Month: March 2022

Nadine # 1. I 1990 flyttet jeg til Las Vegas for ett år. Jeg jobbet som aupair. Som barn og ungdom var jeg ei svært engasjert hestejente. Jeg hadde aldri råd til å ha egen hest, og gråt mange tårer når en av travhestene jeg passet skulle avlives. Jeg flyttet flere ganger, men fant alltid en stall hvor jeg kunne få hjelpe til, og også få ri på hestene.

Dyr har alltid vært en viktig del av livet mitt. Som aupair var en av oppgavene mine å passe hunden Fluffy. Fluffy og jeg ble svært gode venner, og det tok ikke mange dagene før han laget seg fast soveplass utenfor døren min.

Men, jeg savnet ridningen. Jeg fant ut at det lå en westernranch ute i ørkenen, en 15 minutters biltur fra der jeg bodde. Der var det hester, og man kunne bli med cowboyen Cutter ut på ridetur. Den første gangen jeg var der, havnet jeg på en tur med mange uerfarne ryttere. Det ble en skrittetur i meget rolig tempo. Cutter forsto at jeg kunne ri, og ga meg et godt tips. Hvis jeg kom på søndag morgen kl. 09, var det få som møtte opp, og man hadde større frihet. Dette ble min faste aktivitet og glede.

En annen som alltid møtte opp til samme tid, var Nadine. Nadine, Cutter og jeg galopperte mellom kaktuser og klapperslanger. Vi red med en hånd slik cowboyene gjør, og storkoste oss! Nadine var kristen, og avstandsforelsket i Cutter. En dag hadde hun med en Bibel til han. Nadine og jeg ble gode venner. Jeg så ikke på meg selv som kristen på denne tiden. Nadine var trygg og tydelig på sin tro. Hennes favorittbibelvers var fra Ordspr. 3,5 hvor Salomo skriver: «Stol på Herren av hele ditt hjerte, støtt deg ikke til din egen innsikt! Tenk på ham hvor du enn ferdes, så gjør han stiene dine jevne.»

De neste seks tekstene vil handle om Nadine. Det er en historie som er både vakker, trist, mektig og full av håp.

Her kommer tredje og siste vers av salmen «Navnet Jesus»:

«Midt i nattens mørke blinker, som et fyrlys Jesu navn.

Og hver hjemløs seiler vinker inn til frelsens trygge havn.

Og når solen mer ei skinner, Jesu-navnet det lyser enn.

Da den frelste skare synger høyt dets pris i himmelen.

Ref.: Navnet Jesus må jeg elske, det har satt min sjel i brann.

Ved det navnet fant jeg frelse, intet annet frelse kan.»

Et fyrlys sin funksjon er å vise vei i mørke og tåke. Ute på havet kan det være kraftig vind, med storm eller orkan i kastene. Farer truer. Det kan være skjær i sjøen som er vanskelige å se. Jesus ønsker å være et fyrlys i livene våre, midt i alt som skjer. Ingen er hjemløse, for Jesus ønsker å lede alle inn til sin trygge havn og omsorgsfulle favn. Når livet går mot slutten, bærer Jesu løfter oss. Han har åpnet veien til himmelen for alle. Det jordiske livet er bare starten. Det himmelske livet er for evig.

Vers nummer to av salmen «Navnet Jesus», lyder slik:

«Jesu navn, hvor skjønt det klinger, la det runge over jord.

Intet annet verden bringer håp og trøst som dette ord.

For det navn må hatet vike, for det navn må ondskap fly.

Ved det navn skal rettferds rike, skyte friske skudd på ny.»

Ref.: Navnet Jesus må jeg elske, det har satt min sjel i brann.

Ved det navnet fant jeg frelse, intet annet frelse kan.»

Tenk at det finnes et navn som bringer håp og trøst til verden. Og er det noe verden trenger, så er det nettopp dette. Verden er et uforutsigbart og utrygt sted. Mennesker kan oppleve mye vondt og smertefullt. Å vite at Jesus går sammen med oss i alt, og at Gud kan skape noe nytt ut av det som er vondt, kan gi oss håp og styrke.

Hva vil det si at hatet må vike for navnet til Jesus? Og at ondskap må fly? For meg henger dette sammen med at Jesus var i dødsriket og hentet ut nøklene. Han var villig til å sone for det vi mennesker ikke får til, og lage ei bro over den avstanden som var blitt mellom Gud og mennesker.

En av de vakreste salmene jeg vet, heter: «Navnet Jesus.» De tre neste dagene vil jeg dele de tre versene av salmen. Her kommer det første verset:

«Navnet Jesus blekner aldri, tæres ei av tidens tann.

Navnet Jesus, det er evig. Ingen det utslette kan.

Det har bud til unge, gamle, skyter stadig friske skudd.

Det har evnen til å samle, alle sjeler inn til Gud.

Ref.: Navnet Jesus må jeg elske, det har satt min sjel i brann.

Ved det navnet fant jeg frelse, intet annet frelse kan.»

Dette er en tekst man kan tenke litt på. Hva vil det si at navnet Jesus aldri blekner? Er Jesus like levende i vår tid, som han var da han sto opp igjen fra de døde i Jerusalem? Og hvordan påvirker dette våre liv i dag?

Jesu ord gjelder for mennesker, i alle aldre og med ulik bakgrunn. Det er stadig nye mennesker som begynner å tro på Jesus.

Visste du at Bibelen hvert år er verdens mest solgte bok? Navnet Jesus kan samle alle sjeler inn til Gud, står det i salmen. Paulus sier: «Slik alle kom under dommen ved Adam, skal alle komme under frelsen ved Kristus.» Salmen beskriver at navnet Jesus har satt min sjel i brann. Har du opplevd det noen gang, at du har bedt til Gud og blitt helt varm i brystet? Eller kjent på nytt håp og ny fremtidstro? Første vers avsluttes med at det kun er Jesus som kan frelse. Vi mennesker leiter etter mening og tilhørighet. Min erfaring er at da jeg begynte å be til Gud, føltes det som å komme hjem og finne fred.

Bergprekenen # 7. Jesus avslutter Bergprekenen med å si i Matt. 7,24: «Hver den som hører disse mine ord og gjør det de sier, ligner en klok mann som bygde huset sitt på fjell. Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Men det falt ikke, for det var bygd på fjell. Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør det de sier, ligner en uforstandig mann som bygde huset sitt på sand. Regner styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Da falt det, og fallet var stort.»  

Det er ikke så lett å vite hvor det er trygg grunn når man skal bygge hus. Jordskredet i Gjerdrum, natt til 30. desember 2020, ble et brutalt eksempel på dette. De som flyttet til området kunne støtte seg til rapporter som sa at til tross for at det var kvikkleire i grunnen, så var det trygt å bo der. Nå har man ikke alle svarene på hva som skjedde i skredulykken enda, og regjeringen har satt ned en ekspertgruppe som skal finne ut av dette.

Jesus sa allerede for 2000 år siden at det finnes forhold og elementer som kan ruske i grunnmuren vår, slik at den ikke står stødig. Han viste allerede i tekstene i Det nye testamentet til at værendringer kan være en utfordring som kan bokstavelig talt bevege grunnen. Jesus ønsker å hjelpe oss til å stå fjellstøtt i livets oppturer og nedturer. Han sier at den beste måten å gjøre dette på, er ved å både høre på det han sier, og la dette påvirke våre valg og handlinger.

Bergprekenen # 6. Jeg har flere ganger tidligere delt tekster hvor Jesus minner oss om at Gud ikke er opptatt av det ytre, men at han ser på hjertene våre og intensjonene våre. Jesus var gang på gang knallhard med fariseerne, fordi de var opptatt av det ytre. De ville se fromme ut, men hjertene deres var på avveie. I Matt. 6 står det: «Pass dere for å gjøre gode gjerninger for øynene på folk, for å bli sett av dem. Da får dere ingen lønn hos deres Far i himmelen. Når du gir en gave til de fattige, skal du ikke utbasunere det, slik hyklerne gjør i synagogene og på gatene for å bli æret av mennesker. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn. Når du gir en slik gave, skal ikke den venstre hånden vite hva den høyre gjør, for at det kan være en gave i det skjulte. Og din Far som ser i det skjulte, skal lønne deg.»

Om bønn sier Jesus: «Når dere ber, skal dere ikke gjøre som hyklerne. De liker å stå i synagogene og på gatehjørnene og be for å vise seg for folk. Men når du ber, skal du gå inn i rommet ditt og lukke døren og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far som ser i det skulte, skal lønne deg.»

Disse tekstene var rettet mot fariseerne. I møte med tekstene kan vi ta en test på våre egne motiver for å gjøre gode gjerninger, gi gaver og utøve kristen praksis. Samtidig kjenner jeg et behov for å si at det er viktig at vi kan dele gode erfaringer, la oss inspirere av andre og fortelle om viktige prosjekter. Når andre deler sine tanker om bønn, inspirerer det meg. Og at andre forteller om gode prosjekter kan gjøre at flere får være med på å støtte disse.

Hvis vi gjør gode gjerninger for å bli sett av andre, er motivene våre på avveie. Og hvis målet med bønnene våre er at andre skal bli imponert over hvor flinke vi er til å be, bør vi lese ordene i Matt. 6 en gang til. Men vi skal få være frimodige når det gjelder å jobbe for det gode, støtte gode prosjekter og be i og for ulike situasjoner.

Bergprekenen # 5. «Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt!» står det i Matt. 7. Jesus sier videre: «Etter dommen dere dømmer med, skal dere selv få dom, og i samme mål som dere selv måler opp med, skal det også måles opp til dere. Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? Eller hvordan kan du si til din bror: La meg ta flisen ut av øyet ditt, når det er en bjelke i ditt eget øye? Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av øyet til din bror.»

Jeg synes det er trist når kristne tar en enkelttekst fra Bibelen ut av sammenhengen, og bruker den negativt overfor andre. Donald Trump sine tilhengere gjorde dette med en tekst fra 2. Tes. 3,10, hvor det står: «Den som ikke vil arbeide, skal heller ikke spise.» De brukte denne teksten som et argument for å bygge ned velferdsordninger, og la være å hjelpe sårbare mennesker. Homofile og lesbiske har fått lide mye under noe av det samme. Jesus sa aldri noe om at det var galt å elske en av samme kjønn. Men, han var tydelig på at vi skal være trofaste mot den vi lever sammen med.

Det Jesus er veldig tydelig på i Bergprekenen, er hvordan vi oppfører oss mot hverandre, og hva han tenker om sinne. I Matt. 5,22 sier han: «Den som blir sint på sin bror, skal være skyldig for domstolen, og den som sier til sin bror: Din idiot!, skal være skyldig for Det høye råd, og den som sier: Din ugudelige narr!, skal være skyldig til helvetes ild.»

Hvem av oss blir ikke sinte på andre sin uvettige bilkjøring, irriterer oss over andre sin væremåte eller sier sårende ord?

Dette er viktige ord til deg og meg, som minner oss på at hvis vi vil lete etter feil, så er det mest nyttig å legge bort lupen og heller finne fram et speil.

Bergprekenen # 4. På sitt aller mest radikale, er Jesus vanskelig å forstå, og umulig å etterleve for de fleste av oss. En mann spør Jesus hva han skal gjøre for å få evig liv. Jesus svarer i Matt. 19,21: «Vil du være helhjertet, gå da bort og selg alt det du eier, og gi det til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!» Frans av Assisi er en av dem som tok denne teksten bokstavelig, og gjorde akkurat det. Han var en rik kjøpmannssønn, som tok et oppgjør med livet i sus og dus. Han kledde seg naken på kirketrappen i Assisi, og sa at han ville gifte seg med Fru Fattigdom. Resten av livet brukte han til å følge Jesus. Vår tids pave Frans, har tatt navnet til Frans av Assisi. Frans av Assisi har satt store og gode spor i historien.

Bergprekenen inneholder også flere uttalelser fra Jesus, som kan gi oss bakoversveis. En av disiplene ba om å få dra hjem og begrave sin far. Jesus svarer brutalt, etter min mening i Matt. 8,22: «Følg du meg, og la de døde begrave sine døde.»

Jesus omtalte også ekteskap og skilsmisse. I Matt. 5,27 sier han: «Dere har hørt det er sagt: du skal ikke bryte ekteskapet. Men, jeg sier dere: Den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte. Om ditt høyre øye lokker deg til fall, så riv det ut og kast det fra deg! For det er bedre for deg å miste èn kroppsdel enn at hele kroppen blir kastet i helvete.»

Igjen oppleves det viktig å minne om at tekstene i Bergprekenen viser gullstandarden, slik det kunne vært i en ideell verden. Vi lever ikke i en ideell verden. Det som er umulig for mennesker er mulig for Gud. Jesus kom til verden for å lede oss og frelse oss, midt i alle våre utfordringer og alt vi ikke får til. Ordene til Jesus er radikale. Han kom fra en himmel uten fattigdom, uten død og uten sjalusi og utroskap. Han ønsker å hjelpe oss til et liv med mindre smerte og færre komplikasjoner. Han ber oss om å ta vare på hverandre, og hjelpe dem som faller utenfor. Og begjære den vi lever sammen med.

Bergprekenen # 3. Jesus sier videre i Bergprekenen at vi er jordens salt og verdens lys. I Matt. 5,16 sier han: «Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!»

Saltet har flere funksjoner. To av de er å sette smak, og å forhindre forråtnelse. Hvordan kan dette overføres til våre liv? Hvordan kan vi være med på å sette god smak på omgivelsene der vi ferdes? Og hvordan kan vi være med på å unngå forråtnelse? Ordene vi bruker har enormt mye å si. Hvordan snakker vi om hverandre? Og hvordan reagerer vi dersom andre baksnakker noen som ikke er til stede? Ord som blir sagt, eller ikke blir sagt, preger familier og arbeidsplasser, og skaper gode eller dårlige miljøer.

Lyset gjør at vi kan se, og viser vei. Det er alltid litt uvant og mektig når strømmen går, og vi plutselig befinner oss i stummende mørke. Vi ser ingen ting! Til og med hos naboen er det putt mørkt. Når man så får famlet seg fram til fyrstikkene eller lommelykta, utgjør det en stor forskjell å få tent den ene lyset. Det gjør at vi kan orientere oss, se hverandre og bevege oss. Jeg delte de kloke ordene til poeten Amanda Gorman i en av januartekstene. Hun har skrevet diktet The hill we climb, som avsluttes slik: «There is always light, as long as we are brave enough to see it, as long as we are brave enough to be it.» Jesus oppfordrer oss til å både se dette lyset, men også være dette lyset i livene våre.

Bergprekenen # 2. For tre år siden, var mannen min og jeg i Dublin sammen med to gode venner. Vi opplevde bylivet, Guinnessbryggeriet, bussguiding og besøkte ulike kirker til fots. En dag reiste vi også til Glendalough, for å gå i St. Kevin sine fotspor i fjellene ved vakre Glendalough Upper Lake. Vi var blitt enige om å få med oss en dose pilegrimsvandring, midt i alt det hektiske. Jeg hadde fått i oppgave å forberede noen tekster, og hadde skrevet ut alle tekstene til Bergprekenen. Det er alltid interessant å høre hvordan andre opplever og tolker tekster. Det gir meg nye tanker, og er noe jeg setter stor pris på! Vi fikk oss en fin gåtur i vakker natur. Deler av turen gikk vi i stillhet. Etterpå delte vi tanker og refleksjoner rundt tekstene vi hadde lest. Bergprekenen starter slik i Matt., 5:

«Salige er de som er fattige i ånden, for himmelriket det deres.

Salige er de som sørger, for de skal trøstes.

Salige er de ydmyke, for de skal arve jorden.

Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes.

Salige er de barmhjertige, for de skal få barmhjertighet.

Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.

Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn.

Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres.»

Det står lenger ut i Matteusevangeliet at folket var slått av undring over Jesus sine ord, fordi han lært dem med myndighet og ikke slik som de skriftlærde.

Hvilke tanker dukker opp hos deg, når du leser disse ordene? Kjenner du noen som du kan dele disse tankene med?