Month: May 2022

Ordspråkene # 13. 2,6: «For det er HERREN som gir visdom; kunnskap og forstand går ut fra hans munn. Han samler opp klokskap til de rettskafne, er et skjold for den som er hel i sin ferd. Han vokter rettens stier og vokter veien hans trofaste går.»

4,18: «De rettferdiges sti er som morgenlyset, som stadig vokser til dagen kommer. De urettferdiges vei er som svarte natten, de vet ikke hva de kan snuble i.»

De siste tretten dagene har det handlet om Salomo sine ordspråk. Salomo ønsket å dele av sin visdom, som han igjen så på som en gave fra Gud. Salomo belyser at ordspråkene kan gi oss visdom, kunnskap, hjelpe oss til å velge kloke veier, gjøre at vi unngår å snuble i svarte natten og gi oss beskyttelse. Jeg har valgt ut noen ordspråk. Det finnes mange, mange flere. Les dem gjerne. Her kommer avslutningsvis noen flere eksempler:

10,10: «Den som sender hånlige blikk, volder smerte.» Unge mennesker snakker om at når noen «blikker» deg, så er det dårlig gjort. Å «blikke» noen, betyr å se på vedkommende med et hånlig blikk, himle med øynene og forsøke å latterliggjøre eller se ned på den andre. Her var Salomo tidlig ute med å beskrive en atferd som voldte smerte for flere tusen år siden, og som fortsatt volder smerte i dag!

10,26: «Som eddik for tennene og røyk for øynene er den dovne for den som setter han i arbeid.»  Noen ganger bruker Salomo bilder som taler rikt. Det er så man kan kjenne eddiken i munnen og husker de gangene man har sittet ved et bål, og vært uheldig med vindretningen!

Ordspråkene # 12. Salomo løfter flere ganger fram betydningen av planlegging. I 15,22 sier han: «Uten rådslagning mislykkes planene, når mange gir råd, skal de lykkes.» Hadde det ikke vært enkelt om man bare kunne fortelle ungene om alle feilene man selv har gjort, slik at de kunne unngå å gjøre de samme feilene? Jeg husker morfaren min stadig forsøkte å gi meg råd, som jeg ikke alltid hadde så lyst til å følge. I etterkant kan jeg se at det var gode råd.

«You live and you learn,» sa min amerikanske vertsmor, da jeg var aupair. Hun fortsatte: «Det må være i den rekkefølgen. Vi lærer av det livet vi lever.

Arne Garborg har skrevet: «Ung kan ikkje lære av gamal, kunne han det vart han gamal sjøl og våga seg ikkje på livet.»

Og det heter seg at: «God dømmekraft kommer av erfaring. Erfaring kommer av dårlig dømmekraft.»

Salomo peker altså på betydningen av å ta imot råd fra andre. Vi mennesker tenker ulikt. Å lytte til andre, kan gi nye tanker og nye perspektiver. Kanskje er vi ikke så klare for å ta imot nye perspektiver og tanker der og da, men på sikt kan likevel disse modnes til noe vi er klare for å forholde oss til, og som vi lar påvirke planer og selve livet. Vi som jobber med rehabilitering kan noen ganger erfare at vi selv mener at vi har gode råd til pasientene, som de ikke har lyst til å ta imot eller følge. Ei kollega sier noe klokt: «Det kan hende at vi har sådd noe, som kan føre til en positiv endring på lenger sikt.»

Ordspråkene # 11. 17,1: «Bedre er en tørr brødbit i ro og fred enn huset fullt av festmat og krangel.» 15,17: «Bedre er en grønnsakrett med kjærlighet en oksestek med hat.» 14,13: «Selv når en ler, kan hjertet lide og gleden ende med sorg.»

Kong Salomo levde i sus og dus i et helt overdådig tempel. Han hadde tilgang til luksus og lekre retter, god vin og alt han kunne ønske seg. Tekstene over sier noe om at selv om man har festmat på bordet og er omgitt av mennesker og latter, så kan det være mye som ikke stemmer likevel. Selv om man ler, kan hjertet lide, sier han. Og det er bedre med en tørr brødbit og fred, enn festmat og krangel. Salomo beskriver at det å ha fred i huset, kjærlighet til hverandre og glede i hjertet er mer verdt enn livet i sus og dus.

Når jeg leser disse tekstene så tenker jeg også på alt småbarnsfamilier skal gjøre for å få hjulene til å gå rundt. Når alle kommer slitne hjem, for så å begynne på lekser og middag, for så å pakke seg ut til ny aktivitet. Også vet man at det er sunt å lage mat fra bunnen av. Da tenker jeg på Salomo sine ord. Kanskje er det bedre å lage noe lettvint på hektiske dager, i stedet for å skulle lage noe avansert som tar lengre tid, og som fører til stress og dårlig stemning?

Ordspråkene # 10. 16,24: «Vennlige ord er dryppende honning, søte for sjelen og sunne for kroppen.»

Kjenner du noen som er rause med gode ord? Det kan forandre hele dagen å møte på en slik person. En som leiter etter det positive, og velger å overse alt man kunne satt fokus på som ikke er så bra. Astrid Lindgren har sagt: «Gi barna kjærlighet, kjærlighet og enda mer kjærlighet, så kommer manerene av seg selv.»

Er det slik at når vi blir møtt med et godt og vennlig blikk, så får det ringvirkninger for både hvordan vi ser på oss selv og for atferden vår videre? Hvordan møter en lærer et barn som stadig som lager uro og tøyer grenser? Tenker læreren at det er en grunn til dette, eller blir barnet sett på som et vanskelig barn?

Det samme spørsmålet kan stilles i helsevesenet. Hvordan ser vi på pasientene våre? Noen samarbeider godt, følger medisinske råd og er vennlige. Andre tar valg som påvirker helsa negativt, er lite villige til å ta imot informasjon eller blir irriterte. Det er ofte en grunn til at vi oppfører oss slik vi gjør. Blir den krevende eleven møtt med vennlige ord hjemme? Hvilke opplevelser har utfordrende pasienter i ryggsekken sin?

Mor Teresa har sagt: «Vennlige ord kan være små og enkle å uttale, men de gir gjenlyd for alltid.»

Og Derek fra Tv-serien med samme navn: «Det er det som er så fantastisk med vennlighet: Du føler deg bra. Uansett om det er du som gir den eller du som får den.»

Vennlige ord er søte for sjelen og sunne for kroppen! Hvem kan du og jeg møte med dryppende honning i dag?

Ordspråkene # 9. Salomo trekker flere ganger fram farer ved fristelser. I 7,6 skriver han: «Jeg sto ved vinduet mitt, kikket ut gjennom gitterverket. Da så jeg ham blant de uerfarne, la merke til han blant de unge, en ung mann uten forstand. Han krysset gaten ved hennes hjørne og styrte skrittene mot huset hennes mens det skumret mot kveld og nattemørket falt på. Da kommer kvinnen imot ham, kledd som en hore, med listig hjerte. Rastløs og ustyrlig er hun, hjemme har føttene ingen ro. Snart er hun på gaten og snart på torget, ved hvert gatehjørne står hun på lur. Hun tar tak i ham og kysser ham, med frekk mine sier hun: «Jeg hadde lovet å bære fram et fredsoffer, i dag har jeg innfridd mine løfter. Derfor gikk jeg ut for å møte deg, jeg lette etter deg og fant deg. Jeg har lagt tepper på sengen min, fargerikt lin fra Egypt, og over leiet har jeg strødd myrra, aloe og kanel. Kom, la oss drikke dypt av kjærligheten, fryde oss i elskov til morgenen gryr. For mannen min er ikke hjemme, han er på reise langt herfra. Pengepungen tok han med seg, først ved fullmåne kommer han hjem.» Hun overtalte ham etter beste evne, med glatte lepper forførte hun ham. Straks følger han etter henne, lik en okse som føres til slakting, lik en hjort som går rett i fellen til pilen borer seg inni leveren. Han likner fuglen som flyr mot snaren, han forstår ikke at livet står på spill.»

En gang var jeg på et foredrag med en eldre prest. Han fortalte at han hadde over 100 sjelesorgsamtaler i året, og at han hadde til gode å høre en samtale som ikke inneholdt elementer som han kunne kjenne seg igjen i fra eget liv, som en tanke eller erfaring. Jeg har også møtt flere pasienter som har delt erfaringer, hvor de underveis i livet mistet noe som hadde stor verdi, fordi det hadde dukket opp noe som virket forlokkende der og da. Må Gud lede oss ut av fristelser!

Ordspråkene # 8. Om å jakte på rikdom. 23,4: «Slit deg ikke ut for å bli rik! Hold opp med det, forstandig som du er. Når du ser etter rikdommen er den borte, brått får den vinger og flyr mot himmelen som en ørn.»

11,28: «Den som stoler på sin rikdom, faller, de rettferdige vokser fram som løvet.»

Hva er viktig for deg? Og hva er viktig for meg? Hvor har vi hjertene våre? Hva bygger vi livene våre på? Jeg husker fra egen barndom og ungdomstid at vi hadde sparsomt med midler. Det var ikke all verden å velge blant i kjøleskapet, og mamma hadde våkenetter hvor hun bekymret seg for hvordan hun skulle klare å betale regningene. Å leve slik er svært tøft!

Koronapandemien har ført til mange permitteringer, og matkøer øker. Alle som har opplevd å leve med økonomiske bekymringer over tid, vet hvordan en slik situasjon kan suge bort glede og livskvalitet.

Men, så finnes det også et annet ytterpunktet: De som aldri får nok, og som bygger opp identitet og mening rundt penger og ting. Vi får ingen ting med oss når det jordiske livet er over. Dette minner Bibelen oss på, og vi blir også minnet på dette når vi ser gravene til vikinger og egyptiske konger. De ble gravlagt sammen med en masse verdier, gull og smykker, for at de skulle få med seg dette til det nye livet etter døden.

Salomo minner oss om at rikdom blir borte og økonomiske verdier forsvinner. Den som stoler på sin rikdom, faller. Men, den rettferdige vokser fram som løvet. Hva vil det si å være rettferdig? Synonymer til rettferdig er: rett, disiplin og fair play. Ordet rettferdig er skrevet over 500 ganger i Bibelen. Å gjøre det som er godt og rett er noe som går igjen som en rød tråd, når Bibelen omtaler rettferdighet.

Ordspråkene # 7. Å gjøre det gode, går som en rød tråd gjennom Bibelen. Kong Salomo har skrevet mange tekster om dette. Noen av disse kommer her:

22,9: «Den som har øye for å gjøre godt, blir velsignet, for han deler sitt brød med den fattige.» 21,3: «Å gjøre det som er rett og rettferdig, er mer verdt for HERREN enn offer.»

11,24: «Den gavmilde får gode dager, den som øser ut til andre, får rikelig tilbake.»

3,27: «Når det står i din makt å gjøre det gode, skal du ikke holde det tilbake fra den som har rett på det.»

Frans av Assisi sier at det er ved å gi at man får. Salomo trekker også fram dette, at den som øser ut til andre får rikelig tilbake. Vi har sett mange eksempler på dette når den lokale menigheten arrangerer Godhetsfestival. De som er med på å gjøre noe hyggelig for andre opplever dette som fint, meningsfylt og at de får mye tilbake. Og godhet smitter! Flere ganger har vi opplevd at noen som har fått litt hjelp ett år, gjerne vil være med og hjelpe noen andre ett annet år. En som fikk bilen sin vasket gratis, kjøpte is til de som vasket bilene. Han hadde lyst til å gi noe tilbake.

Det kommer ingen ting inn eller ut av en lukket hånd, heter det. Noen ganger er det tid for å vise godhet, og andre ganger er det tid for å ta imot godhet. Husk at du gjør andre en tjeneste når du våger å ta imot godhet.

Mottoet til Godhetsfestivalen er: «Små ting gjort i kjærlighet vil forandre verden.»

Ordspråkene # 6. Salomo trekker flere ganger frem betydningen av å kunne styre sitt sinn. I 25,27 skriver han: «Å spise for mye honning er ikke godt, heller ikke å stadig trakte etter ære. Lik en ødelagt by med nedrevet mur er den som ikke kan styre sitt sinn.» Denne teksten kan henge sammen med teksten som jeg delte for to dager siden. Hvis vi ikke kan styre vårt sinn og vårt temperament likner vi en by med en nedrevet mur. Vi blir vår egen fiende, og lett å overvinne for andre. Hvis vi kjenner oss selv, hvorfor vi reagerer som vi gjør og kan lære oss å styre våre reaksjoner, står vi tryggere og stødigere i vårt eget liv. Salomo trekker også fram at det å stadig trakte etter ære ikke er av det gode. Frans av Assisi har sagt at «Det er ved å glemme seg selv at man finner seg selv.»

En som stadig søker andre sin annerkjennelse og bekreftelse, kan få en usunn avhengighet til andre. Dette kan styre valg og handlinger på en måte som ikke bygger opp. Noen eksempler kan være når vi velger en utdanning fordi vi tenker at den gir status i andre sine øyne, når vi deler bilder og tekster på sosiale medier for å vise andre hvor vellykket vi er, eller når vi bruker pengene våre med mål om å imponere andre. Her sitter vi kanskje i glasshus og kaster stein alle mann, hvis vi peker på andre og sier: «Ja, slik er du!»

Jeg tror at Salomo ønsker å belyse at hvis vi blir for opptatt av ære, anerkjennelse og bekreftelse fra andre, kan vi miste kontakten med hvem vi egentlig er, hva som er grunnmuren i livet og hvilke verdier som dypest sett er de viktigste.

Ordspråkene # 5. 26,27: «Lik en som drar i ørene på en hund, er den som kommer forbi og hisser seg opp over en trette han ikke har noe med.» Hvilke kamper velger vi? Jeg har ei venninne som bruker følgende inndeling når hun setter grenser for ungene. Rødt lys = en kamp som må tas, hver eneste gang. Det kan for eksempel være at man skal bruke bilbelte når man kjører bil. Gult lys = betyr at dette er et viktig område, men kanskje man kan slippe opp noen ganger og la ungene gradvis gjøre egne erfaringer. Det kan for eksempel gjelde hvordan man kler seg før en tur ut i kulda eller å mekle når barna krangler. Grønt lys = en situasjon som ikke er så viktig, og som det ikke er verdt å ta en kamp for.

Jeg har tidligere beskrevet sinnsrobønnen: «Gud, gi meg sinnsro til å akseptere de ting jeg ikke kan forandre, mot til å forandre de ting jeg kan, og visdom til å se forskjellen.»

Noen av linjene i Frans av Assisi sin bønn, lyder slik:

Herre, gjør meg til et redskap for din fred! La meg bringe kjærlighet der hatet rår.

La meg bringe forlatelse der urett er begått.

La meg bringe enighet der uenighet rår.

Ved å ta med seg ordene fra Frans av Assisi og sinnsrobønnen kan man gå inn i situasjoner på en konstruktiv, god, langsiktig og forsonende måte. Hvis andre har en krangel gående, trenger man kanskje ikke å blande seg eller helle bensin på bålet? Min erfaring er at det kan være svært nyttig å trekke seg tilbake, og be for situasjonen. Be om at de som er uenige må lytte til hverandre med Gud sine ører, tenke med Gud sine tanker, snakke med Gud sine ord. Gud er kjærlighet, og han ønsker å skape fred og bringe forståelse.

Flere ganger har jeg bedt for par som jeg har observert at har en uenighet eller krangel på gang, på restauranter, flyplasser og andre steder hvor mennesker møtes. Da ber jeg stille, inni meg. Det kan være ganske så spennende!

Ordspråkene # 4. Hvordan står det til med temperamentet ditt? Og hvordan står det til med temperamentet mitt? Blir vi overveldet av følelser, flammer opp i sinne og frustrasjon, og tar dette ut verbalt? Hvilke konsekvenser kan dette i så fall få?

Ordspråkene har mange tekster som belyser dette. Noen av dem kommer her: I 17,27 står det: «Klok er den som sparer på ord, den forstandige holder hodet kaldt.» Og i 25,11: «Som epler av gull i et smykke av sølv er ord som blir talt i rette tid.» 21,23 beskriver: «Den som vokter sin munn og sin tunge, berger sitt liv fra trengsler. Og i 12,16: «Den dumme viser straks sitt sinne, klok er den som tier når han krenkes.»

Det er ikke alltid så lett å forstå hvorfor vi reagerer som vi gjør. Hvorfor vekkes det sterke følelser i oss, og hvorfor blir vi sinte? Det kan være både spennende og krevende å forsøke å gå nærmere inn i dette, og forsøke å forstå hva som skjer. Hva er det som trigger? Henger reaksjonen sammen med noe man har opplevd tidligere?

Kan vi bli mer bevisste på denne sammenhengen, “kjøpe oss litt tid” og velge å distansere oss noe fra den spontane reaksjonen? Gi det litt tid, puste med magen og tenke: «Ok, nå merker jeg at jeg blir skikkelig sint. Men jeg vet hvorfor jeg reagerer, og jeg kan selv ta kontroll over dette. Tanker er bare tanker. Jeg kan selv bestemme om jeg vil la de styre reaksjonen min, eller om jeg vil legge de til side.»

Vi har alle sagt og gjort ting i affekt, som vi kan angre på i etterkant. Hvis vi ikke jobber med å bli kjent med triggerne våre og å forholde oss bevisst til reksjonen på disse, kan vi bli våre egne fiender, skade viktige relasjoner, stenger dører og brenner broer.