30. januar.

Hvilke kamper er det verdt å ta? Sinnsrobønnen lyder slik: «Gud, gi meg sinnsro til å akseptere de ting jeg ikke kan forandre, mot til å forandre de ting jeg kan og visdom til å se forskjellen.»

Hva kan du endre i livet ditt? Hva får du ikke gjort noe med? Det kan være vanskelig å se forskjellen. Det er sagt at: «Om du feier noe under teppet, så blir det ikke borte. Men, du blir borte.» Noen oppgjør og forandringer er nødvendige å ta, for å kunne rette ryggen og ta eierskap til sin egen historie. Slike historier blir gjerne svært personlige, og kan være vanskelig å snakke om. Forfattere som Vigdis Hiort og Karl Ove Knausgård har delt svært intime opplevelser fra eget liv i bokform. For mange av oss kan det å skulle dele slike ting med mange andre, oppleves som å utlevere menneskene i livet vårt. For min del ønsker jeg å holde budet: «Du skal hedre din far og din mor». Men, det betyr ikke at alt en far og mor har gjort er riktig. Det kan godt være at de har gjort så godt de har kunnet ut ifra tiden de levde i, hvordan de var skrudd sammen og innsikten de hadde. Samtidig kan det være ting man trenger å ta opp og grenser man trenger å sette. Man skal ikke finne seg i alt. Det å hedre sin far og sin mor, kan også være å stille de til ansvar. Da får foreldre en mulighet til ny forståelse, og kan kanskje også vokse som mennesker? Dette kan føre til at relasjonen over tid, blir bedre.

Jeg kjenner mennesker som har hatt behov for å ta opp noe med en person som ikke lenger er iblant oss, eller hvor det å skulle ta en slik samtale ikke lar seg gjøre. Noen har funnet det nyttig å skrive ned tankene, gjerne som et brev. Andre har sett for seg at de har personen sittende foran seg, og sagt det de trengte å si høyt.

Det vi ikke får gjort noe med, kan vi gi til Gud. Jesus sier: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.» Om starten er blitt aldri så kronglete, så er noe av det beste Gud vet å skape noe nytt. Det står i Klagesangene 3,22: «Herren er nådig, vi går ikke til grunne. Hans barmhjertighet tar ikke slutt, den er ny hver morgen.»