Month: January 2022

Morgenrøden # 1. Da eldstemann Emil ble født, ble det oppdaget en kul på magen hans. Legene kunne ikke forklare kulen, for den lå atypisk til. Emil ble derfor henvist til videre utredning og operasjon på Rikshospitalet. Som nybakt mamma var jeg redd og bekymret. En morgen våknet jeg tidlig på barselavdelingen, og sto ved vinduet og kikket ut da det første lyset farget byen rosa. Og det skjedde noe annet «rart.»  Det kjentes ut som en jeg ble gylden på innsiden, også. Jeg ble fylt av en varme, fred og trygghet. Jeg så ikke på meg selv som kristen da dette skjedde. Men jeg tok erfaringen med meg som en skatt og en opplevelse av storhet og kjærlighet. Emil ble operert på Rikshospitalet da han var 2 ½ måned. Kulen viste seg å være et brokk, så det ble en enklere operasjon enn hva vi hadde fryktet. Jeg kjente på stor glede og takknemlighet. I 2.Kor. 9,15 står det: «Gud være takk for sin usigelige gave!»

Hva skjer med oss når vi minner oss selv på alt som er godt i livet vårt, og kjenner på takknemlighet. Gir det mer glede og mindre mismot?

For et par år siden kom den lokale presten vår med en utfordring. Han utfordret oss til å hver dag lete etter noe som vi kunne takke for, skrive det ned på en lapp og samle lappene i et glass eller en boks. Jeg tok utfordringen, og oppdaget at dette gjorde noe med fokuset mitt. Jeg tenkte i større grad over hverdagssituasjoner som det er lett å ta for gitt. Så jeg sender frimodig utfordringen videre ❤

Morgenrøde + glassengel fra Kirkens bymisjon + fullmåne

Hans Børli har skrevet diktet Å ta bolig i seg selv:

«Ett er nødvendig – her i denne vår vanskelige verden av husville og heimløse: Å ta bolig i seg selv. Gå inn i mørket og pusse sotet av lampen. Slik at menneskene på veiene kan skimte lys i dine bebodde øyne.»

I Matt, 6, 22 står det: «Øyet er kroppens lampe. Om øyet ditt er klart, er det fordi kroppen er fylt av lys. Men, om øyet ditt er sykt, er det fordi kroppen er fylt av mørke.»

Jesus sier videre at hva vi fylles av, henger sammen med hvor vi søker påfyll. Søker vi det gode, eller lar vi oss påvirke av det som bryter ned? I Ordspr. 3,5, står det: «Vend deg bort fra det onde! Det blir til helse for kroppen, en styrkedrikk for marg og bein.» Hvordan kan vi vite hva som bryter ned? I Luk. 7,20 beskriver Jesus hva det destruktive fører til: onde tanker, hor, tyveri, mord, ekteskapsbrudd, grådighet, ondskap, svik, utskeielser, misunnelige øyne, spott, hovmod og vettløshet. Jesus sier at det er dette som gjør oss urene, ikke hva vi spiser eller om vi følger religiøse ritualer.

I Galaterne 5,22 beskriver Paulus hva som er fruktene dersom vi søker påfyll av det gode: «Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse.» Selv merker jeg at det å velge hvor jeg søker påfyll er en kontinuerlig prosess, hvor jeg lykkes i større og mindre grad. Jeg ønsker å pusse sotet av lampen og ha lys i bebodde øyne. Gud vet hvor lett det er for oss å trå feil. Han går sammen med oss, leder oss og gir oss ei hånd når vi snubler. Han vil gjerne gi oss en ny start.

20. januar 2021 ble Joe Biden innsatt som USA sin 46. president. Den unge poeten Amanda Gorman gjorde et stort inntrykk på mange av oss, da hun leste sitt eget dikt: The hill we climb. Hun avsluttet med følgende ord: «There is always light, as long as we are brave enough to see it, as long as we are brave enough to be it.» Hvordan kan vi finne mot til å se og være dette lyset? I Bibelen står det i Matt. 5,14: «Dere er verdens lys!» Videre gjengir Matteus Jesus som sier at dette innebærer å gjøre gode gjerninger. Ellers som jeg siterte fra Bergprekenen i går at Jesus sa at vi skal gjøre mot andre som vi vil at andre skal gjøre mot oss.

Hvordan kan vi innlede det nye året med å gjøre mer av det som er godt? Kan vi i større grad lytte i stedet for å gå i selvforsvar? Bremse tempoet for å være mer til stede? Se oss rundt i nabolaget, om det er noen som kunne trenge litt hjelp? Ta en telefon til noen man ikke har snakket med på lenge? Slippe noen foran i køen på butikken eller trafikken? Smile og si hei? Gjøre bevisste verdivalg når det gjelder å stemme på politiske partier? Hvilke partier mener du jobber for gode verdier?

Jesus sier i Joh. 8,12: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.»

Jesus viste med sitt liv og det han sa, en måte å leve på som kan gi visdom og hjelpe oss å gjøre gode valg i livene våre. Det er lett å «gå seg bort», gjøre valg man angrer på, si ting man ikke skulle sagt og brenne broer som man i etterkant skulle ønske at var der.

I Salme 119,105 står det: «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti.» Hvordan kan vi finne denne lykten og dette lyset? Mitt beste råd er å sørge for å bli «utsatt» for ord fra Bibelen. Ved å lese Bibelen, lytte til andakter eller kristne sanger, gå på gudstjeneste, abonnere på ei kristen avis eller søke opp kristne podkaster. På denne måten kan vi bli kjent med Jesu ord, og bruke disse aktivt i eget liv.

I Matt. 5-7 står Bergprekenen, som kanskje er Jesus sin viktigste tale. Her kommer visdom og gode livsråd som perler på en snor. Noen eksempler: «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem.» «La et ja være et ja, og et nei være et nei.» «Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere.» «Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes.» «Elsk deres fiender, velsign dem for forbanner dere og gjør godt mot dem som hater dere.»

Jeg vil komme tilbake til Bergprekenen i slutten av mars. Den er verdt å kikke nærmere på.

De neste tekstene vil handle om lys. Når nettene blir lange og kulda setter inn, er det lett å kjenne på et savn etter de lange og lyse sommerkveldene. Det er en overgang å venne seg til at det blir mørkt tidlig på ettermiddagen og at gradestokken kryper til minusgrader. Men så en kald morgen er jeg tidlig oppe, og legger merke til vinterlyset. Eller morgenrøden. Det første rosa lyset som omslutter en fjelltopp eller åskam, og så tenker jeg at vinteren har sine gylne stunder den, og. Eller blåtimen, den helt spesielle blåfargen som farger himmelen før natten senker seg igjen. For ikke å snakke om når det er fullmåne, og man kan kle seg godt og ta en tur ut, uten noe kunstig lys. Hvordan fullmånen gjør at trærne kaster skygger. Eller nordlyset. Mennesker krysser kontinenter, for å oppleve dette helt spesielle, dansende, grønne lyset.

I Salme 8 står det: «Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre, månen og stjernene som du har satt der, hva er da et menneske – at du husker på det, et menneskebarn – at du tar deg av det?»

Midt i alt det store er ingen av oss for små for Gud. Han har skapt oss, ser og elsker hver og en av oss.

I 1.Mos. 28,16 er det Jakob sin tur til å møte en engel i en drøm. Jakob var på reise og sov ute i naturen med en stein som pute. Han våknet, og sa: «Sannelig, Herren er på dette stedet og jeg visste det ikke.» Det kan være lett å glemme dette, at Gud er overalt. Kong David skildrer dette vakkert i salme 139:

«Hvor kunne jeg gå fra din pust, hvor kunne jeg flykte fra ditt ansikt? Stiger jeg opp til himmelen er du der. Legger jeg meg i dødsriket er du der. Tar jeg soloppgangens vinger og slår meg ned der havet ender, da fører din hånd meg også der, din høyre hånd holder meg fast. Jeg kan si: La mørket skjule meg, og lyset omkring meg bli natt. Men, mørket er ikke mørkt for deg, natten er lys som dagen, mørket er som lyset.»

Oppleves Gud som langt borte? Bibelen beskriver at bønn er kommunikasjonslinjen til Gud. Vi kan snakke med han om hva som helst, hvor som helst. Min erfaring er at da jeg turte å begynne å be, så opplevde jeg Guds nærhet på en ny måte.

I 1. Mosebok fortelles historien om Hagar, som var slavekvinne hos Sara og Abraham. Sara og Abraham hadde lenge ønsket å bli foreldre, men Sara ble ikke gravid. Sara ba da Abraham om å gjøre Hagar til sin medhustru og lage barn med henne. Men, det Sara ikke hadde forutsett, var at relasjonen til Hagar ble svært vanskelig da Hagar ble gravid. Sara følte seg både krenket og sett ned på. Hun ydmyket derfor Hagar, noe som gjorde at Hagar rømte ut i ørkenen. Ved en vannkilde i ørkenen møtte Hagar på en av Guds engler. Engelen sa noen ord til henne som gjorde at hun klarte å vende tilbake og leve videre, til tross for vanskelige relasjoner.

I 1.Mos. 16,13 sier Hagar: «Du er en Gud som ser meg.»

Og opp igjennom historien er det mange som har gjort den samme erfaringen; vi har en Gud som ser oss, og som møter oss der vi er. Om det er ved en vannkilde i ørkenen eller midt i våre hverdager. Når vi har tatt gode valg, og når vi har rotet det til.

Det er mange eksempler i Bibelen på at mennesker får råd fra Gud, både når de er våkne og når de sover. En dag sto jeg på kjøkkenet og laget middag. Plutselig fikk jeg en indre overbevisning om at «når du blir spurt om å være med på dette prosjektet/arrangementet, er det lurt å takke nei.» Det var ikke noen tydelig stemme eller «skrift på veggen», jeg bare tenkte denne tanken. Litt rart egentlig, for det virket ikke særlig sannsynlig at jeg skulle få en slik forespørsel som jeg tenkte på. Så jeg smilte litt for meg selv, og glemte det. Noen uker seinere fikk jeg en telefon med en helt konkret forespørsel om å være med på akkurat det jeg hadde tenkt på. Jeg takket høflig nei. Da jeg i etterkant kunne se hva prosjektet gikk ut på, forsto jeg at informasjonen jeg hadde fått i forespørselen var mangelfull og at prosjektet på mange måter var på kollisjonskurs med mine verdier og hva jeg står for. Jeg tenkte med takknemlighet tilbake til hendelsen på kjøkkenet, og den indre overbevisningen.

I forbindelse med Jesu fødsel hadde mange mennesker viktige drømmer som ledet valgene de tok videre. Disse valgene fikk en avgjørende betydning for historien. Jeg vil komme tilbake til noen av disse i desember, men vil dele litt fra historien om de tre vise menn her. De hadde vært innom kong Herodes på tur til Betlehem, og fortalt at de skulle besøke den nye kongen som var født. Kong Herodes så på Jesus som en utfordrer og konkurrent, og ønsket å drepe han. Han ba de tre vise menn om å komme innom han på tur tilbake, for å fortelle om de hadde funnet Jesus. Videre står det i Matt. 2,12: «Men i en drøm ble de varslet om at de ikke måtte vende tilbake til Herodes, og de tok en annen vei hjem til sitt land.»

Har du opplevd drømmer, som påvirket valg du har tatt? Eller en form for indre overbevisning eller ledelse, som har ført noe godt med seg?

Hva vil det si å være kristen? I en av bøkene hvor Unni Lindell har samlet morsomme uttalelser fra barn, er det en av ungene som sier: «De kristne er de som går frivillig i kirka.» Jeg ser for meg både hvordan jeg selv opplevde det å være i kirka som barn, og hvordan egne barn har opplevd en del gudstjenester. Man må sitte stille, det er mange og noen ganger vanskelige ord, det tar lang tid og kan oppleves fjernt fra egen hverdag. Så hvorfor går mange av oss frivillig i kirka? For meg handler det om fellesskapet med de andre og at jeg lærer om Gud og Jesus der. Å være kristen er for meg å ønske og høre til hos Gud og Jesus. Prest Runar har lært både barn, konfirmanter og voksne å tegne oss selv med korsets tegn og si: «Hører Jesus til.» Dette kan du og jeg gjøre hvor som helst og når som helst. I Bibelen står det at vi mennesker er skapt i Guds bilde, og at han elsker hver og en av oss. Ikke bare når vi får til ting, men ikke minst når vi ikke fikser livet. I Luk. 15,4 sier Jesus: «Dersom en av dere eier hundre sauer og mister èn av dem, lar han ikke da de nittini være igjen ute i ødemarken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den? Og når han har funnet den, blir han glad og legger den på skuldrene sine. Straks han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen den sauen som var kommet bort. Jeg sier dere: På samme måte blir det større glede i himmelen over èn synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.»

Jeg kan ikke tenke meg noe bedre sted å høre til.

I 1. Mos. 32,26 kjemper Jakob fysisk med Gud. Hofta hans går ut av ledd, og dette gir stor smerte. Jakob kjemper videre midt i smerten. Han roper til Gud: «Jeg slipper deg ikke før du velsigner meg!»

Har du selv opplevd å kjempe med Gud midt i smertefulle situasjoner? Har du opplevd å rope til Gud: «Hvor er du?» «Hvorfor griper du ikke inn nå?» «Hvorfor lar du så mye vondt skje?» For noen år siden sto jeg i en situasjon som hadde gitt mange bekymringer over lang tid. Jeg opplevde det som at Gud var langt borte i det som skjedde, og syntes at dette ble en ekstra belastning. Ei natt lå jeg våken av alle bekymringene, og i fortvilelse la jeg meg ned på kne og ba til Gud. Jeg satt ord på alle tankene mine, helt usminket. Jeg følte meg litt som Jakob, som klamret meg til Gud, kjempet med Gud og ba om velsignelse. Det som skjedde var at jeg fikk en indre visshet om at Gud er med meg, også i dette. Jeg fikk en indre visshet om at jeg aldri vil slippe taket i Gud og at han aldri slipper taket i meg. I glede og sorg vil jeg leve med han og kjempe med han. Når jeg må vente i vanskelige situasjoner, vil jeg fortsette å be og takke for at Gud er der.

Når opplever du at Gud er nær? Når oppleves han langt borte?

Forside og bakside til boka “365 – en tekst for hver dag i et helt år.”