Sal. 9,11 står det: «De som kjenner ditt navn setter sin lit til deg. Herre, du forlater ikke dem som søker deg.»

I speidergruppa får man mulighet til å bli bedre kjent med Gud. Som speidere deltok vi på to faste gudstjenester i året, og vi hadde besøk av den lokale presten på den årlige juleavslutningen. Det ble ofte en fin kombinasjon av grøt, andakt, leik og snøballkrig. I tillegg er speiderarbeidet i sin helhet tuftet på kristne verdier, hvor man tar vare på seg selv, sin neste og naturen. Man oppfordres og trenes til å være våken og bevisst. Valgspråket er: «Alltid beredt!»

Samtidig er det ingen krav til kristen tilhørighet for speidere. Alle er velkomne, med eller uten tro. Det å lære seg å respektere ulikhet er utrolig viktig, og i speideren er dette en integrert del av både speiderlov og speiderpraksis. Noe av det fine med speidergruppa, er at man kan komme som man er. Hos oss hadde vi en herlig miks av unger. Noen hadde tett oppfølging hjemmefra. Andre var godt kjent med barnevernet. Noen kom med velutstyrte sekker og bager. Andre sine sekker bar preg av å ikke ha mye utstyr, eller kunnskap om hva man trenger på tur. I speidergruppa ble vi like, og delte det vi hadde.

Kongen vår har holdt mange fine nyttårstaler. Han har trukket fram hvor viktig det er å respektere hverandres ulikheter, med utgangspunkt i felles grunnleggende menneskerettigheter. Han beskriver viktigheten av å snakke sammen, og at enkeltmennesker ikke skal få begrense andres livsutfoldelse.

I speidergruppa får barn en mulighet til å bli bedre kjent med seg selv, og søke sin tro. De får også mulighet til å bli kjent med hvor ulike vi mennesker er, og samarbeide til tross for det.

Man får lære som salmedikter David skiver i Salme 9,11 at Gud ikke forlater dem som søker han, og at speidere står sammen i medgang og motgang.