Det tiende budet lyder: «Du skal ikke begjære din nestes ektefelle, eller hans arbeidsfolk eller andre som hører til hos din neste.»
Det tiende budet kan være en forlengelse av det niende, bare at her er fokuset flyttet fra eiendom til mennesker. Sammenlikning er sentralt, også her. Det samme er misunnelse og unne andre det gode. Husk at vi aldri ser hele bildet når vil sammenlikner oss med andre. Jeg husker et par som ble sett på som vellykket. Kona i et vennepar sa til sin mann: «Jeg skulle ønske at du var mer som X, for han er alltid så oppmerksom mot kona si.» I etterkant kom det fram at den «oppmerksomme» ektefellen gjennom mange år, hadde vært voldelig og slem mot kona. Men, det var det ingen som visste, før ballongen sprakk.
Jeg har en venn som har spesialisert seg på samevitser. Han fortalte om de to samene som møttes på vidda. Begge leita etter «kjærringene» sine. «Hvordan ser kona di ut, da?» spurte den første samen. Den andre samen beskrev ei veldreid, flott og fager kone, og spurte tilbake: «Hvordan ser kjærringa di ut, da?» Den første samen svarte da: «Gløm kjærringa mi, vi leiter etter kjæringa di i stedet!»
«Gresset blir grønnest der du vanner mest», er brukt som et godt råd i parforhold. Hvor vanner du, og hvor vanner jeg? Å «vanne» kan være et uttrykk for hvor vi bruker vår tid og vår oppmerksomhet. Leiter vi etter vår egen ektefelle, eller leiter vi etter noen andre sin?
Moses fikk overrakt De ti bud fra Gud på Sinaifjellet for flere tusen år siden. De har tålt tidens tann, synes jeg. Budene var aktuelle for Guds folk som hadde flyktet fra fangenskap i Egypt og som vandret gjennom ørkenen. De er også aktuelle for oss i dag.
Hverdagsbønn, hverdagsfred og hverdagsglede. 