De neste dagene vil jeg skrive om De ti bud. Disse presenteres tidlig i Det gamle testamentet, og kan på mange måter oppleves aktuelle også i vår tid. Jeg syntes lenge det var vanskelig å forholde meg til mange av tekstene i Det gamle testamentet. Det har hjulpet å lese hele Bibelen, og kunne se de gamle tekstene i lys av det Jesus sier. Jesus sier blant annet at det er barmhjertighet han vil ha, og ikke offer. Han sier at hviledagen er til for oss. Og han løfter fram nestekjærlighet der Det gamle testamentet snakker om å gjengjelde øye for øye, og tann for tann. Da fariseerne spør Jesus om hvilket av De ti bud som er viktigst, svarer han i Matt 22, 36: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første budet. Men det andre er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. På disse to budene hviler hele loven og profetene.»
Da jeg begynte på Alphakurs på slutten av 90-tallet så jeg ikke på meg selv som kristen. Jeg var søkende, men opplevde ikke kristendommen som «levende». Etter en kurskveld kjente jeg på mye indre uro, og da jeg kom hjem gjorde jeg noe som en av kursdeltakerne hadde fortalt at hun selv gjorde noen ganger: Jeg hentet Bibelen ut av bokhylla, åpnet den på et tilfeldig sted og begynte å lese. Ordene jeg leste var teksten fra Matt. 22,36 som er beskrevet over. Mens jeg leste disse ordene, ble jeg fylt av en varm visshet og indre fred. Jeg opplevde det som at det var Gud selv som talte til meg. Hvordan dette kunne skje, er ikke så lett å forklare. Men, jeg tror at Den hellige ånd gjorde dette mulig. Jeg vil skrive mer om Den hellige ånd når vi kommer til pinsen. Nå får vi først ta fatt på De ti bud.