Month: April 2022

Kong David # 12. Det går en link mellom David og Jesus. Profeten Jesaja sa i sine profetier fra Jes. 11, at det fra David sin slekt skal komme en frelserskikkelse for å gjenreise Guds folk: «En kvist skal skyte opp fra Isais stubbe, og et skudd skal spire fram fra hans røtter. Herrens ånd skal hvile over ham, en Ånd med visdom og forstand, en Ånd med råd og styrke, en Ånd som gir kunnskap og frykt for HERREN. Han skal ha sin glede i frykten for HERREN. Han skal ikke dømme etter det øynene ser, og ikke skifte rett etter det ørene hører. Han skal dømme fattige rettferdig, i rettferd skal han skifte rett for de hjelpeløse i landet.»

Min tolkning av ordet «frykt» når det gjelder Gud er at det betyr «ærefrykt» eller respekt. Et annet sted i Bibelen står det at å frykte Herren er å hate det onde.

Jesus kom fra Isais og Davids slekt. Som det står i juleevangeliet: «Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt.»

I påsken beskrev jeg at det var det mange som forventet at Jesus skulle jage den romerske okkupasjonsmakten ut fra Jerusalem og Israel, og på denne måten gjøre landet stort og mektig igjen.

David var gjeter før han ble konge. Jesus sier om seg selv i Joh. 10,11 at han er den gode gjeteren.

Hele historien om David kan du lese i 1. og 2. Samuelsbok. Historien fortsetter vider i 1. Kongebok. Alle disse bøkene finnes i Det gamle testamentet, og jeg anbefaler å lese de i sin helhet. Jeg blir stadig overrasket når jeg leser i Bibelen over hvor mye av det som står der, som har overføringsverdi til vår tid.

Kong David # 10. For meg er den aller vakreste salmen som David har skrevet, salme 139:

«Herre, du ransaker meg og du vet – du vet om jeg sitter eller står,

på lang avstand kjenner du mine tanker.

Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier.

Før jeg har et ord på tungen, HERRE, kjenner du det fullt ut.

Bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg.

Det er et under jeg ikke forstår, det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.

Hvor skulle jeg gå fra din pust, hvor kunne jeg flykte fra ditt ansikt?

Stiger jeg opp til himmelen er du der, legger jeg meg i dødsriket, er du der.

Tar jeg soloppgangens vinger og slår meg ned der havet ender, da fører din hånd meg også der, din høyre hånd holder meg fast.

Jeg kan si: «La mørket skjule meg og lyset omkring meg bli natt.»

Men, mørket er ikke mørkt for deg, natten er lys som dagen, mørket er som lyset.»

Denne salmen har jeg tipset andre om, når de har spurt meg om en tekst som det kan passe å lese i en begravelse. Og jeg leste den i begravelsen til min nærmeste venninne.

David levde med Gud i alt han gjorde. Han visste at han aldri gikk aleine. Midt i glede og sorg, i suksesser og fadeser så ba og sang han til Gud.

Kong David # 9. David sin aller mest kjente salme, er salme 23. Den lyder slik:

«Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe. Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til vann der jeg finner hvile. Han gir meg nytt liv. Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld.

Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for noe ondt.

For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg.

Du dekker bord for meg like foran mine fiender. Du salver mitt hode med olje.

Mitt beger renner over.

Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg skal bo i HERRENS hus gjennom alle tider.»

Jeg har i en tidligere tekst vist til hvordan denne salmen ble til stor trøst og trygghet for en mann som satt i konsentrasjonsleir under andre verdenskrig.

Hjemme hos oss ble den også helt spesiell da vi med stor sorg måtte avlive den svært så kjære fjordingen Krøvelsblakken. Krøvel var en helt fantastisk hest. Han var snill, trofast, hardtarbeidende og morsom. Hele familien hadde stor glede av han, men aller mest min datter Kristine, som var sammen med han det meste av fritiden sin. Hun og venninnen Hanna arrangerte til og med et bryllup mellom Krøvelsblakken og hoppa Fjordmøy. En morgen var Krøvel svært syk da stalleieren kom til stallen. Svetten rant, og han hadde store smerter. Dyrlegen kom, og ga smertestillende og væske. Kristine og mannen min, Per fikk hesten med seg til Veterinærhøyskolen. Jeg var på jobb som sykepleier, og hadde glemt telefonen i bilen. Da jeg hentet den i lunsjpausen hadde jeg 8 ubesvarte anrop og 10 nye meldinger.

Det viste seg at Krøvel sin tarm hadde sprukket, og at det ikke var noe man kunne gjøre. Med stor sorg måtte Kristine ta avskjed med han på Veterinærhøyskolen. Senere samme dag «dukket» salme 23 opp i tankene mine, og vi leste den sammen hjemme. Det ble til god trøst å se for oss Krøvel som var kommet til Gud sine grønne enger, hvor han kunne finne både vann og hvile.

Kong David # 8. Batseba og David fikk en sønn, som ble alvorlig syk. David tok dette tungt. Han ba for gutten og fastet strengt. Når han kom hjem for å sove, la han seg på jorden. Gutten døde etter noen dager, og tjenerne våget ikke å fortelle dette til David. De hadde sett hvor tungt han tok det da gutten ble syk. Men, David reagerte annerledes enn de hadde forventet. I 2. Sam. 12,22 sier David: «Så lenge gutten levde, fastet jeg og gråt, for jeg tenkte: Hvem vet om ikke Herren forbarmer seg over meg og lar gutten leve? Men nå som han er død, hvorfor skulle jeg faste? Kan jeg hente ham tilbake? En gang må jeg dra dit han er, men han kommer aldri tilbake til meg.»

Batseba blir gravid på nytt, og føder en sønn som hun kaller Salomo. Salomo blir den som tar over som konge etter David. Salomo har blant annet skrevet Ordspråkene, som vi finner i Det gamle testamentet. Israel sin storhetstid var under kong Salomo. Han bygde tempelet, som må ha vært et av de mest overdådige byggverk i historien.

Salomo er blitt regnet for å være en svært klok mann. Da Gud kom til han i en drøm og sa at han kunne be om hva som helst, så svarte Salomo: «Gi da din tjener et lydhørt hjerte, så jeg kan styre ditt folk og skille mellom godt og ondt.» Salomo styrte landet med visdom i mange år. Men, han var svært begeistret for damer. Han giftet seg med 700 kvinner, og hadde 300 elskerinner! Noen av disse kvinnene trodde på andre guder enn Salomo sin Gud. De fikk han til å bygge templer for sine guder og be til disse. Salomo sporet etter hvert av fra den veien han hadde startet på, og dette førte til at riket han ledet ble delt i to.

Kong David # 7. Det står i 2. Sam. 11,2: «En gang ved kveldstid sto David opp av sengen og gikk og drev på slottstaket. Fra taket fikk han øye på en kvinne som badet. Kvinnen var svært vakker. David sendte bud og forhørte seg om kvinnen. Han fikk til svar: «Dette er Batseba, datter av Eliam og kona til hetitten Uria.» David sendte bud etter henne. Hun kom til ham, og han lå med henne.» Batseba ble gravid, og David forelsket seg i henne.

David la da en grusom plan for hvordan han kunne bli kvitt ektefellen Uria, slik at han kunne få Batseba. Vi kan lese i 2. Sam. 11,14: «Neste morgen skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria. I brevet skrev han: «Sett Uria lengst framme, der kampen er hardest. Dra dere så tilbake fra ham, så han faller og mister livet!»  Uria døde i kamp.

Denne fortellingen forklarer uttrykket «uriaspost», som beskriver en særlig utsatt eller farlig stilling eller tjeneste. Leonard Cohen lot seg inspirere av historien om David og Batseba, da han skrev teksten til sangen «Hallelujah»: «Your faith was strong but you needed proof, you saw her bathing on the roof,» og «now I`ve heard there was a secret chord that David played, and it pleased the Lord.»

David var verken spesielt klok, god eller from. Vi kan lese i 2. Sam.11,27 at: «Det David hadde gjort, var ondt i HERRENS øyne.» Det som går som en rød tråd igjennom fortellingene om David, er at han stolte på Gud. David tråkket feil mange ganger, men han visste hvor han skulle henvende seg med alle feiltrinnene sine. Gang på gang la han disse fram for Gud og ba om tilgivelse. I Salme 51 skriver David:

«Vær meg nådig Gud, i din kjærlighet, stryk ut mitt lovbrudd i din store barmhjertighet!

Vask meg ren for skyld, og rens meg for min synd!

For mine lovbrudd kjenner jeg, min synd står alltid for meg.

Mot deg alene har jeg syndet, det som er ondt i dine øyne, har jeg gjort.»

Lenger ut i salmen skriver David: «Gud, skap i meg et rent hjerte, gi meg en ny og stødig ånd!»

David viser gjennom salmen sin hvor vi alle kan få gå når vi har såret andre, eller gjort skade på oss selv, bommet på målet og gjort noe som vi ikke skulle ha gjort.

Kong David # 6. I 1. Sam. 31, beskrives det harde kamper mellom filisterne og Israel. Israelittene var på flukt, med filisterne like i hælene. Filisterne drepte sønnene til Saul, og Jonatan omkom også i kampene. Saul var hardt presset, og skjønte at filisterne var i ferd med å vinne slaget. Han styrtet da seg selv mot sverdet sitt, og tok sitt eget liv.

Da David fikk vite at Saul og Jonatan var døde, holdt han sørgehøytid. Han fastet og gråt. Han laget en «lik-klage», og jeg gjengir deler av denne her:

«Saul og Jonatan, elsket og avholdt i live, døden skilte dem ikke.

Raskere var de enn ørner, sterkere var de enn løver.

Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere vakkert i purpur og smykket deres klær med gull.

At krigere måtte falle i kamp!

Jonatan ligger drept på dine høyder. Jeg sørger over deg, Jonatan, min bror!

Du var meg inderlig kjær. For meg var din kjærlighet mer underfull enn kvinners kjærlighet.»

Etter hvert er det David, som i en alder av tretti år, blir konge over Israel. Han regjerte i førti år. David erobret Jerusalem, og vant over filisterne. Han utvidet landet sine grenser, og la under seg flere av nabolandene. David fikk også fraktet paktkisten, som Moses og israelittene laget i ørkenen, til Jerusalem.  Det står i 2. Sam. 7: «Herren bodde nå i huset sitt, og HERREN hadde gitt ham fred for aller fiendene rundt omkring.»

Kong David # 5. Saul hadde en sønn som het Jonatan. I 1. Sam. 18, 1 kan vi lese at Jonatan ble nært knyttet til David, og fikk han kjær. Det står: «Jonatan sluttet en pakt med David fordi han hadde fått han like kjær som sitt eget liv.» David og Jonatan hadde derfor denne vennskapspakten.

Jonatan fikk kjennskap til faren sine planer om å drepe David, og ønsket å beskytte han. I 1. Sam. 20, 41 tar David avskjed med Jonatan, og vi forstår av teksten at de har en svært nær relasjon. Vi kan lese: «Da gutten var gått, kom David fram fra sørsiden av steinen. Han kastet seg til jorden: tre ganger bøyde han seg. Så kysset de hverandre og gråt begge to. David storgråt.» David måtte flykte for å berge livet sitt fra Saul sitt brennende sinne, og ønske om å drepe han.

David skrev Salme 59, da Saul sendte folk som skulle vokte på huset for å drepe han:

«Gud, fri meg fra fiender, vern meg mot dem som reiser seg mot meg!

Fri meg fra dem som gjør urett, frels meg fra drapsmenn!

Nå ligger de og lurer på meg. De sterke kaster seg over meg, men jeg har ikke forbrutt meg eller syndet, HERRE. Jeg er uten skyld, men de løper fram og stiller opp til strid.

Våkn opp, kom til meg og se! Gud, HERRE Sebaot, du er Israels Gud.

Våkn opp og hold regnskap med alle folk, være ikke nådig mot dem som farer med urett og svik!»

David viser gjennom salmene at han kom til Gud med alt. Han takket og sang, gråt og beskrev frykt, ba om visdom og ledelse, ropte i fortvilelse og ba på sine knær om tilgivelse. Det sier mye om David, og det sier også mye om at vi alle har en Gud som vi kan komme til med alt som livene våre rommer.

Kong David # 4. Vi befinner oss altså i Ela-dalen, og David har sagt at han vil gå til kamp mot Goliat. I 17,37 kan vi lese: «Da sa Saul til David: «Gå, måtte Herren være med deg!» Saul lot David få sine egne klær, satte en bronsehjelm på hodet hans og iførte han en brynje. David bandt Sauls sverd utenpå klærne og forsøkte å gå, men forgjeves. For han hadde aldri prøvd det før.» Det ender med at David tar av seg krigsutstyret, tar med seg staven sin og velger seg ut fem glatte steiner fra elveleiet som han putter i gjetervesken sin. Slyngen sin har han i hånden. Så går han mot Goliat, som håner han: «Kom hit til meg, så skal jeg gi kjøttet ditt til fuglene under himmelen og dyrene på marken.» David svarte: «Du kommer mot meg med sverd, spyd og sabel, men jeg kommer mot deg i navnet til HERREN over hærskarene, han som er Gud for Israels hær, han som du har hånt. I dag vil HERREN gi deg i min hånd. Jeg skal slå deg i hjel og hugge hodet av deg.»

Det ender med at David legger en av steinene i slyngen sin, og treffer Goliat i pannen. Steinen går så dypt inn i pannen hans, at Goliat stuper med ansiktet mot jorden. David tar så Goliat sitt eget sverd, og hugger av hodet hans.

Saul blir glad i David, og gjør han til hærfører. David drar ut i krigen, og har lykken med seg overalt. Hele folket beundrer han, også Sauls menn. Det står i 18,7 at kvinnene danset og sang: «Saul slo tusener, men David slo titusener.»  Da ble Saul brennende harm, og han forsøkte flere ganger å drepe David. Saul gir David sin tillatelse til å gifte seg med datteren hans Mikal. Dette gjorde han fordi han tenkte at «hun kan bli en snare for ham så han kommer i filisternes vold.»

Fortsettelse følger i morgen… Morgendagens tekst blir publisert på kvelden 🙂

Kong David # 3. I 1. Sam. 17, kan vi lese at det bygde seg opp til kamp mellom filisterne og israelittene i fjellområdet ved Ela-dalen. Saul ledet israelittene. Da trådte det fram en svær kar fra filisterne, som utfordret til tvekamp. Mannen het Goliat, og i fra 17,4 beskrives han på denne måten:

«Han var seks alen og et fingerspenn høy. På hodet hadde han en bronsehjelm, og han var kledd i en skjellbrynje på kroppen. Den veide fem tusen sjekel. På leggene hadde han bronseskinner, og på ryggen bar han er sabel av bronse. Skaftet på spydet hans var tykt som en vevbom, og spydspissen var av jern og veide seks hunder sjekel.»

Goliat ropte at de skulle velge ut en mann som kunne kjempe mot han. Dersom israelitten vant, skulle filisterne være slaver for israelittene. Israelittene ble svært redde og mistet motet. Dette varte i 40 dager. Morgen og kveld bød Goliat seg fram til kamp. David var blitt igjen hjemme i Betlehem, for å gjete småfeet til faren sin. En dag dro han ut til Ela-dalen etter ønske fra faren, for å se hvordan det gikk med brødrene som var en del av hæren. David hadde med brød og ost til dem. Israelittene snakket om Goliat, og sa: «Ser dere den mannen som kommer der? Han kommer for å håne Israel. Den som feller ham, vil kongen gi stor rikdom og sin datter med, og hans slekt skal være fritatt for skatt i Israel.»

Da sa David til Saul: «Ingen må miste motet! Din tjener skal gå og kjempe med denne filisteren.» Saul svarte: «Du kan ikke gå mot filisteren og kjempe med ham; du er jo bare unggutten, og han har vært kriger fra ungdommen av.» David ga seg ikke: «Din tjener har gjett småfeet for sin far. Kom det da en løve eller en bjørn og tok et fe fra flokken, sprang jeg etter den, slo den og rev feet ut av gapet på den. Og reiste den seg mot meg, grep jeg den i manken og slo den i hjel. Både løve og bjørn har din tjener felt, og det skal gå denne uomskårne filisteren som dem; for han har hånt den levende Guds hær.»

Det bygger seg opp til et spennende oppgjør mellom en svær kriger og en mye mindre gjetergutt. Fortsettelse følger i morgen.

Kong David # 2. I 1. Sam. 16, ber Herren Samuel om å dra til Betlehem for å finne en ny konge. Samuel var en betrodd profet for Herren. Herren sier i 16,7: «For mennesker ser på det som øynene ser, men HERREN ser på hjertet.» Herren hadde fortalt Samuel at det var en av sønnene til Isai som skulle bli den nye kongen. Sju av sønnene til Isai trer fram for Samuel, men Herren forteller Samuel at det ikke er noen av disse som skal bli den nye kongen. Det fantes en sønn til, som var ute og gjette småfeet. Dette var David, og det står om han at han var rødkinnet, hadde vakre øyne og et godt utseende. Vi kan lese i 16,12 at Herren sier til Samuel: «Reis deg og salv ham! For han er det.» Da tok Samuel hornet med olje og salvet David midt blant brødrene hans. Fra den dagen kom Herrens ånd over David, og var med han siden.

Men det var ingen enkel oppgave David hadde fått. Den tidligere kongen, Saul, hadde vendt seg bort fra Gud, syndet og brutt hans bud. Han skulle derfor ikke være konge mer. Men, Saul ville ikke gi fra seg makten. Saul var blitt syk. Slik sykdommen fremstilles i 1. Sam. virker det som om Saul ble plaget av psykisk sykdom og angst. Kanskje ble han psykotisk? Det står at en ond ånd skremte han. David ble ansatt hos Saul for å gi han lindring med sang og musikk. Saul gjorde også David til våpenbærer.

Vi fortsetter på historien om David i morgen… Ønsker deg en god torsdag! ❤